Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Norske medier er i ferd med å gjøre seg selv latterlige i dekningen av russisk økonomi. Hver gang et tall peker nedover leter man febrilsk etter ord som kan gi inntrykk av kollaps. Kjempe smell. Verste siden 2020. Putins mareritt. Det er ikke journalistikk. Dette er hkun åpefull propaganda.
Tallene brukes ikke for å forklare virkeligheten. De brukes for å bekrefte et ønsket narrativ. At Russland skal være på randen av økonomisk sammenbrudd.
Tall uten kontekst er politisk manipulasjon
Ja. Russlands inntekter fra olje og gass har falt. Det er ingen hemmelighet. Men å fremstille dette som en økonomisk katastrofe er direkte uredelig.
Russland fører krig. Landet er under sanksjoner. Det har lagt om til krigsøkonomi. I en slik situasjon er redusert eksport og lavere inntekter et bevisst valg. Ikke et tegn på kollaps.
Når medier sammenligner med 2020 og later som om dette er et sjokk, glemmer de bevisst at 2020 var et globalt unntaksår. Alt var lavere da. Det brukes kun fordi det gir mest dramatisk overskrift.
Russland er ikke Norge og trenger ikke vestens nåde
Russland er et av verdens mest komplette land. Energi. Mat. Metaller. Gjødsel. Industri. Våpen. Råvarer. Landet er ikke avhengig av vestlig valuta for å fungere.
Handel skjer med Kina. India. Midtøsten. Det globale sør. Olje byttes mot varer. Biler. Elektronikk. Maskiner. Hvitevarer. Vestlige merkevarer er borte. Ja. Men staten fungerer. Forsvaret finansieres. Samfunnet står.
At levestandarden presses er korrekt. Men å late som om Russland er i ferd med å knele økonomisk er ønsketenkning.
Dobbeltmoralen blir avslørt i Norge
Det mest avslørende er kontrasten.
Når Russland reduserer oljeproduksjonen med 20 til 25 prosent kaller norske medier det økonomisk krise.
Når norske politikere snakker om å avvikle hele den norske olje og gassnæringen da er det plutselig ansvarlig politikk. Grønt skifte. Nye muligheter. Plan B og C.
Dette er ikke annet en ren løgn og selvbedrag.
Norge er ekstremt oljeavhengig. Hele velferdsstaten hviler på petroleumsinntekter. Likevel later man som om vi kan stenge krana uten konsekvenser.
Oljen betaler for politisk uansvarlighet
Den norske staten er i dag helt avhengig av oljeinntekter for å dekke kostnadene ved en ekstremt dyr innvandringspolitikk.
Innvandringskostnadene er enorme. Trygd. Bolig. Integrering. Helse. Skole. Tolk. Sosiale ytelser. Alt dette betales i realiteten av olje og gass.
Uten disse inntektene ville regnestykket rakne umiddelbart.
Likevel nekter mediene å koble disse realitetene sammen. Man hyller både masseinnvandring og oljeavvikling samtidig. Det er økonomisk barnslig og politisk uansvarlig.
Propaganda forkledd som økonomijournalistikk
Dekningen av russisk økonomi handler ikke om fakta. Den handler om moral. Om å vise hvem som er de gode og hvem som er de onde.
Men økonomi bryr seg ikke om moralske ønskedrømmer.
Russland er under press. Ja. Men landet er slettes ikke i ferd med å falle. Det vestlige håpet om økonomisk knefall har blitt gjentatt i tre år uten å slå til.
Det er på tide å innrømme at virkeligheten ikke følger overskriftene.
Er alle disse manipulerende løgnene ment som en slags moralsk dugnad. For at norske borgere skal gi legitimitet til at vårt pill råtne lederskap skal få fortsette sin EU tilpasning ved og øke konfliktsnivået med våre russiske naboer.
