I videoen «The Failure of the Straight White Man», publisert 10. desember 2025 på kanalen til Sargon of Akkad, også kjent under sitt vanlige navn Carl Benjamin, så analyseres den dype konflikten som utspiller seg for tiden i vestlig såkalt høyrepolitikk i en rekke land.
Videoen, som har ca. 150.000 visninger kort tid etter lansering, tar utgangspunkt i debatten mellom Piers Morgan og Nick Fuentes som et symbol på en generasjonskløft og ideologisk kamp.
Morgan er den gamle tiden, Fuentes er det som ligger framfor oss.
Benjamin beskriver en dialektisk spenning mellom det liberale paradigmet om «containment» – en strategi for å begrense radikale elementer innenfor akseptable grenser – og et radikal høyre som presser mot disse begrensningene. Den politiske utviklingen på den såkalte høyresiden består i bevegelsen mellom disse to settene med krefter.
Piers Morgan representerer, ifølge Benjamin, «boomer-liberalisme»: En moralsk usikker holdning som forsvarer likhet og minoritetsrettigheter, men som ignorerer heterofile hvite menn sine utfordringer. Morgan beskyldes for å være en tøffelhelt og slave til det liberale systemet, noe som riktignok gagner ham personlig, men realitetene er at han sviker sin egen gruppe. Benjamin spekulerer om at dette har bunn i Morgans ektefelles allment kjente opptreden.
Fuentes, derimot, fremstilles som talsperson for frustrerte unge menn – «militant Zoomers» – som føler at deres kulturelle arv er gitt bort til kvinner, minoriteter og andre grupper.
Kjernen i argumentet er spørsmålet om hvorfor ikke-heterofile hvite menn skal ha lik status, autoritet og hensyn. Benjamin hevder at heterofile hvite menn historisk har vært bærebjelkene i samfunnet: Brødvinnere, moralske autoriteter og reproduktive garantister for sosial kapital.
Liberale ideologier som feminisme, interseksjonalitet og egalitarisme siden 1960-tallet har undergravd dette ved å fremme rasjonell likhet og motarbeide fordommer basert på uvalgte egenskaper. Resultatet er en inversjon av den naturlige orden, der minoriteter og kvinner ikke har vist seg «kostnadsnøytrale»: De har ikke overtatt moralske byrder, dannet familier eller opprettholdt orden i samme grad, men snarere konsumert kulturell kapital.
Konsensusen om frihet og likhet etter Andre Verdenskrig antok at alle grupper ville bidra likt, men ifølge Benjamin har dette fullstendig mislyktes. Samfunnet er blitt uholdbart, og unge menns raseri er en reaksjon på dette forræderiet. De lengter etter ansvar, plikt, ære og en rolle som pålitelige ledd i tradisjonen, ikke frigjøring fra den. Eldre generasjoner beskyldes for feighet ved å forlate sine poster, og Benjamin oppfordrer høyreorienterte eldre menn til å støtte Zoomers i stedet for å gjøre dem til syndebukk.
Alternativet er at vi risikerer at heterofile hvite menn går imot en langsom kulturell død.
Benjamins innlegg er fundamentalt sett en kritikk av liberal egalitarisme og forsvarer en hierarkisk, tradisjonalistisk visjon. Den peker på opplagte tegn i tiden som, slik som de omfattende demografiske endringene og den kulturelle forvitring og forsimpling, som vil føre til noe nytt.
Hvorvidt det er undergangen til de heterofile hvite mennene eller en ny storhet som vil oppstå, vil framtiden vise.
