Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
«Du skal elske din neste som deg selv», lærte vi på søndagskolen. En interessant tanke, som implisitt avstedkommer viktigheten av nettopp også å elske seg selv. Ellers blir det ikke mye futt i nestekjærligheten heller. For blir vi så ideelle i vår oppofrelse for andre at vi glemmer våre egne behov, ligger det i sakens natur at vi hopper bukk over summen av all erfaring. Og da kan det kjapt ende mye dårligere enn nødvendig. For ingen får respekt for en prinsippløs giver som gir og gir, men ikke ser at gjensidighet er den viktigste forutsetningen for vellykkethet. Å gi og ta må derfor alltid være regel nummer en.
Flate på rygg
Men dessverre har vi altså havnet nettopp her. Hvor vi tror at bare vi legger oss flate på rygg for alle og enhver, så vil også omgivelsene se på oss som noe det er verdifullt å strekke seg etter. Dette er et filosofisk lappverk som ikke engang virker i dyreriket. Det er rett og slett ikke slik vi er bygget. For vi fødes riktignok som originaler, men vi dør som kopier. Og en vellykket kultur tar følgelig til seg kvintessensen av slike tusenårige erfaringer. Da slipper vi å gå på trynet i eninga.
Fordriver tiden
En materielt neddopet vestlig befolkning er imidlertid ikke lenger på lag med de moralske naturlovene, som danner grunnlaget for menneskehetens felles psykologiske grunnmur. De har nok med å fordrive tiden, og skjønner ikke at det er tiden som fordriver dem. Eksempelvis snikker og snakker man om demokratiets fortreffeligheter. Svakhetene er vi lite villige til å belyse. Men det er jo klinkende klart at det også implisitt er vår demokratiske rett å ville avvikle nettopp demokratiet.
Ny moral
Politikerne har eksempelvis kun et moralsk krav på seg for å fortelle sannheten om sine politiske hensikter før valgene. Ikke et juridisk, bindende krav. Definisjonen på moral regnes som de normene, verdiene og holdningene som avgjør hva som regnes som rett og galt, eller godt og dårlig. Derfor ser vi nå økende angrep på folkelige rettsoppfatninger. For eliten spiller det liten rolle om de hopper bukk over det de gikk til valg på. Bare de kom til makten. Dette forklarer de enkelt som ny moral, og skjeller ut tusenårig etikk som moralisme – noe skjendig og utdatert. Til syvende og sist betyr dette at det rett og slett ikke lenger er mulig å feste lit til valgløfter. Det hele er blitt et totalt narrespill. «Arbeiderlederne» er bløffmakere som i stedet selv er bedriftseiere og multimillionærer. Bukken passer bokstavelig talt havresekken.
Folket låst
Og nettopp her ligger kimen til demokratiets kollaps. For hva om eliten ETTER valgene endrer sine standpunkt og genererer helt andre ståsteder enn de gikk til valg på? Ja endrer sine moralske mål. Da sitter folket mjølstappa tilbake og kan knurre hjelpeløst så mye de vil. Grunnlovsfedrene hadde ikke tenkt på løgn og bedrag da de gikk for demokratiet som styreform. De tenkte heller ikke på verdien av oppløsningsrett. Da kunne folket krevd nyvalg. Snur imidlertid et parti nå tvert om etter valget, så er folket låst for fire år.
Alle mulige triks
Alle mulige triks legitimeres. En bilist som ikke ville betale daglige bomavgifter i flere hundrekronersklassen, kjørte i stedet gratis de ulovlige privatveiene som ofte går rundt. «Kun kjøring til eiendommene tillatt» står det. Det løste han med å ha med seg noen egentrykte brosjyrer i bilen som han stakk innom en av postkassene med. Lovlig ærend må vite. Som i alle sosialistiske land der lovene florerer, står befolkningene klare med de mest sinnrike mottrekk. Som igjen skaper ytterligere lover.
Rendyrket umoral
Når lederne skjønner at en kultur nærmer seg endeholdeplass, spiller det mindre og mindre rolle med både folk og etterkommere. Da blir devisen å karre til seg mest mulig, så lenge det hangler og går. Og slik ender det alltid når nedarvet moralsk og etisk tankegods byttes ut med «ny, moderne moral». Noe som i virkeligheten er gammeldags, rendyrket umoral.
En gammel historie
Det hele glattes over med tåketale og nye begreper og ord som man tømmer ut over folket. Mens man strammer inn på alle områder. Samtidig som frykt spres ved stadig nye straffelover og antidemokratiske forordninger. En virksom tukt som gjør at folk tier og blir opptatte av å klare seg selv fra dag til dag. Det er en gammel historie dette her. Nå sofistikert til perfeksjon, der all tidligere demokratisk kritikk til sist blir straffbar «hatprat».
Gir seg aldri
Det virker altså åpenbart at hele menneskehetens historie er en gjentagende serie av maktsyke diktatorspirer som ikke «parkerer skoa» før de har lagt under seg så mye av omverdenen som det er mulig å presse inn i et liv på 70-80 år. Det må ligge noe i genene til et mindretall som ikke ser annen utvei for å nå sine mål enn tvang. Reelt demokrati er for disse bare en irriterende fartsdump.
Er du imot er du en gal hater
Det blir forsøkt fra globalarkitektenes side å omtale kritikerne som konspirative personer med psykiske svekkelser. Det er jo ikke lett å avfeie disse «deplorables» som faktisk siterer elitens jevnlige uttalelser og deres «slip of the tongues», når det blant annet er fanget på film. Men blir det for vrient å omtale oppegående entiteter som psykotiske, tar man bare ett trinn ned og anklager motstandernes tale som hatprat, rasisme, onde veiledere og andre tomme, negative omtaler uten substansielt innhold. På samme nivå som vi som barn kunne omtale medelever som «dummenikken».
Kort vei til hengemyra
Fascistoide, samfunnsmessige utviklingstrekk blir alltid søkt bagatellisert av regissørene. Og vips risikerer man å havne i den samme hengemyra som eksempelvis europeerne erfarte i mellomkrigstiden. Da all motstand sakte men sikkert forstummet og banet veien for nazistenes og fascistenes grusomheter i de «nasjonalsosialistiske arbeiderpartiene». Eller for den saks skyld utviklingen i Sør-Amerika på 60-tallet, eller dagens Kina og Nord-Korea. Problemet er jo at store deler av venstresiden liker diktatur. De kaller det alltid «proletariatets diktatur». Men proletarene er der alltid like undertrykket som i religiøse diktaturer. Makt for enhver pris synes å være devisen.
Hold deg våken!
Det gjelder derfor å holde seg våken og straks ringe i alarmbjellene når man ser de samme utviklingstrekkene -parallelt med jevnlige, uomtvistelige utsagn fra Davos – der «sosialistiske» statsledere og deres milliardærvenner utbasunerer maktvyer som virkelig burde bekymre flertallet av jordens befolkning. For en ting er sikkert. Det hele ender alltid til slutt i konsentrasjonsleire og tortur når uenighet med de styrende blir til «hatprat».
Husk – det er for seint å snyte seg når nesa er borte…
