Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Når NHO leder Ole Erik Almlid igjen står på talerstolen og roper varsku om kraftunderskudd og roser vindkraft som redningen, er det grunn til å stille et helt grunnleggende spørsmål:
Forstår han egentlig hvordan det norske kraftsystemet fungerer i dag?
Eller forstår han det veldig godt men velger å late som han ikke gjør det?
For det Almlid og hans industrivenner bevisst unnlater å fortelle folk flest, er dette:
Norge har ikke lenger et nasjonalt kraftmarked.
Vi har et europeisk kraftmarked.
All kraft som produseres i Norge enten den kommer fra vann/vind eller sol inngår i fri flyt gjennom utenlandskablene og EØS systemet.
Det finnes ingen knapp man kan trykke på som sier norsk vindkraft er forbeholdt norsk industri.
Å påstå noe annet er direkte feil.
Likevel står Almlid og NHO fremst i køen og selger inn et eventyr om at mer vindkraft automatisk betyr billigere strøm og tryggere industri i Norge
Det er rett og slett ikke sant
Strømmen går dit prisen er høyest
Alltid
Dersom det blåser i Norge og det skulle være vindstille i Europa går kraften utNår det er lite vind og høy etterspørsel importerer vi dyr strøm tilbake.
Resultatet er ikke stabilitet men priskaos.Dette vet nok NHO
Dette vet nok også Almlid utmerket godt.
Likevel fortsetter han å late som om Norge har kontroll over egen kraft.
Det mest oppsiktsvekkende er at Almlid snakker som om strømprisen bestemmes av hva det koster å produsere kraft i Norge
Det gjør den jo selvfølgelig ikke.
Strømprisen settes av den dyreste marginale kraften i det europeiske markedet
Som ofte er gasskraft
Derfor kan strøm produsert til noen øre i Norge selges for flere kroner i Sør Norge.
Dette er ikke en teknisk detalj
Det er selve kjernen i problemet.
Når NHO leder da krever mer vindkraft på land og til havs uten samtidig å kreve nasjonal styring begrensning av eksport eller uttak av kraft fra børsen.
Da jobber han ikke for norsk industri.
Da jobber han for kraftmarkedet.
Og for dem som tjener på det.
Og her er det grunn til å være direkte.
Vindkraftutbygging i Norge har blitt en industri i seg selv.
Med konsulenter fond utenlandske investorer og kraftselskaper som tapper naturen for verdi og sender overskuddet ut av landet.
Kommunene sitter igjen med smuler. Innbyggerne med ødelagt natur.
Og staten med regningen for opprydding.
Når Almlid snakker varmt om politisk mot burde han begynne med å være ærlig.
Mot handler ikke om å overkjøre lokalsamfunn.
Mot handler om å si sannheten om et system som er ute av kontroll.
For sannheten er denne.
Så lenge utenlandskablene står åpne.
Så lenge kraften er underlagt EUs marked.
Så lenge staten nekter å prioritere nasjonalt forbruk.
Da vil mer vindkraft i Norge i hovedsak komme Europa til gode.
Ikke norsk industri.
Ikke norske husholdninger.
Ikke norske lokalsamfunn.
Å bygge ned norsk natur for å stabilisere tysk energipolitikk er ikke industripolitikk.
Det er selvskading.
Derfor må Almlid svare på et enkelt spørsmål.
Hvorfor ber han om mer vindkraft uten å kreve kontroll over kraften?
Er han uvitende?
Eller er han mer opptatt av å hjelpe vindkraftutbyggerne med enda flere sugerør i statskassen?
For det norske folk fortjener ærlige svar.
Ikke flere kraftmyter pakket inn i alvorlige ord og bekymrede ansikter.
Dersom NHO og Almlid virkelig hadde ønsket og ivareta norsk industri og arbeidsplasser.
Så ville man selvfølgelig gått til angrep på at industri og arbeidsplasser importerer europeiske energipriser.
Men det ville forstyrret hans personlige entussiasme for et fremtidig EU medlemskap.
Så da får vel norsk industri og arbeidspalsser komme i annen rekke.
