En fersk studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet har slått alarm om de helsemessige konsekvensene av ultraprosessert mat (UPF)
Disse «matvarene» utgjør en stadig større del av kostholdet i vestlige land [1]. Funnene indikerer at høyere inntak av slike matvarer er knyttet til skader på nesten alle større organsystemer i kroppen, inkludert hjerte-kar-systemet, nyrer, lever, hjerne og tarm [2].
De øker risikoen for minst 12 kroniske tilstander, som: fedme, type 2-diabetes, hjertesykdom, nyresykdom, depresjon og for tidlig død [1].
Hvordan lages frøoljer (raps, solsikke, mais og soya)? Klipp fra Joe Rogan show (engelsk).
Studien, som er den mest omfattende gjennomgangen hittil, understreker hvordan UPF – ofte basert på raffinerte ingredienser som sukker, fett, stivelse og tilsetningsstoffer – fortrenger næringsrik mat og bidrar til en global helsekrise [3]. I Storbritannia og USA kommer over 50 prosent av kaloriinntaket fra UPF, og opptil 80 prosent i sårbare grupper [1].
Denne utviklingen drives av profittfokuserte matprodusenter som bruker aggressiv markedsføring og lobbyvirksomhet for å fremme produkter som er hyperpalatable og avhengighetsskapende [4].
En dypere analyse av eierskapstrukturer avslører et mulig problematisk mønster: De samme institusjonelle investorene, som BlackRock, Vanguard, State Street og JP Morgan, dominerer aksjonærbøkene i både matindustrien og legemiddelsektoren [5].
Dette felles eierskapet reiser spørsmål om mulige konflikter av interesse, der profittmaksimering i én sektor hypotetisk kan undergrave helseeffekter og samtidig gi økt salg i den andre [6].
Sjokkfunnene fra The Lancet-studien
Den nye serien av artikler i The Lancet baserer seg på over 100 prospektive studier, meta-analyser, randomiserte kontrollerte forsøk og mekanistiske undersøkelser [1].
Resultatene viser at UPF ikke bare fører til overvekt og fedme – med en økt risiko på opptil 55 prosent – men også til forstyrrelser i blodsukker, kolesterolnivåer, tarmmikrobiota og lever- og nyrefunksjon [2]. Mekanismene inkluderer næringsubalanser, overspising på grunn av høy kaloritetthet og myk tekstur, redusert inntak av beskyttende fytokjemikalier, samt eksponering for giftige stoffer fra prosessering, emballasje og tilsetningsstoffer [3].
Les også: NRK lurer deg
Spesielt bekymringsfullt er koblingen til psykisk helse: Høyere UPF-forbruk er assosiert med 48 prosent økt risiko for angst og 20 prosent for depresjon [1]. I tillegg øker det risikoen for kreft, som kolorektal kreft med 29 prosent hos menn med høyt inntak [7].
Studien konkluderer med at UPF utgjør en «seismisk trussel» mot global helse, drevet av en diett som forskyver seg mot ultraprosesserte produkter [4]. I Norge, der gjennomsnittlig kaloriinntak fra UPF anslås til rundt 40–50 prosent, viser dette behovet for strengere reguleringer.
Helene Tveiten kritiserer myndigheter for å ha «forledet» befolkningen ved å tillate denne utviklingen.
Våre myndigheter har forledet oss igjen.
— Helene Tveiten (@HeleneTveit1) November 24, 2025
UPF-er er knyttet til negative effekter på nesten alle større organsystemer, noe som øker risikoen for minst 12 kroniske tilstander, som fedme, type 2-diabetes, hjertesykdom, nyresykdom, depresjon, hjerte- og karsykdommer og for tidlig… pic.twitter.com/Ku5PpvVuHI
Felles institusjonelle eiere dominerer begge sektorer
De største aksjonærene i globale mat- og legemiddelkonsern er ofte de samme gigantiske kapitalforvalterne. BlackRock, Vanguard og State Street – kjent som «The Big Three» – eier kollektivt den største andelen i 88 prosent av selskapene i S&P 500-indeksen, inkludert nøkkelaktører i matindustrien som PepsiCo, Nestlé, Kraft Heinz og General Mills, samt farmasøytiske giganter som Pfizer, Johnson & Johnson og Eli Lilly [5] [8]. JP Morgan Chase, en annen stor aktør, holder betydelige poster i begge bransjer, med for eksempel 4,37 prosent i energirelaterte matprosessorer som Phillips 66, som overlapper med agroindustrien [9].
Ifølge en rapport fra American Economic Liberties Project forvalter disse tre selskapene tilsammen 15 billioner dollar, tilsvarende over tre fjerdedeler av USAs økonomi [10].
BlackRock alene har minst 5 prosent eierandel i 97,5 prosent av S&P 500-selskapene, noe som gir dem betydelig innflytelse gjennom stemmerettigheter på generalforsamlinger [11].
I farmasøytisk sektor er de topp-eiere i selskaper som Merck, Pfizer og Johnson & Johnson, der BlackRock ofte er den største enkeltinvestoren [12] [13].
I matsektoren gjentar mønsteret seg med eierskap i Kellogg, Dannon og Abbott, som produserer både ultrabearbeidete produkter og ernæringstilskudd [14].
Denne «common ownership» har vokst dramatisk: For 20 år siden var BlackRock og Vanguard blant topp fem aksjonærer i under 10 prosent av de største 2000 børsnoterte selskapene; i dag er tallet nesten 70 prosent [6].
Investorene handler ikke som direkte eiere, men forvalter midler fra pensjonsfond, ETF-er og private investorer, noe som maskerer den kollektive innflytelsen [15].
Konflikter av interesse i praksis
Felles eierskap skaper potensielle konflikter, der investorene balanserer interesser på tvers av sektorer. I USA har 95 prosent av medlemmene i den ekspertkomiteen som utarbeidet kostholdsretningslinjene for 2020–2025 hatt bånd til mat- eller farmasøytisk industri, inkludert finansiering fra Kellogg, Abbott og Kraft [16] [17]. Academy of Nutrition and Dietetics, en innflytelsesrik aktør, mottok over 15 millioner dollar fra disse industriene mellom 2011 og 2017, og investerte i aksjer i PepsiCo, Nestlé og Pfizer [18].
I farmasøytisk sektor har lignende mønstre vist seg: Etter FDA-godkjenninger mottok 40 av 107 rådgivende leger over 10.000 dollar fra legemiddelprodusentene, med seks som tjente over en million dollar [19]. Common ownership kan redusere konkurranse, øke priser og hemme innovasjon, som i fly- og frokostblandingindustrien, der lignende investorer har ført til høyere profitter på bekostning av forbrukere [6] [20].
Hypotetiske konsekvenser av sammenblanding
Selv om direkte kausalitet er vanskelig å bevise, reiser denne strukturen hypotetiske spekulasjoner om mulig «sammenblanding» av interesser. Investorene kan indirekte incentiviseres til å støtte strategier der profitt i matsektoren – gjennom salg av UPF – komplementerer farmasøytisk sektor [21].
For eksempel: Økt fedme og diabetes fra ultrabearbeidet mat øker etterspørselen etter medisiner som insulin og kolesterolsenkende legemidler, der Pfizer og Eli Lilly tjener milliarder [12]. En modellstudie estimerer at common ownership i 2018 økte produsentprofitt med 378 milliarder dollar, men reduserte forbrukeroverskudd med 799 milliarder dollar, med en Deadweight Loss på 4 prosent av totaloverskuddet [6].
Hypotetisk kunne dette føre til lobbyvirksomhet som motarbeider strengere merking av UPF eller skatt på sukker, samtidig som det støtter patenter på nye diabetesmedisiner [4].
I en global kontekst, der UPF driver en epidemi av kroniske sykdommer, kan felles eiere prioritere kortsiktig avkastning over langsiktig folkehelse [22].
«Big Three» har en plikt til avkastning og vekst, noe som kolliderer med folkehelseprioriteringer [5].
Veien videre: Behov for åpenhet og regulering
For å motvirke disse risikoene kreves økt åpenhet i eierskap og strengere regler for konflikter mellom etikk og fortjeneste [23]. EU og USA vurderer antitrusttiltak mot common ownership, mens Norge kunne styrke Mattilsynets rolle i å regulere UPF-markedsføring [24].
Forbrukere oppfordres til å lese etiketter og prioritere ubearbeidet mat. Som Tveiten påpeker i sin X-post, er det tid for myndigheter å ta ansvar og beskytte befolkningen mot profittdrevne usunne trender.
Denne analysen understreker at eierskap alene ikke er syndig, men med over 10 millioner studiedeltakere bak funnene, er det ingen tvil om UPFs skadepotensial – spørsmålet er om investorer og politikere vil gripe inn før det er for sent [1].
Referanser
[1] C. A. Monteiro et al., «Ultra-processed foods and human health: the main thesis and the evidence,» The Lancet, vol. 404, no. 10460, pp. 1453-1468, Nov. 2024. [Online]. Available: https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(25)01565-X/fulltext
[2] M. M. Lane et al., «Ultra-processed food exposure and adverse health outcomes: umbrella review of epidemiological meta-analyses,» BMJ, vol. 384, e077310, Jan. 2024. [Online]. Available: https://www.bmj.com/content/384/bmj-2023-077310
[3] G. Askari et al., «Ultra-processed foods and human health,» The Lancet, vol. 404, no. 10460, pp. 1396-1416, Nov. 2024. [Online]. Available: https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(25)01566-1/fulltext
[4] P. Baker et al., «Towards unified global action on ultra-processed foods: understanding commercial determinants, countering corporate power, and mobilising a public health response,» The Lancet, vol. 404, no. 10460, pp. 1469-1488, Nov. 2024. [Online]. Available: https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(25)02322-0/fulltext
[5] E. J. Rosplock, «These 3 Fund Families Control 74% of the Equity ETF Market,» U.S. News, May 13, 2024. [Online]. Available: https://money.usnews.com/investing/articles/these-3-fund-families-control-74-of-the-market
[6] J. R. M. Azar et al., «The new class of common ownership in the U.S. economy,» Equitable Growth, May 25, 2022. [Online]. Available: https://equitablegrowth.org/common-ownership-in-the-u-s-economy/
[7] R. Cordova et al., «Consumption of ultra-processed foods and risk of multimorbidity of cancer and cardiometabolic diseases: a multinational cohort study,» The Lancet Regional Health – Europe, vol. 37, 100859, Feb. 2024. [Online]. Available: https://www.thelancet.com/journals/lanepe/article/PIIS2666-7762(23)00190-4/fulltext
[post:0] H. Tveiten, X post, Nov. 24, 2025. [Online]. Available: https://x.com/HeleneTveit1/status/1992926003178438704
[8] F. Ramaswamy, «BlackRock, Vanguard and State Street Control a Piece of Nearly Everything,» The New York Times, May 12, 2022. [Online]. Available: https://www.nytimes.com/2022/05/12/opinion/vanguard-power-blackrock-state-street.html
[9] O. Chitnis, «Giant conglomerate’s that control the world!!,» LinkedIn, Dec. 7, 2023. [Online]. Available: https://www.linkedin.com/pulse/giant-conglomerates-control-world-omkar-chitnis
[10] American Economic Liberties Project, «BlackRock and the $15 trillion fund industry should be broken up,» CNN Business, Nov. 24, 2020. [Online]. Available: https://www.cnn.com/2020/11/24/business/blackrock-vanguard-state-street-biden
[11] BlackRock Vanguard Watch, «Tracking Vanguard/Blackrock Corporate Ownership,» 2024. [Online]. Available: https://blackrockvanguardwatch.com/
[12] Citizens Commission on Human Rights, «Who are the investors? Who owns Big Pharma?,» Aug. 16, 2022. [Online]. Available: https://www.cchr.org.uk/who-are-the-investors-who-owns-big-pharma/
[13] M. Azarafshar et al., «Common Ownership in the U.S. Pharmaceutical Industry,» NBER Working Paper No. 24170, 2018. [Online]. Available: https://www.nber.org/papers/w24170
[14] M. Juul et al., «Conflicts of interest for members of the US 2020 dietary guidelines advisory committee,» Public Health Nutrition, vol. 25, no. 3, pp. 687-697, Mar. 2022. [Online]. Available: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC10966930/
[15] AFP Fact Check, «Misleading claims circulate on influence of BlackRock, Vanguard,» Apr. 4, 2024. [Online]. Available: https://factcheck.afp.com/doc.afp.com.34N76K4
[16] M. Juul et al., «Conflicts of interest for members of the US 2020 dietary guidelines advisory committee,» PubMed, Mar. 20, 2022. [Online]. Available: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35311630/
[17] U.S. Right to Know, «Report: Nearly Half of Dietary Guidelines Advisory Committee Have Conflicts of Interest,» Jan. 8, 2025. [Online]. Available: https://usrtk.org/investigations/dietary-guidelines-advisory-committee-conflicts/
[18] Nutrition Coalition, «New Conflicts of Interest Data on US Dietary Guidelines Committee,» Sep. 11, 2024. [Online]. Available: https://www.nutritioncoalition.us/news/new-conflicts-of-interest-data-on-us-dietary-guidelines-committee
[19] K. Servick, «Hidden conflicts? Pharma payments to FDA advisers after drug approvals spark ethical concerns,» Science, Jul. 5, 2018. [Online]. Available: https://www.science.org/content/article/hidden-conflicts-pharma-payments-fda-advisers-after-drug-approvals-spark-ethical
[20] E. Elhauge, «Common ownership in the U.S. economy,» Equitable Growth, May 25, 2022. [Online]. Available: https://equitablegrowth.org/common-ownership-in-the-u-s-economy/
[21] J. F. Azar et al., «The new class of common ownership in the U.S. economy,» PNAS Nexus, vol. 2, no. 5, pgac123, May 2023. [Online]. Available: https://academic.oup.com/pnasnexus/article/2/5/pgad123/7156785
[22] B. M. Popkin et al., «Towards unified and impactful policies to reduce ultra-processed food consumption and promote healthier eating,» The Lancet Diabetes & Endocrinology, vol. 12, no. 1, pp. 63-73, Jan. 2024. [Online]. Available: https://www.thelancet.com/journals/landia/article/PIIS2213-8587(23)00282-6/fulltext
[23] National Academies of Sciences, Engineering, and Medicine, «Redesigning the Process for Setting the Dietary Guidelines for Americans,» 2017. [Online]. Available: https://nap.nationalacademies.org/catalog/24883/redesigning-the-process-for-setting-the-dietary-guidelines-for-americans
[24] Mattilsynet, «Ernærings- og helseaspekter ved kosthold,» 2024. [Online]. Available: https://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/kosthold_og_ernaering/ernaering_og_helse/
