Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av VOX
Den menneskelige hjernen er en datamaskin du kan fylle med absolutt hva som helst. Er det en ting det digitale informasjonssamfunnet har vist oss med all tydelighet, så er det at det ikke er noen nedre grense for hvilket søppel nevronene aksepterer å jobbe med. Men allerede Hitler, Stalin, Mao – ja sosialister generelt – grabbet barn og unges tanker på en måte vi vel aldri hadde sett omfanget av på en slik skala. Det gjaldt å invadere de unges tankesett fra dag en. Noe som også i dag er læreboken til Marx-inspirerte makt-entiteter.
Ødelegg familien!
Derfor er det maktpåliggende for venstreorienterte at den tradisjonelle familien destrueres. Og at smårollingene heller plasseres i statskontrollerte barnehager. Der kan de «tas hånd om» av personell som selv ofte er solid indoktrinerte av det rådende samfunnssynet. Bare nyord som «trad-wife» nevnes i det offentlige rom, raser de statssubsidierte mediene over seg av frustrasjon. Disse vil at hele tanke-markedet skal domineres fullstendig av deres syn på livets tilskikkelser. Alt som smaker av alternativ tilbakevending til nasjonal-konservativ tradisjon, blir derfor møtt med hån og spott. Som for de fleste er adskillig verre enn saklige motforestillinger.
Klam vestlig hånd
Den fantastiske familie-institusjonen søkes redusert til noe uønsket vi ikke bare kan, men bør kvitte oss med. For tenk om mor eller far skulle finne på å påvirke sitt avkom med ideer som ikke til enhver tid samsvarer med den offentlige, politiske korrekthet? Som jo er sosialismen – hva enten styringspartiene heter AP eller Høyre. En klam hånd har nemlig senket seg over vestlige samfunn. Nærmest som et statisk, ugjennomsiktig teppe. Der de ti bud er erstattet av menneskerettigheter. Med ditto domstol. Dette gjør rett og slett fremveksten av alternative tanker og ideer til noe kriminelt.
Meningstyrrani
Så galt har det etter hvert utviklet seg, at nåde den som utfordrer flertallets meningstyrrani. Da risikerer du at naboer – ja endog familie – i full feighet ikke lenger tør å hilse på deg. Ja i verste fall mister du jobben. Eller kan se langt etter noen forfremmelse. Det nettsamfunnet med Facebook & co har vist, er at det som skulle bli fellesrommet for innovasjon og ulikhet, like gjerne kan ende opp som meningsmonopolets fremste arena. For makt-monopolister er dette et greit hjelpemiddel til å holde på makten. Det motsatte – mot og mandighet – er for dem en trussel.
Kamp mot maskulinitet
Derfor kjempes det med nebb og klør for å dempe maskulinitet. Ja for å feminisere også den mannlige del av befolkningen. Og vips sitter vi tilbake i et ny-vestlig kjerring-samfunn, som tradisjonelt er mye enklere å råde over enn det historiske mannssamfunnet. Baksiden av medaljen er man ikke så nøye på å fremheve. Mann og kvinne gifter seg stadig sjeldnere. Selvsagt fordi de ikke lenger har noen tro på varigere felleskap kjønnene i mellom. Skilsmissene florerer. Å føde barn er også stadig mer uønsket. For hvem vil sette barn til verden under slike omstendigheter? Ofte like greit å avlive fostrene – snart helt frem til fødselsstadiet.
Vesten hater seg selv
Det er derfor ikke å undres over at den vestlige befolkningen synker dramatisk i antall. Fremmed-kulturelle innvandrere behøver snart ikke løfte en finger for å ta over Vesten. For dem er det bare å kose seg uhemmet i sengehalmen og produsere etterkommere. De ser hvit manns kultur som i så måte kan sies å hate seg selv. Det er ikke mange tiårene før han er borte fra det dominerende befolkningskartet. Kvinner har nemlig tross alt en klar indre og dypere tendens til å se opp til menn med «baller». Mannfolk som tar vare på og beskytter familie og samfunn. Ikke nødvendigvis dominerende. Men med saft i klypa når det trenges og gjelder. Og hvor finner du det lenger i et Vesten der kvinner stadig oftere må advares mot å bevege seg utendørs?
Til veis ende
Den såkalte demokratiske sosialismen og dens totale likhetsverdier maktet altså å utslette hele den vestlige verden på egen hjemmebane. Dette viser at om du bare kupper grøten mellom ørene fra barnsben av, så vinner du slaget om makten. Nærmest uansett hvilken elendighet du har å by på. Og en ting er tindrende klart. Har du først invadert menigmanns tenkeboks, viser det seg i ettertid nesten umulig å legge inn motforetillinger. Var det noe Adolf & co viste oss så var det nettopp det. Feminiseringen av vestlig manndom via internettet tok denne lærdommen til veis ende. Bokstavelig talt. De vant slaget, men tapte krigen.
