Uten Filter på foredrag med sjefen for Forsvarsstaben, generalløytnant Ingrid Margrethe Gjerde.
Den 12. november 2025 arrangerte Trondheim Militære Samfund et åpent foredrag med sjef for Forsvarsstaben, generalløytnant Ingrid Margrethe Gjerde. Med tittelen «Utviklingen av Forsvaret mot fremtidens utfordringer», antok redaksjonen i Uten Filter at kvelden kunne gi svar på noen av de spørsmål vi hadde om tingenes tilstand i det norske forsvaret.
Det vi fant ut var intet mindre enn skremmende.
Foredragsholderen, generalløytnant Ingrid Margrethe Gjerde har stilling som sjef for Forsvarsstaben og beskrives i invitasjonen til foredraget som «en av Norges mest erfarne offiserer». Hun oppgis å ha hatt en rekke ledende stillinger i Forsvaret, blant annet som sjef for Hans Majestet Kongens Garde, Krigsskolen og de norske styrkene i Afghanistan.
Hun har også vært styrkesjef for FNs fredsbevarende styrker på Kypros (UNFICYP). Videre fortelles det at Gjerde har mastergrader i både militære studier og militærstrategi fra USA, samt hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
«Med over tre tiår i tjeneste gir hun et unikt innblikk i operativt lederskap, internasjonalt samarbeid og utviklingen av et moderne forsvar i en tid preget av teknologisk og geopolitisk endring», heter det videre i invitasjonen til foredraget.
Foredraget ble holdt i samarbeid med NTNU Samfunnssikkerhet, og fant derfor sted ved NTNUs lokaler i Trondheim.
Selve foredragets form var heller underlig.
Sjefen for Forsvarsstaben begynte aller først med et langt selvbiografisk innlegg, hvor hun navnga sine venner og bekjente i salen. Og så gikk hun over til å vise barndomsbilder av seg selv samt familiemedlemmer. I denne heller outrerte presentasjonen mante hun fram spøkelset fra Andre Verdenskrig, og la til «vi har på nytt en situasjon hvor et naboland er i krig».
Uten Filters utsendte ventet spent på den innsiktsfulle analysen av hva situasjonen i Ukraina egentlig betyr for Norge.
Den kom aldri…
Så pekte sjefen for Forsvarsstaben på at utfordringene for Norge er mange, og nevnte at vi er del av rivaliseringen mellom stormaktene i verden og at konflikten i Midtøsten er truende. Dette ble bare hengende i lufta.
Presist hvordan situasjonen i Midtøsten utgjør en trussel mot Norge, ble det ikke engang antydet et svar på. Og muligheten for at norsk stillingtaken til konflikter mellom stormaktene kunne unngås, er tydeligvis noe generalløytnanten ikke en gang har vurdert muligheten for.
Russland
I stedet skred kvelden framover i form av slagord: «Vi ser et stadig mer aggressivt Russland». «Vi er utsatt for stadig nye trusler i form av hybrid krigføring, hvor andre land prøver å påvirke informasjonen på internett i Norge, spesielt i sosiale medier. Dette har til hensikt å skape splittelse mellom folk her til lands.» «I sum har vi en verden som er farligere, mer uforutsigbar.»
Disse orakelordene er muligens helt vanlige i forsvarskretser her til lands, men de ble presentert helt uten noen form for argumentasjon eller henvisning til holdepunkter. De er derfor rene påstander, intet mer.
I tillegg framstår hele tenkningen bak framstillingen som forfeilet: At noen sprer informasjon på sosiale medier er ikke krig, uansett hvor mye de som vil øke forsvarsbudsjettene later som. Samtidig vet vi jo, at det i all hovedsak er andre makter enn Russland som påvirker nyhetsstrømmen og eier de sosiale mediene som er i bruk, både i Norge og vesten generelt.
Den latterlige påstanden om at Russland vant valget for Trump i 2016, med en påstått bruk av noen hundre tusen dollar på Facebook, antok vi at selv de mest uinformerte hadde lagt bak seg, men her dukket den opp i en litt fornyet utgave.
Så gikk sjefen for Forsvarsstaben videre med en plansje som var ment å vise russisk aktivitet i norske nærområder. Imidlertid hadde også plansjen grafisk framstilling av norske og norske allierte sine aktiviteter, så dette måtte hun smile av selv.
Litt paradoksalt bemerket hun også i en bisetning at Norge har et «ryddig forhold til russerne i det daglige».
Imidlertid synes det ikke å slå hverken foredragsholderen eller publikum, at nettopp det utsagnet slo beina under den øvrige framstillingen hennes av Russland som den farlige fienden.
Tilsvarende selvmotsigende var sjefen for Forsvarsstabens framstilling av Finland og Sveriges inntreden i NATO. Dette skulle, ifølge henne, være en klar styrking av norsk sikkerhet. Hva var argumentet? Jo, nå kunne de nordiske landene lettere planlegge bedre.
Men like etter slo hun beina under på seg selv, da hun nevnte at grensa mellom NATO og Russland har blitt mange hundre kilometer lengre, og understreket at dette var et kjempeproblem for Norge fra et forsvarssynspunkt.
Basert på foredraget, kan det virke som at sjefen for Forsvarsstaben slett ikke har en spesielt velutviklet sans for logikk.
Men så ble det omsider alvor
Sjefen for Forsvarsstaben ville nå snakke om den største eksistensielle trusselen vi står overfor i Norge:
Generalløytnanten kunne meddele publikum, med et dypt alvorlig ansikt, at det er Klimakrisen.
Her forsøkte hun å stable på beina en slags argumentasjon: Klimaendringer leder til knapphet på ressurser, som så leder til konflikter. Derfor er dette en trussel.
Hun eksemplifiserte så med Irans vannmangel. Men at den nylige bombingen av Iran handlet om helt andre ting enn vannmangel, nevnte hun selvsagt ikke med ett ord.
Men sjefen for Forsvarsstaben hadde et super-argument på lur:
Selveste Jens Stoltenberg, den store autoriteten, hadde uttalt at det var Klimakrisen som var viktigst.
Sjefen for Forsvarsstaben tok så opp det famøse utsagnet til den tidligere generalinspektøren for Hæren, Robert Mood, som en gang uttalte at den norske hær ikke er større enn at den kan forsvare et veikryss i Oslo.
Ganske utrolig sa hun seg enig i Moods påstand på et saklig plan. Deretter beveget hun seg raskt over til bare å konstatere at Norge er «helt prisgitt våre allierte». Hennes trøst ligger i antagelsen om at NATO i en krigssituasjon vil respektere artikkel 5 og komme Norge til unnsetning.
Hun proklamerte videre at det var flott med basene på norsk territorium og hun var opptatt av at dette skal fortsette.
Så kom det et par setninger om at det bare er å se bort fra Trump sine angivelige merkelige uttalelser, fordi USA vil stå last og brast med Norge i en krigssituasjon.
Slike utsagn er meget avslørende for mentaliteten internt i Forsvarsstaben. Men ingen objektive holdepunkter av noe slag ble gitt.
Mer penger på vei
Ellers var generalløytnanten strålende fornøyde med at forsvaret nå, etter full enighet blant stortingspartiene, skal få mye mer penger.
Men hva skal de pengene egentlig brukes på?
Å lytte til hva som videre ble sagt, beveget seg inn i et surrealistisk landskap.
For det første skal Forsvaret ta samfunnsansvar, ble det proklamert. Det ble så uttalt, med dårlig skjult stolthet, at Forsvaret ikke skal forurense så mye i tiden framover.
Videre ble det nevnt at Forsvaret skal jobbe aktivt på internett. Er det å trolle for bestemte politiske synspunkter på internett nå plutselig blitt en sentral oppgave for det norske forsvaret?
Så forsøkte sjefen for Forsvarsstaben å framstille Forsvaret som en slags kommende egalitær organisasjon. Ledelsen skal tydeligvis bli en slags støttekontakter. «Vi skal fasilitere [legge til rette]», erklærte i alle fall sjefen under foredraget.
Ukraina
Men aller mest penger skal Forsvaret selvsagt bruke på Ukraina: Og det mente sjefen for Forsvarsstaben selvfølgelig var helt riktig. Argumentasjonen var at Russlands president, Vladimir Putin, er en slem mann som gjerne vil angripe andre land, og derfor må han stoppes.
Ja, så primitiv er den norske sjefen for Forsvarsstaben sin analyse av hva som skjer i Ukraina.
I tillegg hadde hun en underlig fantasi om at krigen i Ukraina går godt for «vår» side. Hun fortalte om at hun nylig hadde besøkt en fabrikk i Ukraina som 3D-printet deler til droner. Ifølge henne var dette helt «supert», hvis vi skal bruke hennes eget ord. Å delta i Ukraina er ifølge den norske toppledelsen i Forsvaret viktigere enn å forsvare vårt eget territorium.
Spissformuleringen hennes til slutt fortjener å gjentas: Norsk deltakelse i Ukraina skaper et tryggere Europa.
I alle fall kan vi fastslå at det finnes ulike syn på den saken.
Mangfold
Helt på trampen fikk vi også et knefall for annet tidsriktig tøv: Det norske forsvarets oppskrift på suksess er mangfold! Så kom et AI-generert bilde opp på skjermen med den framtidige norske idyllen. Selvfølgelig ble det ikke nevnt med ett ord at en endret demografisk sammensetning av Norge også byr på problemer for Forsvaret.
Videre proklamerte sjefen for Forsvarsstaben at de også hadde plass for utrente nerder og folk «med hettegenser». Noe slikt som Trayvon Martin da? Spørsmålet ble ubesvart. Og selvfølgelig kom det også en hyllest til de kvinnelige sjefene i det norske forsvaret. Særlig hennes venninne som leder HV-12 ble trukket fram.
Med andre ord: Alle andre enn de vanlige hvite menn er tydeligvis det norske forsvarets framtid.
Og sjef for Forsvarsstaben, generalløytnant Ingrid Margrethe Gjerde, oppsummerte det hele flott til slutt, med sin lille analyse av det offisielle slagordet til det norske forsvaret: «For alt vi har. Og alt vi er».
Ifølge henne er ikke den første delen så viktig lengre, slik som å forsvare det norske territoriet. Det er tydeligvis enda mer viktig å kjempe for våre verdier: det som kommer til uttrykk i «alt vi er». Slik som å gi bort pengene i forsvarsbudsjettet til Ukraina, og å gi seg ut på eventyrferd etter demokrati og rettferdighet i den store verden.
Dette er, ifølge vår sjef for Forsvarsstaben, viktigere enn å forsvare det norske folk og vårt eget territorium.
Vi vet ikke hvor mange av de ca. 100 tilstedeværende på foredraget som tenkte over hva som egentlig ble sagt, og hva dette kan bety for Norge i framtiden.
Men noe er i alle fall helt klart for oss etter dette foredraget: Norge er helt ute av stand til å forsvare seg selv.
Vi er i realiteten et lydrike som betaler tributt til USA og andre «allierte».
Våre ledere i Forsvaret er mer opptatt av politisk korrekt tøv og illusoriske forestillinger om globalt demokrati og rettferdighet, enn å hevde og forsvare våre nasjonale interesser.
Det kreves noe helt annet enn en større mengde penger over statsbudsjettet for å snu skuta Forsvaret.
