Remix News melder at en svensk regjeringsundersøkelse har funnet at tusenvis av personer med tilknytning til gjenger i Sverige i årevis har mottatt inntekter fra landets trygdesystem. Rapporten forteller at mottak av urettmessig trygd har skapt en pålitelig og lovlig inntektskilde for kriminelle nettverk.
Ifølge funnene, som er utarbeidet under statens rammeverk for organisert kriminalitet, har rundt 4.000 personer som er kjent av politiet for gjengtilknytning mottatt sykepenger, sykepenger eller arbeidsledighetsstønad. De samlede utbetalingene til gruppen er estimert til 3,6 milliarder svenske kroner over tid, nok til å gi det myndighetene kaller en «hvit» inntekt, selv når de ulovlige inntektene svinger.
Det betyr i praksis at lovlydige svenske skattebetalere utilsiktet subsidierer kriminelle gjenger gjennom trygdesystemet, og gir dem en sikkerhetsinntekt slik at de kan fortsette å operere.
Nils Öberg, leder for Socialförsäkringsverket, sa at materialet bekrefter det mønsteret myndighetene har sporet. I et intervju med TV4 sa han at velferdssystemet har blitt en del av forretningsmodellen: en offisiell inntekt på papiret og kriminell inntekt utenfor.
Samnytt bemerker på sin side at rapporten viser en markant overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn i den undersøkte gruppen. Dette gjelder både de som er født i utlandet og de som er født i Sverige av to utenlandsfødte foreldre.
Etterforskerne fremhever motsetningen mellom ytelser som krever redusert arbeidsevne og den dokumenterte aktiviteten til noen mottakere. Case-studier i rapporten refererer til personer som formelt er sertifisert som uføre, mens de driver gjenger, reiser utenlands eller koordinerer voldelige lovbrudd. En mann som var registrert på medisinsk grunnlag etter en ulykke, ble registrert på treningssentre og deltok i gjengaktiviteter. En annen, diagnostisert med begrenset arbeidsevne, skal ha ledet et stort kriminelt nettverk og fått mer enn 30 domfellelser.
Underholdsbidrag nevnes også som en skjult inntektskilde. Siden mange gjengmedlemmer oppgir liten eller ingen lovlig inntekt, dekker staten barnebidrag på deres vegne. I 2024 ble mer enn 3.600 slike personer klassifisert som ute av stand til å betale, noe som resulterte i utbetalinger på rundt 118 millioner kroner.
Gjennomgangen sporet også forbindelser til bedrifter. Én av tre bedrifter som søkte om sykepenger på vegne av ansatte med tilknytning til gjenger, drives eller har tidligere vært drevet av personer med kriminelle forbindelser. Mer enn fire av fem viser klare forbindelser til gjengenettverk. Spesielt sektoren for personlig assistanse ble flagget som et område med sterk infiltrasjon, både blant ansatte og eiere.
Sosialminister Anna Tenje sa at situasjonen var «forbløffende» og insisterte på at offentlige midler er ment for mennesker som virkelig trenger dem. Hun argumenterte for at det er avgjørende å svekke den økonomiske livlinen til kriminelle nettverk hvis regjeringen ønsker å redusere gjengenes innflytelse.
I et intervju med TV4 beskrev arbeidsminister Johan Britz de involverte som «velferdspirater» og la til at skattebetalerne i praksis finansierte kriminelle livsstiler under dekke av sosial støtte.
Politiet anslår at rundt 67.500 personer i Sverige har en eller annen form for tilknytning til gjenger, hvorav rundt 17.500 anses å være aktivt involvert. Rikspolitimester Petra Lundh sa at det ikke er noen klare tegn til forbedring eller forverring, og advarte om at rekrutteringen fortsatt er stabil.
Forfatterne av gjennomgangen fastslår at eksisterende lovgivning er utformet for ærlige søkere snarere enn organisert utnyttelse, og foreslår at det er behov for sterkere myndighet til å dele informasjon og mer robust verifisering. Regjeringen sier at ny lovgivning om datatilgang vil tre i kraft i desember, med ytterligere reformer planlagt senere i stortingsperioden.
Myndighetene sier at neste trinn er å revurdere trygdesaker som er flagget i gjennomgangen og stanse utbetalinger der det er mistanke om svindel. Det berørte organet sier at det vil utvide etterforskningen, men ministrene har ikke gitt noen tidsplan for når endringene vil tre i kraft.
