Rundt 160 utlendinger som har begått alvorlig kriminalitet i Norge, er i dag vernet mot utvisning på grunn av Norges menneskerettsforpliktelser. Det viser tall NRK har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
De fleste av disse har fått lange fengselsdommer – ofte over tre år – for alvorlige lovbrudd som narkotikaforbrytelser, familievold og grove seksuallovbrudd.
Likevel kan de ikke returneres til hjemlandet fordi det ville innebære fare for tortur, umenneskelig behandling eller brudd på retten til familieliv.
To hovedgrupper
De 160 personene deles grovt i to grupper:
- Om lag 100 har «tålt opphold» etter utvisningsvedtak, men får lov til å være i Norge inntil vernet opphører eller de reiser frivillig. De fleste av disse oppholder seg ute i samfunnet.
- Om lag 60 soner fortsatt fengselsstraff eller har avsluttet soning for mindre enn ett år siden, og har fått varsel om utvisning.
Blant de med tålt opphold er eritreere den største gruppen, fulgt av syrere og iranere. I fengselsgruppen er syrere flest.
Dag Bærvahr, fagleder i UDI Kontroll, sier til NRK:
«De aller fleste av de om lag 100 er ekskludert fra flyktningstatus fordi de har begått alvorlige kriminelle handlinger. Derfor har de fått et vedtak om utvisning. Men på grunn av sikkerhetssituasjonen ved retur, at de kan bli utsatt for umenneskelig behandling eller tortur i hjemlandet, så er de vernet på grunn av Norges menneskerettighetsforpliktelser.»
Han legger til:
«I prinsippet kan man være her i flere tiår på en slik tillatelse.»
Årsakene til vernet
Hovedårsaken er forbudet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMD) artikkel 3 mot retur til tortur eller umenneskelig behandling. For eksempel peker UDI på faren ved nasjonaltjeneste i Eritrea, den generelle sikkerhetssituasjonen i Syria etter regimeskiftet og individuelle forfølgelser i Iran.
Retten til familieliv veier også tungt i mange tilfeller, spesielt for dem som har bodd lenge i Norge og har familie her.Victoria Holmen, advokat i advokatfirmaet Elden, representerer en norsksomalisk mann som risikerer utvisning. Hun sier til NRK:
«Han har bodd her i 38 år. Han har sin familie og to barn her. Det vil utgjøre et brudd på hans rett til familieliv – en menneskerettighet – ved å sende ham tilbake til Somaliland. Derfor vil vi selvfølgelig utfordre vedtaket om utvisning.»
Politisk press og endringer
Norge er blant 28 land som i desember i fjor sendte brev til Europarådet med krav om at EMD endrer praksis for å gjøre utvisning enklere i slike saker.
Danmark går lengst: Statsminister Mette Frederiksen varslet i nyttårstalen en reform som skal utvise alle utlendinger dømt til ett år eller mer fengsel, uavhengig av tilknytning til landet.UDI gjennomgår nå praksis for Syria på grunn av den endrede situasjonen der.Marius Emberland, professor i rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI, sier til NRK:
«EMD gjentas nesten i alle saker som har med utlendingers opphold å gjøre, at staten etter folkeretten har rett til å kontrollere hvilke utlendinger den vil slippe inn og om de skal bo i landet.»
Han påpeker samtidig at EMD-praksisen har vært sensitiv for statenes behov for migrasjonskontroll, men at det har gått i bølger.
