Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Det er på høy tid å rive ned fasaden rundt det som kalles et nasjonalt minnested ved Utøya. Sannheten er at dette prosjektet er et grovt misbruk av fellesskapets midler og en form for politisk korrupsjon der hele befolkningen tvinges til å finansiere et monument over ett enkelt partis politiske skjebne. At skattebetalerne skal punge ut flere hundre millioner kroner for at Arbeiderpartiet skal fremstille seg selv som evige ofre, er rett og slett noe svineri.
Det som skjedde på Utøya var aldri et angrep på det norske demokratiet. Det var et isolert og målrettet angrep på Arbeiderpartiet og dets politiske kurs. Likevel har partiet brukt sin makt til å velte regningen over på storsamfunnet som om vi alle stod i gjeld til dem. Dette monumentet fungerer i praksis som en slags statlig finansiert munnkurv som skal tvinge alle til å bøye seg for Arbeiderpartiets virkelighetsforståelse mens andre synspunkter blir kvalt av sentimentalitet.
Hykleriet når nye høyder når vi ser på lederskapet som stod og gråt foran kameraene etter skytingen. Den samme Jens Stoltenberg som felte tårer for sine egne har i ettertid uttalt at han ville ha utført terroren mot Libya om igjen. Vi snakker her om en hovedarkitekt bak en hensynsløs bombing som har etterlatt en hel nasjon i ruiner. Titusener av mennesker er drept og lemlestet, og et land som aldri har gjort Norge noe ondt er totalt ødelagt.
Hvilket lederskap er det vi egentlig har i Norge når de kan se på tragedien i Libya og si at de ville gjort det samme igjen? Det viser en total mangel på respekt for menneskeliv og en råtten moral som gjennomsyrer partiet. De gråter for sine egne som ble satt i sjakk matt, men de har ingen anger for de titusener de selv har vært med på å utrydde i utlandet.
At det offentlige skal betale nesten syv hundre millioner for å pleie Arbeiderpartiets image og minner er en hån mot enhver rettskaffen borger. Hvis Arbeiderpartiet ønsker seg gigantiske minnesmerker for å minne verden om sine egne tap, får de grave i sine egne partikasser og betale for det selv. Fellesskapet skal ikke finansiere monumenter for en politisk bevegelse som selv bruker udemokratiske og voldelige midler for å knuse andre stater.
Så kan man jo også spørre sånn på tampen. Hvorfor har man et utvalg som sier nei til dyre medisiner for å lette hverdagen og kanskje redde mennesker som er i live og som sliter med store smerter og dødelige sykdommer.
Når kan man trylle opp nærmere en milliard til Arbeiderpartiets egne monumentprosjekter?
Er det slik at enkelte partier tror de har totalt eierskap over fellesskapets verdier?
