Et juridisk system for barn i alvorlige problemer, illustrert med ChatGPT.
Et juridisk system for barn i alvorlige problemer, illustrert med ChatGPT.

Har vi et uretts-system i Norge?

Et samfunn uten rettssikkerhet, ærlighet og åpenhet, er ikke et trygt samfunn, skriver Marie Rørvik.

Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Av Marie Rørvik

Vi mennesker er utstyrt med noe som kalles speilnevroner. Det gjør oss i stand til å ta inn andre sin smerte. For tida pågår det flere saker der mennesker opplever uforståelig behandling av autoriteter, og flere av dem handler om barnevernet, som saka til Lillian Gran.

Natt til 6. desember våkna jeg i panikk. Var det reaksjon på det jeg hørte rett før jeg la meg? Jeg så nemlig en video med Rune Fardal fra Familiekanalen, der han delte nytt om Lillian Gransin sitasjon:Hun var blitt fengsla uten oppgitt årsak. Han fulgte opp med ny video samme natt.

Dagen etter ble jeg oppfordra til å skive noe om dette.

Samtidig som jeg mener det er viktig å få fram mest mulig om de som lider, er det viktig å se på mekanismer som fører til at noen setter egne interesser framfor andre sin frihet.

Lillian Gran og Løten-saken

Lillian Gran er førsteamanuensis i pedagogikk. Hun skilte seg fra barnefaren. I 2022 flytta hun til Elverum, fordi et av barna ble utsatt for mobbing i Løten. Etter nærmere ett år var det ingen bekymringsmeldinger i Elverum. Jeg har forstått det slik at Løten kommune ikke hadde juridisk rett til å gripe inn i en annen kommune og benytte politi til å hente barna med tvang. En psykolog, innleid av Løten kommune, har hevda at mor trenger tung psykologisk utredning uten å ha hatt konsultasjon med henne, sies det i samtale med pastorparet på Oslo-TV.no Aina og Jan-Aage Torp.

Barna ble plassert i fosterhjem på Sunndalsøra, før farfikk foreldreretten, sjøl om barna har hevda at de har blittseksuelt misbrukt under opphold hos han. Mor og besteforeldre har tidvis hatt besøksforbud.

Gran var yrkesaktiv da hun denne uka blefengsla for en måned med 20 dagers brev– og besøksforbud. 20 timer før fengsling hadde hun sendt 60 bekymringsmeldinger til Høyesterett angående barnevernet i Løten. De er alle henlagt. Det foreligger en kjennelse, der det ikke er oppgitt rettslig grunnlag for fengslingen av Lillian Gran.

Ett av de 60 vedleggene til Høyesterett handler om barnevernet sin håndtering av hennes egne barn 27.4.2023, samt tilbakeholdelse av informasjon om seksuelle overgrep mm.

Rune Fardal sier i sin kommentar at hun ønsker rettslig undersøkelse av vedtakene.

Hva kan grunnen være til fengslingen av Lillian Gran? Jeg har sett flere av videoene hun har delt på Facebook de siste par årene. Hun har delt informasjon på TikTok og gjennom flere intervjuer på andre kanaler. Hun gir inntrykk av å være en hjertevarm og ressurssterk person. Barna vil tilbake til henne.

Hvordan kan ei mor klare å leve med en slik situasjon?

Shada-saken

Et av Lillian Gran sine vedlegg handler om Shada-saken. Den ble gjennomgått på en åpen pressekonferanse i Oslo 11.11.25. Omfattende manipulering av bevis ble presentert av lege Rodgeir Vinsrygg.

Shada ble bragt til sykehus som erklært død med omfattende ytre skader. Vinsrygg mener det klart antyder drap. Det foreligger påstand om at Shada begikk sjølmord ved hjelp av en I-Phone ladekabel festa til gardinstang. Klær og pass mm ble makulert uten å ha blitt gjenstand for etterforskning. Shada var tatt fra en palestinsk familie og plassert i en barnevernsinstitusjon i Stavanger.

Pilars historie skal det psykisk styrke til å ta inn over seg:

Her er presentasjonsteksten til videoen:

Pilar Catalaya Cortes Skovly ble adoptert fra Colombia som baby. Det som skulle være en trygg barndom, ble starten på et liv ingen små barn skal måtte oppleve. I adoptivfamilien møtte hun fysisk vold, psykisk terror og seksuelle overgrep fra sin egen adoptivfar – allerede fra treårsalderen. Fra hun var sju år gammel startet han også med å feilmedisinere henne på tunge antipsykotiske medisiner, ved hjelp av sitt nettverk av psykologer, leger og psykiatere. Hun fikk 12 ulike diagnoser og gikk på 24 forskjellige medisiner samtidig. Dette ble hennes hverdag gjennom hele oppveksten. I dag har hun ingen diagnoser. Som voksen skrev hun bok om det hun hadde vært utsatt for. Da svarte adoptivfaren med å bruke sitt nettverk: Han satte i gang en prosess for å ta barna fra henne. Han kommer fra et innflytelsesrikt frimurermiljø og har hatt posisjon og nettverk til å påvirke både barnevernet, politiet, domstolene og andre mennesker rundt seg. Nå har statsadvokaten i Oslo beordret ny etterforskning. Dette intervjuet er et vitnesbyrd om ekstrem overlevelse, om mot – og om hva som skjer når makt, overgrep og feilmedisinering får skjule seg bak lukkede dører i Norge.

Jeg spør: Hvor henter Pilar styrken fra når jeg som fremmed, blir totalt overvelda av hennes historie?

Tynset-saken

er eksempel på at foreldre har fått medhold. Etter to anonyme bekymringsmeldinger, fordi barna fikk hjemmeundervisning (?), ble de for 1 ½ år siden akutt henta av politiet og flytta til hvert sitt fosterhjem. Det eneste de ønskte var å komme hjem til sine foreldre. De har vist tegn på separasjonstraumer. Agder Tingrett bestemte 11.11.25 at barna umiddelbart skulle tilbake til foreldrene.

Preste-saken

Vigdis Bollerud i Rettssikkerhet for alle omtalte i video 30.11.25 et grotesk eksempel på seksuelt misbruk utført av en prest i Bergen i sju år.

Ei psykisk sjuk dame fikk avhengighetsforhold til presten. Biskopen fikk melding om saken uten å gjøre noe. Presten er sentral arbeiderpartipolitiker og medlem i Johannes-losjen. Trolig var han hallik for henne – og muligens flere damer. Det skal foreligge bevis på at han har arrangert sex-turer til Danmark med andre damer. Sitat fra prestens invitasjon til 25 menn:

Ta det litt som det kommer. Vi er der fra 16-24. Litt huske, litt gapestokk, litt glory hole. Blir nok fornøyd, tenker jeg. Og litt pauser, prat og mat og drikke. Først og fremst skal hun bare få service og nyte.

Dette er eksempel på prestens arbeid på hjemmekontor ifølge Bollerud. Den syke dama fikk seinere «tilbud» om ei slik reise.Bergens Tidende har omtalt saka uten å nevne at presten er losjemedlem.

Vigdis Bollerud er utstøtt politietterforsker

Bollerud har utført sin juridiske plikt som varsler. Hun har egne erfaringer med svikt i systemet. Sammen med andre har hun anmeldt 23 saker om alvorlig økonomisk kriminalitet. Alt er henlagt. Konsekvensen er at hun har blitt pålagt kr 4.000.000 i saksomkostninger, og hun har mista jobben. Noe av dette fortalte hun om på Arendalsuka 2025, der også Rodgeir Vinsrygg deltok om Shada-saken. Jeg så ingen fra mediene der. Mer detaljert om saken i podcasten Snakk med Silje nylig:

Bollerud har podcasten Rottereiret.

Hvem er de ansvarlige for mulige lovbrudd? Hvor er mediene?

Rune Fardal oppgir flere navn og flere bekymringsmeldinger angående saker, som ikke har vært behandla av rettssystemet.  Har vi nemndledere og andre som skulle vært stilt til ansvar?

Til å være så mange og så graverende saker – hvorfor er ikke mediene mer aktive?

Mitt livs hjertebarn

For nærmere 20 år siden ble jeg kjent med Marshall B Rosenberg sin tradisjon NonViolent Communication, i Norge; Ikkevoldskommunikasjon. www.ivk.no. Rosenberg har fokus på motivasjonskreftene våre, som er våre grunnleggende behov. Han mente at alt vi gjør, gjør vi for å få behov møtt.

Det er lett å se at de utsatte i denne artikkelen ikke har fått møtt sine behov for å bli hørt, trygghet, integritet, respekt og empati. Det er verre å se behovene til de som har begått overgrep mot andre. Har de brukt voldelige strategier i sin søken etter egenverd, å bli sett, tilhørighet, spenning eller behov for mening?

På kurs med Rosenberg i Sveits i 2007 gav han oss i oppgave å gi empati til Hitler. Det å prøve å se voldsutøvere sine behov bak handlingene, er ikke det samme som å akseptere dem!Slike øvelser kan bidra til bevisstgjøring av menneskelig atferd. Forstår vi dybden i motivasjonskreftene/de eksistensielle behovene, vil vi i større grad klare å avverge destruktiv og voldelig atferd i framtida.

Følelsene er behovenes varslingssystem. Det er derfor viktig å lære forskjell på hva som er følelser og hva som er tanker. Det er to ulike funksjoner i sinnet, men vi har ikke presist språk for dem i vår kultur.

De her nevnte sakene viser at vi har litt av hvert å jobbe med i Norge. Jeg takker Vinsrygg, Fardal, Bollerud, Gran, Skovly og alle de andre engasjerte for deres utholdenhet og pågangsmot. Jeg håper inderlig de vinner fram med fakta i 2026. Et samfunn uten rettssikkerhet, ærlighet og åpenhet, er ikke et trygt samfunn.

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.