Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Ove Bengt Berg først publisert hos Politikus.
Ytringsrommet snevres inn. Ikke før havrettsadvokat Hadia Tajik, falt Ap-topp, kom på banen med en voldsom anklage mot dem som har kritisert elitesamrøret i UD-Ap-Høyre-komplekset — at de er statsfiender som bør overvåkes fordi de «undergraver legitimiteten til vårt demokrati». Det sier hun som styremedlem i organisasjonen Fritt Ord fra august 2025. En organisasjon som skal være en organisasjon for ytringsfrihet, ikke for å kneble ytringer.
Styret i Fritt Ord domineres av politiske aktivister som i sitt daglige virke er aktive i å hindre meninger i strid med deres egne meninger å komme til orde, så Tajik passer godt i styret.
Fritt Ords virksomhet kan neppe være i samsvar med grunnlovens forutsetninger om at myndighetene skal «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale» når Fritt Ord-styret fylles opp av aktivister som er en del av makta og som til daglig arbeider for å motarbeide motforestillinger.
Hadia Tajiks angrep rammer også vanlige maktlojale journalister som reagerer på det som har kommet fram om norsk statsledelse og særlig UD gjennom Epstein-dokumentene.
Tajiks angrep bekrefter det som Terje Tvedt skriver at vi lever i ei tid med en
«politisk og kulturell atmosfære der det har blitt vanlig at helt normale og høyst legitime, men kritiske analyser av av nettopp eliters makt eller de dominerende fortellingenes hegemoni, avvises som moralsk uakseptable, eller mer primitivt, som konspiratoriske.»
Det er interessant at det er slike kneblende og utstøtende framstøt havrettsadvokaten Tajik vil proklamere sin politiske tilbakekomst med, og at hennes journalistvenner i NRK fortsatt vil markedsføre henne og hennes synspunkter. Utspillet er vel også koordinert med Dagsavisens nye offensive politiske redaktør, Kristian Skard, som tilfeldigvis er Tajiks ektefelle?
«Overvåk kritikerne»
I NRKs Nyhetsmorgen 09.02.2026 sa Hadia Tajik i følge avskrift fra innslaget:
PST pekte ut en av de truslene vi står overfor nå er antistatlige aktører eller antistatlige ekstremister, og jeg kan love deg at disse aktørene gjemmer seg i slike skandaler, de bruker dem som våpen mot integriteten til enkeltpolitikere og mot våre demokratiske institusjoner, fordi de vil undergrave legitimiteten til vårt demokrati. Og jeg synes det ville vært veldig interessant om en aktør som FFI, Forsvarets forskningsinstitutt, også kunne gjøre analyser på hvor mye antistatlige aktører har utnyttet denne typen skandaler for å så tvil om integriteten til våre demokratiske institusjoner. Fordi det er noe som kan skade oss på lang sikt.
[Utheving av Politikus]
Hvem er de antistatlige aktørene? Det sa ikke Tajik. Hun har lært seg den slue anklageteknikken «Ikke vær konkret». Bjørnar Moxnes må nok høre til Tajiks antistatlige ekstremister etter innlegget sitt i Stortinget 04.02.2021. For det innlegget fikk Moxnes voldsomt og rask avvisende svar fra daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide og kommende utenriksminister, da leder av utenrikskomiteen i Stortinget, Anniken Huitfeldt. I ettertid, da det har vist seg at Moxnes hadde rett, og det er oppslutning av mange politikere og journalister om at han hadde det, til og med med en slags forståelse fra Søreide. Nå har Stortinget satt ned et uavhengig granskningsutvalg – uten å ha spurt Tajik om tillatelse!
Samrøret var tema i Debatten i NRK 10.02.2026. Mener Tajik at Debatten-redaksjonen også er blant dem som skal undersøkes av Forsvarets forskningsinstitutt, FFI? Hvorfor akkurat FFI? Nå har både Anne Sofie Aglen, kommentator i NRK, Hans Petter Sjølie i VG og flere i Dagens Næringsliv som politisk redaktør Frithjof Jacobsen skrevet om dette. Er disse også plutselig blitt antistatlige ekstremister? Eventuelt hvorfor ikke?
Men Tajik
tar ikke dette inn over seg, og går lenger enn Søreide og Huitfeldt i 2021. Hvem rådfører hun seg med ut over sin egen ektemann? I hvilken personlig strategi utgjør dette utfallet? Fikk hun beskjed av tidligere UD-tilsatt og ledende medlem av det humanitærpolitiske komplekset, Bård Vegar Solhjell, styreleder i Fritt Ord, om at det var nødvendig som styremedlem i Fritt Ord å komme med dette forslaget om statlig intervensjon mot «uønska» ytringer på generelt grunnlag? Hvilke journalister hjalp henne til å komme til orde i NRK for å si det hun ville og melde om at «her er jeg»? Hvorfor valgte noen i NRK ut akkurat havrettsadvokaten til denne politiske vurderinga?
Det er Tajik som er en statsfiende. Hun vil gjøre Norge til et land der motforestillinger ikke slipper til og som statlige kontrollører skal granske meningene til.’
Kampen mot motforestillinger
godt organisert
Wolfgang Streeck skreiv i 2017 om De fortrengtes tilbakekomst med valget av Trump i 2016 og Brexit-seieren i Storbritannia. Tarjei Skirbekk skreiv i 2021 boka om de moderate folkepartienes fall i Europa og foreslo å lytte på folk. Fordi forbindelsen mellom partiledelsene og ikke bare egne partimedlemmer, er brutt. Som det het i Maktutredninga fra 2003, Folkestyrets forvitring. Men svaret fra dem med formell og hegemonisk makt, har vært å styrke arbeidet med å motarbeide og brennmerke alle med de minste motforestillinger.
De akademiske ekstremistjegerne har fått oppretta et eget universitetsinstitutt C-Rex der de kan dyrke sin kamp mot annerledes tenkende. Her ruser de seg med alle de stempler «høyreekstremister» og kommende voldelige meningsmotstandere. De som påståes å være nært knytta til Fremskrittspartiet med en «glidende overgang» som aktivisten Tore Bjørgo, med tittel professor, foredrar om på vegne av ekstremistforskerne.
Blant dem som havrettsadvokat Tadjik mener «mesker seg» nå med kritikk av hennes maktsjikt, er sjølsagt Document.no. I en kommentar til et innlegg der skriver signaturen Sten Branderne et lengre innlegg der han blant annet skriver:
Mistillit oppstår ikke i et vakuum. Den oppstår når alvorlige overgrep avdekkes, når eliter skjermes, og når institusjoner velger taushet fremfor ansvar. Epstein-saken er ikke eksplosiv fordi noen «jazzer den opp», men fordi rettsstaten – i flere land – ikke gjorde jobben sin. Å påstå noe annet er å snu årsak og virkning på hodet.
Nok et tegn mot ensretting
«norske tenkemåter»
Tajiks utspill føyer seg inn i rekka av de mange utspill som kommer for å innsnevre ytringsrommet. Det er som filosofen Einar Øverenget sa for noen år sia: Det er mange som roper på innskreninger av ytringer, men ingen som roper på større ytringsrom.
I Terje Tvedt sin bok Norske tenkemåter, tekster 2016-2024 fra 2024, skriver Tvedt treffende om dagens situasjon der vi har en
politisk og kulturell atmosfære der det har blitt vanlig at helt normale og høyst legitime, men kritiske analyser av av nettopp eliters makt eller de dominerende fortellingenes hegemoni, avvises som moralsk uakseptable, eller mer primitivt, som konspiratoriske. Poenger her er selvsagt ikke at de nødvendigvis er riktige, men at alternative synspunkter bidrar til å utvide horisonten ved at de ser andre linjer i utviklingen og trekker andre konklusjoner. Konformitetspresset er så sterkt på sentrale områder at det å forfekte et annet synspunkt enn den hegemoniske sannhet demoniseres. Disse tekstene [tekstene hans i boka, red.] er produkter av en radikalt annerledes oppfatning av den offentlige samtalens rolle: Artikulert uenighet om viktige spørsmål er en styrke ved demokratiet og et absolutt og positivt krav i forskningssammenheng, snarere enn et patologisk trekk eller noe sykelig som alle helst bør forskånes for.
[Uthevinger av red].
Fritt Ord – Orwells ektefødte barn
Styret i Fritt Ord fylles opp med representanter fra den norske politiske og kulturelle eliten som er aktive for å kneble debatten og samfunnsdialogen i Norge. I strid med det som daglig leder av Fritt Ord tidligere har sagt om frie ytringer, at de bidrar til framgang og bedre beslutninger enn de som blir til uten debatte og motforestillinger.
Styret fylles opp av aktivister som er nært knytta til å forsvare den idelogiske, hegemoniske makta i Norge. Med Bård Vegar Solhjell, Frank Rossavik og Syla Taraku. Nestleder Anine Kierulf er en enslig svale i dette aktivistselskapet i styret. Hvorfor er det ikke noen fra alternative medier med i Fritt Ord? Som Hans Rustad, Helge Lurås, Knut Lindtner eller Pål Steigan? Eller en klimarealist, eller en EU- eller NATO-motstander? Som virkelig kjenner på kroppen hvordan det er å bli hindra i å komme til orde? Hvorfor ikke Einar Øverenget?
Tilhengere av diktatur og innskrenka ytringsfrihet må også få ytre seg mot ytringsfrihet som en del av ytringsfriheten, men hvorfor skal de som ytrer seg mot ytringsfriheten og jobber aktivt for at staten skal gripe inn mot dem andre meninger enn sine egne være med i styret i Fritt Ord?
Fritt Ord viser seg å være et ektefødt barn av George Orwells «1984». Der Orwell beskriver myndighetene med at de gjør ord og begreper om til sin motsetning. Fred blir til krig. Slaveri til frihet. Uvitenhe til styrke. Og ikke minst departementet «Sannhetsministeriet», det viktigste departementet.
Med Hadia Tajik som medlem i styret framstår sannheten om Fritt Ord som Ufritt ord; bare det «vi», «vi med makt og myndighet», kan uttale oss. Andre må overvåkes fra staten.
