Menneskerettigheter fra Gud
Image by Gerd Altmann from Pixabay

Menneskerettigheter fra Gud

Menneskerettighetene var ukrenkelige da de kom fra Gud. Nå er de policy.

Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Av Kjetil Tveit@tveitmiljo

Det tok århundrer før Vesten klarte å bygge et samfunn der staten ikke eide mennesket. Demokratiet oppsto ikke fordi mennesker plutselig ble kloke, men fordi kulturen trodde mennesket var hellig – og at staten sto under noe større enn seg selv.

Når vi glemmer det, gjør staten seg selv til Gud. Da blir menneskerettighetene ikke lenger ukrenkelige, men noe som kan justeres, forhandles – og slås av.

Når rettigheter ikke lenger har en hellig forankring, blir mennesket uhellig — og dermed administrativt, justerbart og oppsigelig.

Digital ID og programmerbare penger er det første steget.

Den 29. november ble foredraget «Digital ID – et liv i fotlenke» arrangert på Litteraturhuset. (1)

Jeg skulle gjerne vært der. Temaet er for viktig til å gå forbi, for vi står midt i et historisk veiskille: Skal rettigheter være gudegitte, som demokratiet i sin tid ble bygget på – eller skal de deles ut av staten, etter lydighet og sosial atferd?

Jeg kjenner ikke detaljene i foredraget, men vil her redegjøre for noen tanker jeg gjør meg om temaet.

Det moderne, sekulære Vesten har glemt hvordan demokratiet ble skapt. Grunnprinsippet var enkelt: Menneskerettighetene er ikke gitt av staten, men av Gud — de er naturgitte, og derfor ukrenkelige.

Staten kan verken gi dem eller ta dem tilbake. Hele vår konstitusjonelle tradisjon – inkludert Grunnloven – er utformet med dette som bakteppe.

I dag ser vi en helt annen utvikling: Den politiske og teknologiske klassen beveger seg mot et system der rettigheter mer og mer blir administrert, forvaltet, justert — og i verste fall stengt av.

Og dette skjer ikke gjennom store taler eller revolusjoner. Det skjer gjennom teknologi.

SR-Bank var åpne allerede i 2022: «Vi kan programmere pengene»

I 2022 skrev Sparebank1 SR-bank at digitale sentralbankpenger (DSP) kan programmeres. (2) Det sto svart på hvitt:

«Vi kan programmere pengene (a) slik at de ikke kan brukes på tipping (b) eller godteri (c) … Eller hva med penger som bare kan brukes innen en viss frist? (d) Det har de allerede testet ut i Kina. (e) (mine parenteser)».

Dette er ikke mine ord.

Dette er en norsk storbank som beskriver helt konkret hvordan neste generasjons penger kan fungere. Pengene som er rett rundt hjørnet hvis EU får det som de vil.

Jeg la inn fotnoter:

(a) Banken/staten legger inn betingelser.

(b) Pengene kan blokkeres ved «brudd på retningslinjer» (f.eks. «hat», «desinformasjon»).

(c) Pengene kan blokkeres for kjøtt, alkohol, flyreiser eller varer som bryter med kostholds- eller klimaretningslinjer.

(d) Penger som går ut på dato presser deg til forbruk – du eier dem ikke. Altså er det ikke bare huslånet du låner, men også selve pengene som du trodde du eier.

(e) Kina tester dette i stor skala allerede, og SR-bank heier på dem. Anders Magnus gikk nylig ut med at da han jobbet i NRK fikk han ikke lov redaksjonen å kalle Kina for det det er: et diktatur. Hva tenker DU om dette?

Dette er ikke science fiction.

Dette er allerede teknologisk mulig. Og i flere land – allerede i bruk.

Men teknologisk kontroll kan bare slå rot der samfunnets åndelige og kulturelle immunforsvar er svekket.

Spørsmålet er: Har vi det immunforsvaret i dag?

Så kommer Digital ID – lenken som kobler alt sammen

Foredraget på Litteraturhuset heter «Digital ID – et liv i fotlenke». Navnet er presist. For Digital ID er ikke et bankkort. Det er ikke en app. Det er koblingen mellom identitet, økonomi, bevegelser, kommunikasjon og sosial atferd.

Digital ID + programmerbare penger + automatisert regulering = en total infrastruktur for lydighet.

Og når infrastrukturen for lydighet er total, er også kontrollen total.

Det er det som på et språk uten eufemismer kalles totalitarisme.

Banken/Staten trenger ikke å «forby» deg.

De kan bare slå av funksjoner du er helt avhengig av.

Dette gjelder også politikerne.

For når penger og tilgang kan styres sentralt, betyr det at også politiske beslutningstakere kan bringes til lydighet – ikke fordi noen «overstyrer dem i dag», men fordi infrastrukturen legger til rette for det.

I et system der økonomien er programmérbar, er også politikerne sårbare:

Den som kontrollerer infrastrukturen, kontrollerer insentivene.

Og den som kontrollerer insentivene, kontrollerer beslutningene.

Vi har sett dette før – i et demokrati: Canada i 2022

I Canada frøs bankene kontoene til mennesker som protesterte mot koronarestriksjoner. Ikke kriminelle. Ikke voldelige ekstremister. Fredelige demonstranter.

Men ikke bare det:

Privatpersoner som donerte noen hundrelapper til «feil side» fikk også midlene sine frosset.

Dette er ikke teori.

Dette er en vestlig rettsstat som brukte finanssystemet som politisk sanksjonsvåpen — eller et finanssystem som brukte rettsstaten.

Og vi har ennå ikke tatt inn over oss hva det betyr.

Neste steg? EU ønsker å scanne meldingene dine – før du sender dem

Mange husker hvordan Stasi åpnet og limte igjen konvolutter for å lese privat post. Det var den analoge totalstatens våte drøm: full tilgang til borgernes kommunikasjon.

Nå er dette på trappene igjen – i digital form.

Document skrev nylig (3) om et EU-forslag som innebærer at meldinger kan skannes før de sendes, under påskudd av å bekjempe overgrep og kriminalitet.

Det betyr i praksis at:

Ingen privat kommunikasjon er privat.

Ingen kryptert tjeneste er lenger virkelig kryptert.

Staten får forhåndstilgang til alt du gjør, alt du skriver og alt du tenker høyt i det digitale rommet.

Dette er ikke bare overvåkning, men forhåndskontroll – den politiske drømmen enhver sensurstat alltid har hatt.

Og når jeg beskriver dette for folk, svarer mange: – Jeg har jo ingenting å skjule, så dette raker ikke meg.

Men dette er en farlig illusjon.

For hvis historien lærer oss noe, er det dette:

Gi mennesker ubegrenset makt – og de blir korrumpert.

Ikke alltid med en gang. Ikke alltid med onde hensikter. Men alltid når folket slutter å kontrollere dem.

Mennesket tåler dårlig makt. Det er et historisk lovmessig fenomen.

Så la oss stille spørsmålet på en annen måte:

Vil du at en ond makt – nå eller i fremtiden – skal ha full tilgang til alt maktkritikere, opposisjonelle og dissidenter holder på med?

Svaret gir seg selv.

Skal du ut av et destruktivt forhold med en voldsmann, vil du ikke at overgriperen skal lese korrespondansen din med venner, familie, rådgivere – eller noen som prøver å hjelpe deg.

Hvorfor skulle forholdet mellom stat og borger være annerledes?

En god stat trenger ikke innsyn i alt.

En ond stat må ha det.

Det sekulære demokratiet er i ferd med å kollapse i sin egen glemsel

Demokratiet ble bygget på at staten ikke er moralsk over oss.

At staten ikke eier oss.

At staten ikke gir oss rettigheter etter smak og behag.

Men i en sekularisert tidsalder har vi glemt fundamentet:

  • Når Gud fjernes, fyller staten vakuumet.
  • Rettigheter blir ikke lenger ukrenkelige – de blir administrative.
  • Digital ID. Programmerbare penger. Forhåndsskanning av meldinger. Kontoer som kan fryses ved «feil» protest.

Alt er uttrykk for det samme:

Demokratiet er i ferd med å glippe over i et styringsregime der rettigheter gis – og tas – av mennesker.

Og når mennesker gir rettighetene dine, er det bare et spørsmål om tid før de også tar dem tilbake.


Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse til: 911 75 352

Les mer av Kjetil Tveit her

Kilder:

(1) – Litteraturhuset

(2) – Sparebank 1

(3) – Document.no

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.