Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Da USAs øverste etterretningssjef nettopp advarte mot informasjonskrig og fredsundergraving i Europa, var det en nyhet med historisk alvor.
At norske medier knapt berører dette, gir tyngde til Susanne Hearts advarsel i dag, sitat:
«Skillet mellom informering og programmering går her. Informering gir mennesker tilgang til flere perspektiver og reelle handlingsrom.
Programmering snevrer inn forståelsen til ett spor, gjentatt så ofte at det oppleves som den eneste virkeligheten.»
Jeg deler dette fordi poenget hennes ikke handler om hva man skal mene, men om hva publikum får vite.
Når ett perspektiv gjentas kontinuerlig – og et annet, høyst relevant perspektiv systematisk utelates – er det ikke lenger journalistikk i ordets egentlige forstand.
Da har vi beveget oss over i noe annet.
Og dette «andre» hører ikke hjemme i et demokrati.
Sammendrag fra det Susanne Heart skrev på Facebook i går:
Heart tar utgangspunkt i en tale holdt natt til 21. desember 2025 av USAs direktør for nasjonal etterretning, Tulsi Gabbard.
I talen advarer Gabbard eksplisitt mot det hun beskriver som krefter i det amerikanske etterretningsmiljøet, samt i NATO og EU, som ifølge henne aktivt motarbeider fred og forsøker å trekke USA inn i en direkte militær konflikt med Russland.
Heart peker på at dette er en uttalelse av historisk alvor – uavhengig av hva man måtte mene om innholdet – og at det i seg selv er oppsiktsvekkende dersom en slik advarsel fra USAs øverste etterretningssjef ikke formidles i europeiske og norske medier.
Hun setter dette opp mot det dominerende europeiske narrativet, der advarsler om forestående krig med Russland, opprustning og nødvendigheten av militær beredskap gjentas av NATO-ledelsen og europeiske statsledere – og gis bred dekning i mediene.
Hearts hovedpoeng er at krig gjøres mentalt uunngåelig gjennom selektiv informasjonsflyt.
Når publikum kun eksponeres for ett alvorlig scenario, mens advarsler mot eskalering, propaganda og informasjonsvåpenisering uteblir, beveger vi oss fra informering til programmering.
Hun advarer om at dette er et demokratisk problem: Krig besluttes først i bevisstheten – lenge før den besluttes politisk.
Min kommentar:
USA er vår viktigste allierte:
Er det sånn vi skal forstå norsk presse; at hva de og deres etterretningsdirektør mener å ha avslørt om Europa, Dypstaten, og Nato vedrørende Russland-konflikten ikke er av allmenn interesse?
Svaret gir seg selv.
Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse til: 911 75 352.
Les mer av Kjetil Tveit her
Kilder:
(1) – Susanne Heart
(2) – Tulsi Gabbard
(3) – YouTube
(4) – DN Helg
(5) – Susanne Heart FB profil
