Knut Kaspersen (55) fra Sandefjord er dømt til tre år og ti måneders fengsel for seksuell omgang med Michael Kjelseth da han var 13–16 år.
Ved ransaking av Kaspersens bolig og arbeidsplass i 2022 fant politiet slettede bilder av «svært unge gutter» på hans datamaskiner. HEF bekrefter ansettelsen, men vil ikke svare på om de har undersøkt om andre gutter ble utsatt.
Kaspersen var i en årrekke en sentral lederfigur i Human-Etisk Forbunds arbeid med humanistisk konfirmasjon i Vestfold og region Sør – en rolle der tusenvis av 15-åringer har deltatt.
Borgarting lagmannsrett slo 23. mars 2026 fast at Kaspersen, født 13. mai 1970, i perioden fra årsskiftet 2000/2001 til 1. oktober 2003 jevnlig hadde seksuell omgang med Michael Kjelseth (født 2. oktober 1987). Retten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at overgrepene inkluderte beføling, slikking rundt anus og innføring av fingre, gjenstander eller penis i endetarmen – både før og etter at Kjelseth fylte 14 år.
Lagmannsretten la også vekt på funn fra ransaking i 2022:
«Det er tale om et fåtall bilder, men bildene viser klart svært unge gutter iført «sneakers», samt svært unge gutter i nakne og seksualiserte positurer. Bildefunnet underbygger at tiltalte har seksuell interesse for svært unge gutter, og taler for at den seksuelle interesse for fornærmede startet allerede i Baku.»
Kaspersen ble dømt til fengsel i tre år og ti måneder for overtredelse av straffeloven 1902 §§ 195 og 196. I tillegg må han betale Michael Kjelseth flere millioner kroner i erstatning for inntektstap, behandlingsutgifter, menerstatning og oppreisning. Dommen er enstemmig.
I tingretten ble Kaspersen dømt til tre år og ni måneders fengsel. Lagmannsretten skjerpet denne dommen med en måned.
Aktor Carol Johanne Sandbye opplyser Uten Filter på e-post om at dommen i lagmannsretten er anket til Høyesterett og dermed er dommen ikke rettskraftig.
«Det er innlevert anke fra domfelte Kaspersen. Fornærmede er informert om dette. Det er anket over saksbehandlingsfeil, ukjent hva det anføres at den er, da vi ikke har mottatt støtteskriv til anken», skriver hun.
Introduserte barn for rus og narkotika
Kaspersen innførte den da 13 år gamle Michael Kjelseth systematisk i en verden av alkohol og narkotika allerede mens de bodde i Baku. Ifølge lagmannsrettens dom var det Kaspersen som introduserte ham for rusmidler – først alkohol, senere stadig sterkere narkotiske stoffer.
Fornærmede deltok på fester i kjelleren på det store huset der Kaspersen skaffet til veie både alkohol og narkotika, og han ble tatt med «ut på byen» på nattklubber. Moren Vigdis Kjelseth var helt uvitende om denne festingen og rusmisbruket.
Retten slår fast at det var en nær sammenheng mellom rus og overgrep. Kaspersen brukte rusmidler for å senke terskelen og gjøre den seksuelle utnyttelsen enklere. I Libanon og Sveits fortsatte mønsteret: Kaspersen skaffet amfetamin og ecstasy, og flere vitner beskriver hvordan han ville ha den unge gutten med seg når de hadde inntatt rusmidler. Ett vitne fortalte at Kaspersen sa: «Vi har tatt ecstasy, da sover du hos meg.»
Lagmannsretten vektla rusbruken som et skjerpende moment. Den understreker at Kaspersen, som voksen mann i en klar omsorgsrolle, bevisst introduserte et barn for rusmidler og knyttet det direkte til seksuell omgang. Dette var ikke tilfeldig festing – det var en del av det systematiske tillitsbruddet og den langvarige utnyttelsen av en sårbar 13–16 år gammel gutt.
Gjennom hele perioden holdt Kaspersen rusbruken og den seksuelle relasjonen hemmelig for moren og broren. Moren Vigdis Kjelseth forklarte i retten at hun ikke visste noe om festingen eller rusmisbruket som foregikk i huset hun selv bodde i.
Broren Raymond Kjelseth fortalte at «Knut var en helt annen» så snart moren var i nærheten. Denne hemmeligholdelsen var en sentral del av mønsteret: Kaspersen skapte en egen, lukket verden der han kontrollerte både rus, seksualitet og gutten selv.
Finnes det flere ofre?
Retten beskriver upassende grenseoverskridende adferd fra Kaspersen i flere tilfeller, for eksempel når det gjelder for nær kontakt, gaver, rus, hemmelige møter. Det er grunn til å spørre om Kaspersen kan ha utsatt andre gutter for lignende utnyttelse, gitt dommens funn og hans roller.
I Borgarting lagmannsrett har det vært flere vitner som har fortalt om andre mulige ofre, blant annet Hanna Mollan. Dommen sier:
Vitnet Hanna Mollan var utstasjonert i Baku av Norges Røde Kors rundt årsskiftet 2001/2002. Hun hadde avtalt et møte med tiltalte som tiltalte aldri møtte opp til. Av lokalt ansatte i Baku fikk hun da høre at dette «kanskje var like greit, han ryktes å være pedofil og like unge aserbajdsjanske gutter». Forklaringen gir kun uttrykk for et rykte, men ryktet underbygger i det minste at tiltalte også på den tiden hadde interesse for unge gutter.
Uten Filter har også vært i kontakt med Mollan.
«Jeg tror det finnes flere ofre i Aserbajdsjan. Det var flere som Knut. Og samtidig vil det nok kreve store ressurser å finne fram til disse ofrene», sier hun samtidig som hun legger et stort ansvar på Røde Kors.
På dette tidspunktet jobbet Mollan for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) i Baku..
«Mye av ansvaret for at dette ikke ble tatt tak i ligger hos IFRC (International Federation of Red Cross) og Norges Røde Kors. Jeg meldte fra om disse ryktene til IFRC i 2005 og i 2018. Det er tragisk at ingenting ble undersøkt», sier hun
Kjelseth: Godt å bli trodd
I Panorama Nyheter sto Michael Kjelseth frem etter ankesaken og sa:
«Det som har vært viktigst for meg, er at han ble dømt for overtredelse av paragraf 195.» Han la til: «Jeg er fornøyd med å bli trodd og hørt. Det hadde vært veldig tungt om han ikke ble dømt for det.» Og: «Jeg klarer ikke helt å tro at alt er over.»
Kjelseth beskriver årene etter anmeldelsen som «et levende mareritt», men ser nå fremover:
«Jeg ønsker behandling, å lære meg å leve med dette og å komme meg tilbake til arbeidslivet. Jeg vil bidra til samfunnet, og gjøre noe jeg er stolt over. Det er planen, men det vil ta tid.»
Han kritiserer også Røde Kors og Utenriksdepartementet for å fraskrive seg ansvar:
«Jeg mener både UD og Røde Kors har et ansvar som de fraskriver seg.»
Saken til Kjelseth har fått bred dekning i mange medier, inkludert Aftenposten med reportasjen I diplomatiets tjeneste og i en stor reportasje i Panorama Nyheter.
Ingen av de andre mediene har navngitt Knut Kaspersen.
Michael Kjelseth har selv uttrykt et ønske om at saken skal bidra til å avdekke om andre gutter kan ha vært utsatt. Han oppfordrer eventuelle andre som har opplevd noe lignende i Kaspersens nærhet – enten i Røde Kors eller Human-Etisk Forbund – til å stå frem.
Uten Filter har også vært i kontakt med Kjelseth, og han sier følgende:
«Som menn oppleves det ofte som både stigmatiserende og skambelagt å si ifra om voldtekt. Samfunnet gir fortsatt for lite rom for slike erfaringer, selv om mange – uavhengig av kjønn – utsettes for alvorlige overgrep. Vi må våge å si ifra, om ikke for oss selv, så for hverandre. De som trenger det mest, er ikke nødvendigvis de som klarer å stå frem.»
Fra Røde Kors til Human-Etisk Forbund
Kaspersen hadde på overgrepstidspunktet en lederstilling i Det internasjonale Røde Kors-forbundet (IFRC) og bodde sammen med Kjelseth og moren i Baku, Genève og Beirut.
Senere vendte han hjem og ble regionleder i Human-Etisk Forbunds Region Sør fra 7. januar 2019 til 31. desember 2024. I denne perioden var han talsperson for humanistisk konfirmasjon og uttalte seg gjentatte ganger om rekordpågang – blant annet i Tønsbergs Blad i 2020, der han sa at «hver tredje 15-åring i Vestfold» valgte humanistisk konfirmasjon.
Human-Etisk Forbund bekrefter ansettelsen, men vil ikke kommentere saken ytterligere. Generalsekretær Trond Enger skrev i e-post til Uten Filter 8. april 2026:
«Det medfører riktighet at Knut Kaspersen var ansatt i HEF som leder i region sør fra 7. januar 2019 til 31. desember 2024. Utover dette ønsker vi ikke å kommentere tidligere ansettelsesforhold ytterligere.»
Kaspersen har imidlertid en LinkedIn-profil som oppgir ham som regionleder i Human-Etisk Forbund i dag.
Uten Filter har spurt HEF om Kaspersen hadde operativt ansvar for eller direkte kontakt med konfirmanter, og om forbundet har gjort interne vurderinger etter dommen. HEF har ikke svart på disse spørsmålene.
Uten Filter har også fått tips om at Kaspersen ble «avskjediget med en god sluttpakke», men HEF har heller ikke ønsket å kommentere dette.
Kaspersen har, via advokat Ida Andenæs Mehren, fått full anledning til å imøtegå innholdet i denne artikkelen. Advokaten har imidlertid svart på e-post at de ikke har noe å tilføye.
Aftenposten-journalist, for normalisering av barneseksualitet
Uten Filter har også kontaktet journalist Jakob Semb Aasmundsen i Aftenposten, som i 2015 ble støttet av Kaspersen som konfirmasjonstaler i HEF Vestfold. Tønsberg Blad formidlet også hans 17. mai tale, Hei. Jeg heter Jakob. Jeg er feminist, ateist og homofil.
I sin forfatterprofil hos Aftenposten skriver Semb Aasmundsen at han skriver om blant annet identitet, kjønn, seksualitet og mangfold.
På sin Facebook-profil, vier Semb Aasmundsen mye tid til sin seksualitet og omtale av sin siste bok, romanen «Jeg lover, jeg lyver». Her forteller Aftenposten-journalisten om hvordan sjuåringer «oppdager sin seksualitet». Han skriver at han oppdaget at han var homofil som sjuåring.
Boken har fått rosende omtaler i hovedstrømsmediene, og Semb Aasmundsen er fornøyd med at boken hans var den 11. mest solgte romanen, hvor han skriver at han ber om «forståelse for all denne skamløse promoteringen», og at dette vil «starte viktige samtaler».
Den første boken, «Fri? Fanget i en seksuelt frigjort tid» (2020) fikk derimot krass kritikk. Dagbladet kalte den pinlig svakt om kynisk sex. Dagbladet skriver at journalistens seksuelle debut «endte ulykkelig og bortkommen med øyevippene gjenklistret av sæd».
Journalisten svarer på epost til Uten Filter at han ikke ønsker å kommentere saken.
Uten Filter tar gjerne imot tips i denne saken. Send e-post til eller melding kryptert via Signal, WhatsApp, Telegram eller Viber til +4793002522. Alle opplysninger blir selvfølgelig behandlet konfidensielt.
