N-VA's rolle i belgisk innvandringspolitikk
Bilde: Fra Video
···

N-VA’s rolle i belgisk innvandringspolitikk

Blokade av mer restriktive alternativer
26/02/2026

I Belgia har det flamske nasjonalistpartiet Nieuw-Vlaamse Alliantie (N-VA) lenge presentert seg som en forkjemper for strengere innvandringspolitikk.

Partiet, ledet av Bart De Wever, har deltatt i flere regjeringer siden 2014 og har lovet å begrense massemigrasjon. Likevel viser offisielle tall at innvandringen har økt betydelig under deres innflytelse.

Kritikere, inkludert representanter fra det mer restriktive Vlaams Belang, hevder at N-VA ikke bare har mislyktes i å innfri løftene sine, men også aktivt har blokkert partier som Vlaams Belang fra maktposisjoner gjennom det såkalte «cordon sanitaire».

Dette har hindret en mer radikal innstramming av innvandringspolitikken, til tross for økende velgerstøtte til restriktive standpunkter i Flandern.

N-VA’s løfter om innvandring og realitetene i regjering

N-VA kom til makten i 2014 med løfter om å redusere innvandringen og styrke nasjonal suverenitet. Partiet har vært en del av flere koalisjoner, inkludert den føderale regjeringen under Charles Michel fra 2014 til 2018, og senere under Alexander De Croo fram til 2024.

I desember 2018 trakk N-VA seg fra Michels regjering i protest mot FNs migrasjonspakt, som de mente ville åpne for ukontrollert innvandring [1]. Dette ble framstilt som et prinsippfast standpunkt mot internasjonal overnasjonalisme.

Likevel viser statistikk fra belgiske myndigheter en annen historie. Ifølge Statbel, Belgias statistikkbyrå, var netto migrasjon (forskjellen mellom inn- og utvandring) positiv med 66.349 personer i 2023, og 66.044 i 2024 [2].

Totalt ankom 194.212 innvandrere landet i 2024, en nedgang fra rekordnivået på 233.629 i 2022, men fortsatt høyt sammenlignet med tidligere år [3].

Under N-VA’s deltakelse i regjeringen fra 2014, steg innvandringen til høye nivåer, delvis drevet av ukrainske flyktninger, men også generell migrasjon fra ikke-EU-land [4].

Kritikere peker på at N-VA, som en del av koalisjoner med liberale og sosialistiske partier, har måttet kompromisse, noe som har resultert i en politikk som ikke har redusert strømmen vesentlig.

I den nye regjeringen fra januar 2025, ledet av Bart De Wever som statsminister, har N-VA igjen lovet strengere tiltak, inkludert begrensninger på asyl og økt forsvar mot migrasjon [5]. Koalisjonen inkluderer kristendemokrater, sosialister og liberale, noe som ifølge observatører vil begrense rommet for radikale endringer.

Cordon sanitaire: N-VA’s blokade av Vlaams Belang

En sentral kritikk mot N-VA er deres deltakelse i «cordon sanitaire», en uformell avtale der etablerte partier nekter å samarbeide med Vlaams Belang, som anses som mer ekstremt på innvandring [13].

Vlaams Belang, ledet av Tom Van Grieken, går lenger enn N-VA med krav om massedeportasjoner, stans i asylinnvandring og prioritering av flamsk identitet [6]. Partiet har vokst betydelig, med rundt 18 prosent av stemmene i valget i 2024, men er utestengt fra regjeringer på grunn av denne blokaden [7].

Akkurat det samme ser vi også i Sverige, med Sverigedemokratene (SD). Partiene i Riksdagen er uenige i det meste, men har gått sammen om at alle forplikter seg til ikke å samarbeide med SD.

N-VA har aktivt opprettholdt denne barrieren. I juni 2024, etter valget, ble Bart De Wever utpekt til å danne regjering, og han utelukket Vlaams Belang eksplisitt, til tross for overlappende syn på innvandring [8].

Dette gjenspeiles i historiske uttalelser: I 2019 flørtet N-VA kort med ideen om samarbeid, men trakk seg tilbake [9]. Kritikere hevder at N-VA bruker «cordon sanitaire» for å sikre sin egen posisjon som det «moderate» alternativet, mens de blokkerer mer restriktive politikker.

Dries Van Langenhove, en remigrasjonsaktivist, har anklaget N-VA for å ha økt innvandringen til «uhørte høyder» mens de blokkerer «ekte nasjonalister» som Vlaams Belang [10].

Dette støttes av De Wevers egne ord. I en uttalelse referert til som «slit the throat of the beast», beskrev De Wever N-VA’s største prestasjon som å ha «kuttet strupen på udyret» – en metafor for å holde Vlaams Belang nede [10].

Dette ble sagt over ett tiår etter at N-VA kom til makten, og understreker ifølge kritikere at partiets prioritet har vært å marginalisere konkurrenter snarere enn å implementere streng innvandringspolitikk.

Vlaams Belang som det blokkerte alternativet

Vlaams Belang har lenge vært det mest restriktive partiet på innvandring i Belgia. De krever blant annet umiddelbar stans i asylinnvandring, deportasjon av ulovlige migranter og prioritering av flamske borgere i velferdssystemet [11].

Partiet har vokst fra marginalisert status etter en rettssak i 2004, der forgjengeren Vlaams Blok ble dømt for rasisme, til så å bli det nest største i Flandern i 2024 [12].

Til tross for dette, har «cordon sanitaire» hindret dem fra makt. I 2018 bidro de til å presse N-VA mot FNs migrasjonspakt, men ble likevel utelukket [13].

I Europa-parlamentet samarbeider Vlaams Belang med N-VA og CD&V for strengere migrasjonspolitikk, men nasjonalt opprettholdes blokaden [14].

Dette dobbeltspillet, hevder Vlaams Belang-leder Tom Van Driessche, viser at problemet ikke er umulighet, men manglende vilje [14].

Resultatet er at Belgia forblir i koalisjoner med venstreorienterte elementer, som Groen og Vooruit, noe som fortynner restriktive tiltak [15].

Konsekvenser for belgisk innvandring og politikk

Under N-VA’s regjeringstid har Belgias innvandrerbefolkning vokst til rundt 20 prosent, med betydelige bidrag fra ikke-europeiske land som Marokko og Tyrkia [16].

I 2024 søkte 39.615 personer om asyl, det høyeste siden 2015, og krisen fortsetter med tusenvis uten innpass[17].

Den nye regjeringen lover «den strengeste migrasjonspolitikken noensinne», inkludert prioritering av subsidiær beskyttelse over flyktningstatus og begrensninger på familiegjenforening [17].

Likevel, med koalisjonspartnere som sosialister, er skeptikere tvilende.

Kritikere, som Van Langenhove, sammenligner N-VA med britiske Reform UK, der moderate høyrepartier blokkerer radikale alternativer mens innvandringen fortsetter [10].

Dette har ført til frustrasjon blant velgere i Flandern, der Vlaams Belang og N-VA sammen representerer en majoritet av stemmene [8]. Uten å bryte «cordon sanitaire», hevdes det, vil Belgia fortsette med en politikk som ikke matcher velgernes ønske om strengere kontroll.

Fremtidsutsikter og kritikk

Belgias fragmenterte politiske landskap, med regionale forskjeller mellom Flandern og Vallonia, kompliserer endringer. Franstalige partier nekter kategorisk samarbeid med Vlaams Belang, og N-VA risikerer ikke føderal makt for å bryte blokaden [5]. Resultatet er en status quo der innvandringen forblir høy, til tross for løfter. Offisielle prognoser fra OECD viser at Belgia mottok 106.000 permanente innvandrere i 2024, uten tegn til nedgang [18].

Konservative observatører ser dette som et bevis på at N-VA prioriterer makt over prinsipper. Ved å blokkere Vlaams Belang, som har sterkere støtte for remigrasjon og grensekontroll, hindrer de en mer restriktiv politikk som kunne ha redusert tallene. Som De Wever selv har innrømmet, har N-VA’s strategi vært å holde «udyret» nede – men prisen er en fortsatt høy innvandring som belaster landets økonomi og identitet.

Denne dynamikken viser tydelig utfordringene i europeisk politikk, der moderate høyrepartier ofte fungerer som en buffer mot mer radikale alternativer, men dermed uten en løsning på de underliggende årsakene til problemene.

For Belgia og mange andre Europeiske land betyr det at alt forblir som før, mens velgerfrustrasjonen vokser.

Referanser

[1] «Belgium left with minority government over UN migration pact dispute», France24.com, Dec. 9, 2018. https://www.france24.com/en/20181209-belgium-politics-coalition-michel-nva-minority-government-united-nations-migration-pact

[2] «Migration», Statbel.fgov.be, Jun. 11, 2025. https://statbel.fgov.be/en/themes/population/population-movement/migration

[3] «International migration | Flanders.be», Vlaanderen.be, Jul. 15, 2025. https://www.vlaanderen.be/en/statistics-flanders/population/international-migration

[4] «Belgium: International Migration Outlook 2025», Oecd.org, Nov. 3, 2025. https://www.oecd.org/en/publications/2025/11/international-migration-outlook-2025_355ae9fd/full-report/belgium_647dcb4d.html

[5] «Belgium set for new government after months of negotiations», Reuters.com, Jan. 31, 2025. https://www.reuters.com/world/europe/belgium-set-new-government-after-months-negotiations-vrt-news-2025-01-31

[6] «Not in Power, but Shaping It: The Ascent of Vlaams Belang», Greeneuropeanjournal.eu, Dec. 5, 2024. https://www.greeneuropeanjournal.eu/not-in-power-but-shaping-it-the-ascent-of-vlaams-belang

[7] «No Vlaams Belang-N-VA majority in Flemish Parliament», Brusselstimes.com, Jun. 10, 2024. https://www.brusselstimes.com/1085797/no-vlaams-belang-n-va-majority-in-flemish-parliament-tbtb

[8] «Belgian government talks begin with Flemish nationalist Bart De Wever at the helm», Politico.eu, Jul. 10, 2024. https://www.politico.eu/article/belgium-coalition-talks-bart-de-wever-new-flemish-alliance-vlaams-belang-reformist-movement-forward-flanders

[9] «Belgian king’s meeting with far-right leader sparks controversy», TheGuardian.com, May 29, 2019. https://www.theguardian.com/world/2019/may/29/belgian-king-meeting-far-right-leader-sparks-controversy

[10] «Exactly the same thing happened in Belgium. ‘Moderate right’ party N-VA …», X.com, Feb. 23, 2026. https://x.com/DVanLangenhove/status/2025913316841767120

[11] «The impact of the Russia–Ukraine War on ties between the Vlaams Belang in Belgium and the Putin regime», Populismstudies.org, Mar. 5, 2023. https://www.populismstudies.org/the-impact-of-the-russia-ukraine-war-on-ties-between-the-vlaams-belang-in-belgium-and-the-putin-regime

[12] «Belgium: Right-wing strikes deal to lead new government», Dw.com, Feb. 1, 2025. https://www.dw.com/en/belgium-right-wing-strikes-deal-to-lead-new-government/a-71479419

[13] «Le cordon sanitaire : Belgium: the far-right at the gates of power?», Feps-europe.eu, Jun. 4, 2019. https://feps-europe.eu/belgium-the-far-right-at-the-gates-of-power

[14] «In het Europees Parlement werken de fracties van N-VA en cd&v samen met ons voor strenger migratiebeleid…», X.com, Feb. 10, 2026. https://x.com/vlbelang/status/2021256595909513411

[15] «Het verdriet van Vlaanderen is de onwil van de N-VA en de cd&v om samen te werken met Vlaams Belang…», X.com, Dec. 5, 2025. https://x.com/DoorbraakBE/status/1996912446926405811

[16] «Belgium – Migrants & Refugees Section», Migrants-refugees.va, (ingen spesifikk dato). https://migrants-refugees.va/country-profile/belgium

[17] «BELGIUM: New government presents ‘strictest migration policy ever’ ― Highest number of asylum applications for a decade ― Reception crisis continues amid decrease in local accommodation initiatives», Ecre.org, Feb. 6, 2025. https://ecre.org/belgium-new-government-presents-strictest-migration-policy-ever-%E2%80%95-highest-number-of-asylum-applications-for-a-decade-%E2%80%95-reception-crisis-continues-amid-decrease-in-lo

[18] «Belgium: International Migration Outlook 2025», Oecd.org, Nov. 3, 2025. https://www.oecd.org/en/publications/2025/11/international-migration-outlook-2025_355ae9fd/full-report/belgium_647dcb4d.html

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.