Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Det som nå utspiller seg på Stortinget er dessverre helt forutsigbart. Mens folk over hele landet opplever drivstoffpriser opp mot 30 kroner literen, bruker Arbeiderpartiet tiden på å konstruere politiske omveier i stedet for å ta det åpenbare grepet: å kutte avgiftene umiddelbart.
Senterpartiet har i det minste forstått alvoret og åpnet for hastebehandling. Høyre og Frp har vært tydelige på behovet for raske avgiftskutt. Men Arbeiderpartiet svarer med det de alltid gjør: utsettelser, utredninger og løfter om å “se på det” i revidert nasjonalbudsjett.
Folk trenger ikke flere prosesser. De trenger lavere priser nå.
Det er vanskelig å tolke dette som noe annet enn en bevisst strategi. I stedet for reelle kutt, forsøker regjeringen å pakke inn små tiltak i en større “helhetlig løsning”, som i praksis betyr at folk får smuler tilbake, mens staten beholder hovedinntektene fra skyhøye drivstoffavgifter.
Samtidig forsøker de rødgrønne partiene å skremme med at avgiftskutt vil gå utover andre viktige formål. Men dette argumentet faller på sin egen urimelighet. Statsbudsjettet var aldri basert på drivstoffpriser i nærheten av dagens nivå. De ekstreme prisene vi nå ser gir staten enorme ekstra inntekter som aldri var planlagt.
Da er det ikke uansvarlig å gi noe tilbake, det er rett og rimelig.
Regjeringen kunne enkelt ha tatt et tydelig grep ved å innføre en makspris på for eksempel 20 kroner literen. Det ville gi umiddelbar forutsigbarhet for både folk og næringsliv. I stedet velger de å sitte stille og håpe at problemet enten løser seg selv, eller at folk aksepterer situasjonen.
Dette rammer ikke likt. De som bor i distriktene, de som er avhengige av bil for å komme seg på jobb, og de som allerede sliter økonomisk, er de som tar den største belastningen. For mange er bilen ikke et valg, det er en nødvendighet.
Når regjeringen likevel nøler med å kutte avgiftene, sender det et tydelig signal: Ideologi og klimahensyn veier tyngre enn folks økonomiske hverdag.
Og da bør aller helst denne regjeringen felles.
Nå trengs det virkelig politisk vilje,og ikke et politisk spill. Folk forventer handling, ikke flere bortforklaringer.
Her får vi endelig håpe at SP ikke lar seg kjøpe av smulene som AP tilbyr.
Men jeg frykter det verste…
