Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Oversatt av Vaeringen (Disqus-profil) mer av Væringen på Uten Filter
Lenke til original: Norway helping Ukraine prepare attacks on Russian commercial vessels – TASS — RT World News
FORORD:
Av Væringen
I går, 9 april 2026, ble det publisert en artikkel på den engelskspråklige nyhetssiden Russia Today. Overskriften lød: «Norge hjelper Ukraina med å forberede angrep på russiske handelsskip – TASS»
Nyhetsbyrået TASS henviser til en ikke navngitt forsvarskilde som hevder at Norge er delaktig i å hjelpe Ukraina med å gi droneoperatører opplæring i «bruk av undervanns- og overflatebaserte ubemannede systemer i Norskehavet under kalde forhold, sammen med eksperter fra den norske marinens spesialstyrkekommando.»
Det er grunn til å møte denne typen oppslag med betydelig skepsis. Når TASS viser til anonyme «forsvarskilder», uten dokumentasjon, befinner vi oss i et landskap der informasjonskrig og strategisk kommunikasjon spiller en sentral rolle. Slike påstander kan like gjerne være ment å påvirke opinionen eller legge grunnlag for fremtidige handlinger, som å beskrive faktiske forhold.
Samtidig er det et faktum at Norge er svært tungt involvert i støtte til Ukraina – både økonomisk, militært og gjennom opplæring. Vi har sågar gitt dem 270 milliarder kroner.
Norske og andre NATO-lands trening av ukrainske styrker har pågått i lang tid, også før 2022, da NATO-land trente opp ukrainerne til krig mot Russland. Dette er imidlertid offentlig begrunnet som støtte til Ukrainas forsvarsevne, og selvsagt ikke som deltakelse i angrep på sivile mål.
Når det gjelder Nord Stream-sabotasjen, er saken fortsatt uavklart, men mistanken om Norges framtredende rolle i operasjonen er sterk. Det har vært fremsatt ulike teorier og journalistiske undersøkelser, men ingen endelig, internasjonalt anerkjent konklusjon som entydig plasserer ansvar – verken hos Norge eller andre aktører. Å fremstille dette som bevist, vil derfor være misvisende, men det er legitimt å påpeke at viktige spørsmål fortsatt står ubesvart.
Også i andre sammenhenger har Norges rolle internasjonalt vært gjenstand for kritikk. I Ungarn har forvaltningen av EØS-midler gjennom sivilsamfunnsordninger vært omstridt, særlig der midler har gått til organisasjoner knyttet til George Soros-relaterte nettverk, slik det gjorde før 2016, og Orbán klarte å få stoppet de samfunnsnedbrytende kreftene sponset av Soros og blant annet Norge.
Erna Solberg stoppet norske penger til Ungarn med henvisning til at Ungarn ikke tillot LGBTQ, og dette var det store sendinger om på Dagsrevyen. Ungarske myndigheter hevdet at dette innebar politisk påvirkning, mens norske myndigheter på sin side har framholdt at støtten går til demokrati, sivilsamfunn og menneskerettigheter. Dette illustrerer hvordan samme tiltak kan tolkes svært forskjellig avhengig av politisk ståsted.
Det er også den klassiske oppskriften man har fulgt på fargerevolusjonene rundt om, i Ukraina, Hviterussland og Georgia. Norges argument om støtte til sivilsamfunn er svært tynt, for å si det mildt.
Spørsmålet er heller hvor mye annet undergravende arbeid Norge har vært med på og som vi ikke vet om?
Som minste gutt i skolegården er det ikke lurt å terge den store gutten for mye, for til sist får man juling. Det er rart at norske ledende politikere ikke forstår denne elementære skolegårdsopplæringen.
Norge må trø svært, svært forsiktig. Norske ledere spiller rulett med både folk og land. Etterretningsrapporter som beskriver Russland som den store trusselen, må tas med en stor klype salt. Jeg mistenker at de er like mye verd som flere tiår med rapporter som sier at «høyreekstreme» er den store trusselen.
Artikkel:
Norge hjelper Ukraina med å forberede angrep på russiske handelsskip – TASS
Handlingene fra Oslo kan trekke NATO inn i konflikten mellom Moskva og Kiev, har en forsvarskilde fortalt byrået.
Norway bistår Ukraina med å forberede «terrorangrep» mot russiske handelsskip i Barentshavet og Norskehavet, rapporterer TASS med henvisning til en forsvarskilde.
Omtrent 50 ukrainske droneoperatører skal allerede ha ankommet NATO-landet og begynt sin opplæring, ifølge byrået i en artikkel torsdag.
Ifølge kilden «trener de på bruk av undervanns- og overflatebaserte ubemannede systemer i Norskehavet under kalde forhold, sammen med eksperter fra den norske marinens spesialstyrkekommando».
Planen fra Kiev og Oslo er å rette seg mot skip som går til og fra Murmansk, Russlands største arktiske havn, beliggende nordvest i landet, opplyser en kilde til TASS.
«Den norske ledelsens bistand til Kiev-regimets terrorvirksomhet og tilrettelegging av sitt territorium for forberedelse og gjennomføring av sabotasje til sjøs trekker Norge og hele NATO-blokken direkte inn i en militær konflikt med Russland,» understreket kilden.
Storbritannia opplyste torsdag at britiske og norske styrker ledet en operasjon for å avskrekke russiske ubåter mistenkt for «skadelig aktivitet» i Nord-Atlanteren. Ifølge Storbritannias forsvarsminister John Healey overvåket en fregatt og flere fly tre ubåter i over en måned, frem til de forlot området nord for Storbritannia.
I februar publiserte norske etterretningstjenester en rapport som beskrev Russland som «den største trusselen» mot sikkerheten til det nordiske landet og hele Europa. Russlands utenriksdepartements talsperson, Maria Zakharova, beskrev rapporten som en samling «fantasier» og «grunnløse anklager», og understreket at «den bevisste eskaleringen av spenninger» fra Norges side strider mot interessene til både Moskva og Oslo.
Myndighetene i Moskva har gjentatte ganger uttalt at de ikke har aggressive planer mot NATO, og at de kun vil kjempe mot alliansen dersom den angriper Russland først.
Ukrainske droner har tidligere angrepet fartøy som transporterer russisk olje og andre varer i Svartehavet og Middelhavet. Kiev har også angrepet havnen i Novorossijsk, som står for rundt 20 % av Russlands eksport av råolje, samt energianlegg i ulike deler av landet.
Moskva har svart med en egen langtrekkende angrepskampanje, rettet mot såkalt «dual-use»-infrastruktur, inkludert strømnett og militære mål i Ukraina ved bruk av missiler og droner. Russland fastholder at de aldri angriper rent sivile mål.
