Grave-journalist, Whitney Webb, har beskrevet den nære sammenhengen mellom sentralbankenes digitale valutaer (CBDC) og digitale identitetsordninger som en forutsetning for et nytt globalt finanssystem.
I et intervju understreker hun at digitale ID-er er essensielle for å realisere Agenda 2030, og at CBDC og digitale ID-er er to sider av samme sak. «Uten digitale ID-er kan ikke CBDC-systemet eksistere», sier Webb.
Den digitale lommeboken må knyttes til en biometrisk verifisert ID for at myndighetene skal «vite hvem du er». Den som nekter å delta, risikerer å miste juridisk anerkjent identitet, rettigheter og tilgang til grunnleggende tjenester. [1]
Investigative journalist Whitney Webb: "One of the main reasons for this coordinated global push to develop digital IDs is because it's deemed essential to… Agenda 2030."
— Wide Awake Media (@wideawake_media) February 24, 2026
"Digital IDs are not really a separate project from CBDCs… CBDCs and digital IDs are meant to go… pic.twitter.com/gLS615ELTp
Denne analysen støttes av konkrete politiske initiativer og offisielle rapporter i vestlige land. Utviklingen av CBDC og digitale ID-systemer skjer parallelt i USA, EU, Storbritannia og andre OECD-land, og kombinasjonen gir myndighetene verktøy for detaljert overvåking og direkte kontroll over økonomisk aktivitet.
CBDC som instrument for finansiell overvåking
En CBDC innebærer at staten har full oversikt over alle transaksjoner i sanntid, i motsetning til kontanter som gir anonymitet.
Det republikanske kongressmedlemmet Tom Emmer har advart mot at CBDC utgjør «betydelige personvernrisikoer» og er «fundamentalt uamerikansk». Han karakteriserer teknologien som «et åpenbart verktøy for finansiell overvåking av egne borgere». [2]
Emmer har gjentatte ganger fremmet lovforslaget Anti-CBDC Surveillance State Act, som skal hindre at ikke-valgte byråkrater kan utstede en slik valuta. Forslaget har bred støtte i Kongressen og fra flere bransjeorganisasjoner.
President Trump undertegnet et executive order som forbød CBDC som en av sine første handlinger, og Emmers lovforslag skal sikre at forbudet blir permanent. [2]
Programmerbar valuta åpner for direkte kontroll
Mange CBDC-design inkluderer «programmerbarhet», som betyr at pengene kan utstyres med betingelser – for eksempel tidsbegrensninger, geografiske sperrer eller forbud mot kjøp av bestemte varer.
OECD-rapporten, «Central Bank Digital Currencies (CBDCs) and democratic values», slår fast at slike funksjoner kan brukes til å «sensurere brukere og transaksjoner uten rettssak eller klagerett».
Rapporten advarer mot at CBDC kan bli et verktøy for «digital autoritarisme», der myndigheter får «høye nivåer av informasjon om brukere, inkludert transaksjons- og kontoinformasjon».
I ytterste konsekvens kan systemet føre til sosial profilering, diskriminerende behandling og brudd på menneskerettigheter. [3]
Selv i demokratiske land understreker rapporten behovet for strenge begrensninger på programmbarhet for å unngå at staten får «straffende kontrollmakt» over enkeltpersoner på politiske eller vilkårlige grunnlag. [3]
Digitale ID-er som teknisk forutsetning og kontrollmekanisme
Digitale ID-ordninger er konstruert for å kobles direkte til CBDC-lommebøker gjennom biometrisk data. Dette eliminerer muligheten for anonyme transaksjoner og gjør det mulig å spore all økonomisk aktivitet til en enkelt person.
Uten godkjent digital ID kan borgere nektes tilgang til banktjenester, offentlige ytelser eller andre nødvendige funksjoner i samfunnet.
I Storbritannia har statsminister Keir Starmers plan om et obligatorisk «Brit Card»-system utløst kraftig motstand. Over 2,8 millioner briter har signert en protest som krever at ordningen skrinlegges, nettopp på grunn av frykten for masseovervåking og digital kontroll.
Systemet skal være obligatorisk fra august 2029 og vil nekte personer uten ID å ta arbeid i landet. Dette er også brukt som et argument for å innføre systemet. Kritikere peker på at enhver bruk av kortet kan utløse automatiske varsler til statlige sporingssystemer. [4]
Risiko for overvåking, profilering og kjøleeffekt
Uavhengige analyser viser at digitale ID-systemer, selv når de markedsføres som frivillige, åpner for «mission creep».
Kombinasjon av geolokasjon, kjøpsdata, banktransaksjoner og andre opplysninger kan gi myndighetene detaljerte profiler som avslører politiske holdninger og personlige forhold. Dette skaper et to-delt samfunn der frihet fra overvåking blir en luksus for de få. [5]
Når CBDC og digitale ID-er kobles sammen, får myndighetene et effektivt verktøy for å begrense ytringsfrihet indirekte. Transaksjoner til uønskede organisasjoner, journalister eller aktivister kan flagges, begrenses eller blokkeres gjennom programmerbarhet.
OECD-rapporten advarer nettopp mot at CBDC kan bli et instrument for «sosial profilering» og «undertrykkelse av borgere». Resultatet er en kjøleeffekt [selvsensur] der folk unngår å ytre kritiske synspunkter for å beskytte sin økonomiske handlefrihet. [3]
Utviklingen i EU
EU satser tungt på European Digital Identity Wallet, som skal integreres med nasjonale systemer og potensielt med en digital euro. Selv om systemet fremheves med «privacy by design», advarer eksperter om at metadata fra bruk – tidspunkt, sted og type verifisering – likevel kan sammenlignes på tvers av tjenester og dermed undergrave anonymitet. [5]
Den samlede utviklingen i Vesten viser et klart mønster: CBDC og digitale ID-er presenteres som modernisering og bekvemmelighet, men de tekniske egenskapene åpner for en gradvis overføring av makt fra individ til stat.
Whitney Webbs analyse knytter initiativene direkte til FNs bærekraftsmål, der universell digital identitet beskrives som nødvendig for å nå målene innen 2030. [1]
Kongressmedlem Emmer og en rekke andre stemmer i vestlig politikk understreker at slike systemer strider mot grunnleggende verdier som personvern, individuell suverenitet og økonomisk frihet.
Trumps forbud mot CBDC i USA viser at politisk handlekraft kan stanse utviklingen, men faren vedvarer dersom fremtidige regjeringer velger en annen kurs.
Fakta fra amerikanske kongresshøringer, OECD-rapporter og folkelige reaksjoner i Europa bekrefter at risikoene ikke er teoretiske.
En kombinasjon av CBDC og digitale ID-er gir staten mulighet til å overvåke, profilere og kontrollere borgernes økonomiske og sosiale liv på et nivå som tidligere var utenkelig i vestlige demokratier.
Dette utgjør en reell trussel mot både personlig frihet og ytringsfrihet. Borgere som verdsetter disse rettighetene, må derfor kreve full åpenhet og reelle garantier mot misbruk før systemene innføres.
Referanser
[1] Wide Awake Media, X-post med sitat fra Whitney Webb, 24. februar 2026. https://x.com/wideawake_media/status/2026326880698159158
[2] Congressman Tom Emmer, «Emmer Speaks on Dangers of a Central Bank Digital Currency», 11. mars 2025. https://emmer.house.gov/media-center/press-releases/emmer-speaks-on-dangers-of-a-central-bank-digital-currency
[3] OECD, «Central Bank Digital Currencies (CBDCs) and democratic values», 2023. https://www.oecd.org/content/dam/oecd/en/publications/reports/2023/07/central-bank-digital-currencies-cbdcs-and-democratic-values_81f16e0c/f3e70f1f-en.pdf
[4] Fox News, «UK faces backlash over mandatory Digital ID — could US be next?», 9. oktober 2025. https://www.foxnews.com/world/uk-faces-backlash-over-mandatory-digital-id-could-us-next
[5] GIS Reports, «Digital ID: The visible and hidden implications», 11. desember 2025. https://www.gisreportsonline.com/r/digital-id-implications/
