Algerie har nå kriminalisert perioden med fransk kolonisering, fra 1830 til 1962. 22. januar, vedtok overhuset i det algeriske parlamentet, Conseil de la Nation (Senatet), loven. Imidlertid må 13 artikler som ble godkjent av Underhuset angående unnskyldninger og krav om erstatning, skrives om.
Det ble reist forbehold, særlig angående «erstatninger og unnskyldninger», uttalte Fayçal Bousdraia, ordfører for den nasjonale forsvarskomiteen, i en video på Senatets nettsted. Disse klausulene er «ikke i tråd med den nasjonale retningen» satt av president Abdelmadjid Tebboune, som fremfor alt krever «en eksplisitt anerkjennelse av koloniale forbrytelser», sa han.
«Jeg gir ikke avkall på minnet. Vi er ikke fristet av penger, verken euro eller dollar (…) Vi krever anerkjennelse (fra Frankrike) av forbrytelsene begått i landet. Jeg ber ikke om økonomisk kompensasjon», hadde Tebboune tidligere uttalt i desember 2024, i en tale til parlamentet.
Teksten i den nye loven lister opp «forbrytelsene knyttet til fransk kolonisering» som anses som ustraffelige: «atomprøvesprengninger», «utenomrettslige henrettelser», «praktisering av fysisk og psykologisk tortur» i stor skala og «systematisk plyndring av ressurser».
Den fastslår videre at «full og rettferdig kompensasjon for all materiell og moralsk skade forårsaket av fransk kolonisering er en umistelig rettighet for den algeriske staten og folket».
Spenningene mellom Frankrike og Algerie har kokt over i flere måneder, drevet av en tvist om Macrons støtte til Marokkos plan for Vest-Sahara, fengslingen av den fransk-algeriske forfatteren Boualem Sansal, spesielle fordeler mottatt av algeriere i Frankrike, og Frankrikes forsøk på utvisning av algeriske influencere for å ha oppfordret til vold mot de som er imot det algeriske regimet, samt for hatefulle kommentarer mot Frankrike.
I Algerie kan ikke Senatet endre en tekst vedtatt av underhuset. En felleskomité må dermed møtes for å foreslå en ny tekst og løse problemene mellom de to organene, ifølge presidenten for parlamentets overhus, Azouz Nasri.
Etter at loven ble vedtatt i underhuset i desember i fjor, fordømte det franske utenriksdepartementet «et åpenbart fiendtlig initiativ, både til ønsket om å gjenoppta den fransk-algeriske dialogen og å roe ned arbeidet med minnesaker.»
Hva loven betyr i praksis er fortsatt uklart.
«Vi fortsetter å jobbe for å gjenoppta en krevende dialog med Algerie, som kan ivareta Frankrikes og det franske folkets prioriterte interesser, særlig med hensyn til sikkerhets- og migrasjonsspørsmål», la departementet til i desember.
