MAGAs fall

Av Wyatt Peterson, publisert i The UnzReview

Oversatt av Væringen med tillatelse. Mer av Vaeringen på UF.

Det var bare et spørsmål om tid før selv de mest standhaftige MAGA-lojalister ville innse at Trumps idé om America First i virkeligheten betydde Israel First, og at ytringsfrihet på GOP-plantasjen er begrenset til en strengt avgrenset innhegning nøye overvåket av de jødiske oligarkene.

«Fakta bryr seg ikke om følelsene dine!» – virkelig? Hvem har mer skjøre følelser enn de hysteriske jødiske “konservative” som Floridas kongressmann Randy Fine eller programlederne Mark Levin, Josh Hammer og Ben Shapiro?

Alle disse personene øser lovord over Benjamin Netanyahu for hans folkemord på to millioner palestinere, samtidig som de sverter Tucker Carlsons rykte for intet annet enn å ha våget å føre en samtale med en populær podkastvert uten først å konsultere Sanhedrin.

På dette punktet kan selv en apolitisk enkeltsjel oppfatte det grunnleggende prinsippet som motiverte Trump-administrasjonen:
«Er det godt for Israel?»

Om dette så innebærer bombing av Iran, å hjelpe og tilrettelegge for et folkemord, utslette ytringsfrihet på universitetsområder, eller beskytte en israelsk tjenestemann tiltalt for pedofili i Nevada, vær sikker på at ingen jobb er for skitten for Trump, Vance & Co når Israels interesser står på spill.

Den republikanske kongressmannen Thomas Massie er én av bare et fåtall amerikanske representanter hvis standpunkter — i stor grad — kan sies å være i samsvar med prinsippene bak America First.
Gjennom sin tretten år lange karriere i Kongressen har Massie skaffet seg mange mektige fiender, hovedsakelig på grunn av sin åpne motstand mot utenlandsk bistand og sin konsekvente stemmegivning mot pro-israelsk lovgivning.

Til tross for — eller snarere på grunn av — sitt forsvar for amerikansk suverenitet, har Massie gjentatte ganger vært mål for organiserte kampanjer som har hatt til hensikt å fjerne ham fra embetet og erstatte ham med en kandidat mer velvillig innstilt overfor Sions eldste.

I juni 2024 var Thomas Massie gjest i Tucker Carlsons podkast, der han blant annet diskuterte sin motstand mot et lovforslag mot antisemittisme som nylig var blitt lagt frem for Kongressen.

Under samtalen reiste Massie den bemerkelsesverdige muligheten at han kan være den eneste republikanske representanten uten en AIPAC-veileder:

AIPAC er American Israel Public Affairs Committee … tilsynelatende en gruppe amerikanere som driver lobbyvirksomhet på vegne av Israel. De støtter alt som gagner Israel, og de er en svært effektiv lobbyorganisasjon.

De kom til meg og forsøkte å få meg til å skrive et posisjonsnotat som kandidat til Kongressen … og jeg nektet. De spurte: «Hvorfor?»

Jeg svarte: Jeg gjør ikke lekser for lobbyister. Jeg likte ikke å skrive semesteroppgaver på college, og jeg skriver ikke en for dere heller.

Men vet du hva? Jeg tipper jeg er den eneste republikaneren i Kongressen som ikke har gjort lekser for AIPAC.

De brukte 400 000 dollar mot meg, og 90 000 dollar i fjor høst på TV-reklamer i min valgkrets, samt annonser på Facebook og lignende, for å forsøke å likestille meg med «The Squad».

Og nylig — faktisk, mens jeg snakker med deg i dag — selv om valget mitt allerede er over, fortsetter de å bruke hundretusener av dollar på negative kampanjer.

Jeg har republikanere som kommer bort til meg på gulvet og sier:
«Jeg skulle ønske jeg kunne stemme med deg i dag. Du har rett, men jeg ville fått altfor mye kjeft hjemme.»

Og andre som sier:
«Det AIPAC gjør mot deg er galt. Jeg skal snakke med min AIPAC-person.»

Forresten — alle utenom meg har en egen AIPAC-person.

Med Massies popularitet på et rekordhøyt nivå (75,9 % av stemmene i det siste primærvalget), er den jødiske lobbyen igjen i ferd med å mobilisere for å fjerne ham på valgdagen i 2026.

Massies nei til å ta imot AIPAC-penger, hans villighet til å kritisere den sionistiske staten, samt hans arbeid for å samle støtte til «Epstein Files TransparencyAct», har ført til at han har havnet på fiendelisten til Israels vasall Donald Trump, som har støttet Massies utfordrer Ed Gallreinog kalt den sittende representanten fra Kentucky en «svak og patetisk RINO» som må “kastes ut av embetet så fort som mulig.”

Etter å ha hørt Trumps krigshorn, har rike pro-israelske Trump-donorer som Paul Singer, John PaulsonogMiriam Adelson dannet en super-PAC med mål om å få Massie fjernet fra Kongressen.

Trioen har allerede brukt 1,56 millioner dollar mellom 27. juni og 4. august på TV- og digitale annonsersom motarbeider gjenvalget av Massie, ifølge en rapport i The Denver Gazette fra 12. august, og det forventes at de vil øke innsatsen ytterligere ved å legge til ytterligere 20 millioner dollar for «ta» Massie.

De vedvarende angrepene mot Thomas Massie som kommer fra innsiden av det såkalte America First-partiet, er ikke overraskende gitt det faktum at mektige jødiske interesser har kontrollert Det republikanske partiet (GOP) siden midten av 1950-tallet.

På den tiden — og i mange år deretter — var jødenes mest formidable våpen i kampen om retten til å definere hva som skulle regnes som “ansvarlig konservatisme”, William F. Buckley jr. og hans tidsskrift National Review.

Buckley, som døde i 2008, var utdannet ved Yale og medlem av ‘Skull and Bones’-ordenen, samt en tidligere CIA-offiser som tjenestegjorde i Mexico City fra 1951 til 1952 under ledelse av den beryktede E. Howard Hunt.

I 1955, på høyden av den kalde krigen, grunnla Buckley sammen med den “tidligere” kommunisten Willi Schlamm (egentlig Wilhelm Siegmund Schlamm) det konservative tidsskriftet National Review, med det uttalte mål, ifølge New York Times-spaltisten Ross Douthat, å «patruljere de paranoide og antisemittiske grensene for den konservative bevegelse, for å trekke en tydelig anti-antisemittisk linje».

I perioden hvor Buckley steg frem som en sentral skikkelse i den konservative bevegelsen, foregikk det en politisk forvandlingsprosess. Bareto år før utgivelsen av National Review — og fem år etter opprettelsen av staten Israel — døde Josef Stalin, noe som markerte et ideologisk skifte blant mange trotskister som tidligere hadde stått i sterk opposisjon til den sovjetiske diktatoren.

Blant disse formskiftende intrigemakerne var den homofile jødiske aktivisten Marvin Liebman.

I sin ungdom hadde Liebman vært en energisk kommunist, aktiv i organisasjoner som American Student Union og Young Communist League.

Mot slutten av 1940-tallet ble imidlertid Buckleys fremtidige venn og mentor stadig merinvolvert i den sionistiske bevegelsen, der han smuglet våpen og samlet inn penger for jødiske organisasjoner som Agudath Israel, United Jewish Appeal og MenachemBegins høyreekstreme terrorgruppe Irgun.

Det var i denne perioden Liebmans tilknytning til kommunismen begynte å svekkes, og han utviklet et «brennende hat» mot Sovjetunionen på grunn av Stalins påståtte mishandling av jøder.

Gjennom den siste halvdelen av 1950- og 60-tallet arbeidet Liebman og Buckley tett sammen med en rekke «tidligere” kommunister», som Frank Meyer og James Burnham, for å etablere en åpent internasjonalistisk form for konservatisme, i dag kjent som neokonservatisme.

I sin bok The Judas Goats: The Enemy Within (2006) dokumenterer den avdøde journalisten Michael Collins Piper i detalj hvordan Buckley, Liebman og andre infiltrerte den amerikanske høyresiden med mål om å underminere tradisjonell nasjonalisme og sammenføye amerikansk konservatisme med internasjonale interesser.

Trotskisten Burnham ble til «Burnham, den konservative lederen» under beskyttelse av William F. Buckley jr.s tidsskrift National Review, der Burnham i litt over to tiår var kanskje den viktigste teoretiske skribenten. Burnham selv døde i 1987, men hans innflytelse forblir avgjørende i de sionistisk–trotskistisk–neokonservative kretsene den dag i dag.

Slik gikk det til at de som her kalles «Buckley-gjengen» snart viste seg å bli den styrende kraften innen den «konservative» bevegelsen, mens de tradisjonelle amerikanske nasjonalistene ble skjøvet ut på sidelinjen.

I dag er det mange som hevder at Buckleys National Review fra begynnelsen av var en eiendom eller et skalkeskjul for CIA – et dekkprosjekt – om ikke annet en front for «tidligere» trotskistisk tankegang, som på den tiden var i ferd med å utvikle seg til det vi i dag kjenner som «neokonservatisme», og gjennom hele denne utviklingen var en lojal hengivenhet til den sionistiske internasjonale bevegelse en konstant i National Review.»

Never Trump’erne tar over MAGA.

Trumps MAGA-bevegelse var ment å skulle representere en tilbakevending til nasjonalismen fra andre verdenskrigs tid – et brudd med den slappe og ufarlige konservatismen til Bill Buckley, til fordel for noe mer robust og nasjonalt orientert.

Hans presidentkampanje i 2016 ble møtt med sterk motstand fra en gruppe «Never Trumpers», som blant annet omfattet Mark Levin, Josh Hammer og Ben Shapiro. I 2025, derimot, har alle tre blitt fremtredende skikkelser innen MAGA-bevegelsen og bruker nå sin innflytelse til å definere grensene for hva som kan sies offentlig.

I denne sammenheng kan det trekkes en direkte linje fra Marvin Liebman og Bill Buckley til Shapiro, Hammer og Levin – noe som ikke er urimelig, ettersom alle tre sistnevnte har nære bånd til Young Americans for Liberty (YAF), en studentorganisasjon grunnlagt av Liebman og Buckley i 1960 for å samle unge, lettpåvirkelige amerikanere inn i den sionistiske innhegningen.

I kjølvannet av Tucker Carlsons oppsiktsvekkende intervju med podkastverten Nick Fuentes har det ugudelige triumviratet Shapiro, Levin og Hammer ropt høyt om at Carlson bør utstøtes fra MAGA-bevegelsen.

Under et intervju med Alex Traiman på et møte i den republikanske jødiske koalisjonen (Republican Jewish Coalition, RJC – red.) gjorde Levin lite for å avkrefte den århundregamle «konspirasjonsteorien» om at mektige jøder samles bak lukkede dører for å fremme sine egne interesser:

Folk spør hvordan 1930-tallet så ut – vel, dere ser på det nå. La det ikke herske noen tvil om dette: dette er ikke en debatt om ytringsfrihet, det er ikke en politisk debatt, det er ikke engang utelukkende en debatt om Israel. Dette er en debatt om jøder og jødedom. Skal vi i det hele tatt få lov til å overleve i et fritt land? Ta det jeg sier nå svært alvorlig… Dette er alvorlig, meget, meget alvorlig.

Dette er den jødiske republikanske koalisjonen. 2026 er viktig. 2028 er avgjørende. Helt avgjørende. Og vi kommer til å samlenavn… Vi skal se hvem som er tilknyttet hvem, hvem som gir plattform til hvem, hvem som støtter hvem – og deretter skal vi ta våre beslutninger.

Jeg har hørt folk si: «Vi fjerner ikke folk fra plattformene våre.» Jo, det gjør vi så visst! … Vi er ikke problemet – det er de andre jævlene som er problemet, ikke vi. Det er de som prøver å ødelegge landet vårt, partiet vårt og vår ideologi.

Hvor mange ganger må vi høre snakk om å presse Israel til våpenhvile? Hvor mange ganger må vi høre at Judea og Samaria (Vestbredden), jødenes gamle hjemland, er «ute av bildet»? Det er ikke ute av bildet – med mindre vi selv sier at det er det.

RJC er en av mange nonprofit-organisasjoner med hovedkontor i Washington D.C., hvis oppdrag er å fremme jødiske interesser for enhver pris. Tidligere i år, under JNS International Policy Summit i Jerusalem, erklærte RJC-medlem og tidligere amerikanske senator Norm Coleman stolt at «universets herrer er jøder!» – en uttalelse som utvilsomt ville blitt ansett som antisemittisk dersom den kom fra en ikke-jøde. (På den samme konferansen uttalte META/Facebooks leder for «Jewish Diaspora»-avdelingen, Jordan Cutler, at hun blokkerer «innhold som hevder at sionister styrer verden eller kontrollerer mediene».)

Men av alle de konservative tenketankene som former offentlig politikk, er kanskje den mest innflytelsesrike av dem det kjente Heritage Foundation.

Heritage steg frem i rampelyset under Reagan/Bush-perioden og har siden sin grunnleggelse i 1973 vært en urokkelig alliert av Israel. Forrige uke, som svar på rykter om at organisasjonen forberedte seg på å bryte forbindelsen med Tucker Carlson, laget gruppens president Kevin Roberts en video hvor han forsvarte sin nære venns ytringsfrihet, og sa blant annet:

I dag vil jeg være tydelig på én ting: Kristne kan kritisere staten Israel uten å være antisemitter. Og naturligvis bør antisemittisme fordømmes.

Min lojalitet som kristen og som amerikaner er først og fremst til Kristus – og alltid til Amerika. Når det tjener USAs interesser å samarbeide med Israel og andre allierte, bør vi gjøre det, gjennom partnerskap innen sikkerhet, etterretning og teknologi.

Men når det ikke gjør det, bør konservative ikke føle noen plikt til automatisk å støtte en hvilken som helst fremmed regjering, uansett hvor høyt presset blir fra globalistklassen eller fra deres talerør i Washington.

Det viste seg at Kevin «Løvehjertes» troskap mot prinsippene bare var en illusjon. I løpet av få dager ble han sendt ut på en slags unnskyldningsturné, der han forsøkte å blidgjøre sine kritikere på steder som Hillsdale College, mens kravene om hans avgang strømmet inn fra alle kanter av «Zio-sfæren».

Senere, i et mislykket forsøk på å renvaske seg selv, hevdet Roberts at hans tidligere stabssjef Ryan Neuhaus – som trakk seg midt i den pågående kontroversen – var mannen som hadde skrevet det påstått kontroversielle forsvaret av Carlson:

Vår tidligere stabssjef førte pennen. Da manuset ble lagt frem for meg … forsto jeg fra vår tidligere kollega at det var godkjent, at det var signert av den lille gruppen medarbeidere som er en del av det.

Den 5. november, mens problemene fortsatte å hope seg opp, henvendte Roberts seg til de ansatte i Heritage Foundation under det mediene beskrev som et «spent, to timer langt allmøte». Der ba han nok en gang om unnskyldning for sitt forsvar av Carlson og for bruken av uttrykket «giftig koalisjon» om dem som angrep ham, og uttalte underdanig:

Jeg gjorde en feil, og jeg sviktet dere – og jeg sviktet denne institusjonen. Punktum. Ferdig snakka. … Uttrykket «giftig koalisjon» … det var et forferdelig valg av ord, særlig for våre jødiske kolleger og venner, som – gitt historien – forstår at dette har blitt brukt som en klisjé mot dem. Og jeg ber veldig oppriktig, veldig, veldig oppriktig, om unnskyldning til dere spesielt, og til dere alle, for at jeg brukte det.

Det var ikke min hensikt å bruke et slikt uttrykk. Jeg burde ha visst bedre, og jeg håper dere forstår det. Men jeg må bli flinkere til å være bevisst på slike ting.

Min nærmeste jødiske venn i verden, Yoram Hazony, har fløyet til Washington denne uken delvis for å hjelpe meg med dette, både personlig og profesjonelt. Han trenger ikke å gjøre det, og han kan komme til å bestemme seg etter møtet vårt senere i dag for at «du vet hva, Roberts, du er ikke verdt det». Og jeg sa til ham i går kveld at jeg ville forstå det.

Mens hans rituelle underkastelse for jødene utspilte seg åpenlyst, gikk den hardt pressede Roberts videre til å ta imot spørsmål og kommentarer fra forsamlingen. Ett av innspillene kom fra Robert Rector, en mangeårig forsker ved Heritage Foundation, som viste til William F. Buckley jr. som et forbilde på hva som regnes som akseptabel konservatisme:

De grensene som William Buckley trakk opp tidlig på 1960-tallet, var todelte. Man må rense bort all antisemittisme – alt sammen. Men det er bare én del av det … Den andre er at man må støte ut alle galningene.

Og vi må gå tilbake og fastsette de overordnede rammene. Du sier: «Å, vi kansellerer ikke?» Jo, det gjør vi. Kansellerte vi David Duke? Ja. Kansellerte vi John Birch Society? Ja, greit. Fordi de var skadelige.

Saken her gjelder Tucker Carlson … Tuckers program er som å stige inn i et galehus.

Så langt ser det ut til at den jødiske lobbyen ikke lar seg imponere av Roberts’ unnskyldninger, og det ble kunngjort sent forrige uke at Heritage Foundations National Task Force to Combat Antisemitism – opprettet etter Hamas-angrepet på Israel 7. oktober 2023 – har brutt sitt samarbeid med den konservative tenketanken. Arbeidsgruppen, som inkluderer ledere fra mer enn hundre konservative organisasjoner, skal heretter ha tilhold i Conference of Christian Presidents for Israel.

Det som nå burde være åpenbart for de fleste, er at GOP fortsatt er et israelsk-okkupert territorium, uansett hvem som sitter i Det hvite hus. Ingen nasjonal gjenreisning kan vokse frem fra en bevegelse som er så fullstendig korrumpert av utenlandske penger og utenlandsk innflytelse at den angriper sine egne støttespillere for denorwellske «forbrytelsen» der er å tenke feil.Den sionistiske lynsjemobben som har oppstått i etterkant av Tuckers intervju med Fuentes, viser de berserkertaktikkene som regelmessig brukes – ikke bare for å kvele samtaler i offentligheten som retter kritikk mot jødisk makt, men også for å identifisere og angripe personer som viser selv den mildeste sympati for budskapet eller budbæreren.Det republikanske dobbeltmennesket som forkynner ytringsfrihet mens det angriper Tucker Carlson, er det samme som fordømmer ZohranMandami mens han håndhilser på Ahmed al-Sharaa. Som det står i Jakobs brev 1:8: «En tvesinnet mann er ustadig på alle sine veier.»

Til mine Boomer-venner som fortsatt får nyhetene sine fra Fox News, sier jeg sannelig: før og med mindre disse motsetningene blir løst, kan ingen politisk seier vinnes ved å knytte seg til MAGA – eller noen annen gren av GOP – uansett hvem som stiller til valg i 2028.