Hva har skolen imot vestlig kultur?

Av: Bjørn Rustad Letnes

Det er sunt å være glad i sitt land og sin kulturelle tilhørighet, så hvorfor ønsker skolen å skape en skam mot hvor vi er fra?

Jeg satt og tenkte slik jeg ofte gjør, og da slo det meg at den norske skolen ikke lærer elever hva den vestlige verden har oppnådd og hva vi er. Tvert imot, vi blir lært at vi er grunnen til at andre land er fattige, vi har skylden for pågående kriger, og vi er bygget på andre mennesker elendighet.

Dette er ikke sant, og når lærer vi dessuten at den vestlige verden er den frieste og mest oppegående delen av verden? Når lærer vi om kulturarven og religionen våre land er bygget på? Aldri.

Dette mener jeg er utrolig trist og bekymringsverdig, men det jeg lurer på er hvorfor. Hvorfor lærer skolen oss at vi er roten til alt ondt i verden? Hvorfor lærer vi aldri noe positivt om den vestlige verden og kulturen?

Jeg har en teori, og det er politisk korrekthet. Jeg tror at skolen har blitt påvirket og infiltrert av en slags bølge av politisk korrekthet som har blitt sterkere de siste årene.

Jeg tror at skolen ønsker at barn skal ha et ideologisk korrekt syn på verden, og at vi ikke skal gi utrykk for stolthet over egen kultur.

Hvorfor er det ikke lov å være stolt over sin egen kultur?

Jeg føler at i det siste så har det å utrykke stolthet for egen kultur blitt sett på med argusøyne, men hvorfor det? Og hvorfor er det i vesten at det har blitt tabu?

Jeg tror det er fordi det er krefter som ofte skal minne oss på alle de fæle tingene vesten har gjort, og at om vi viser stolthet så kan de assosieres med ekstrem nasjonalisme.

Men skal vi virkelig bry oss om folks assosiasjoner til et tema? Jeg mener nei.

Jeg mener utdanningsdirektoratet har et ansvar som innebærer å gi elever opplæring i egne verdier, religion, kulturarv og sin nasjons historie. Det er det dessverre altfor lite av i dag.

I den felles læringsplanen i samfunnsfag så er det altfor lite fokus på det jeg nettopp nevnte. I samfunnsfagplanen som utdanningsdirektoratet har gitt ut, er det mer fokus på utenrikspolitikk og barns kjønnsidentitet, men altfor lite om Norge som nasjon.

Her er et spørsmål: skal vi virkelig legge fokuset på ting som kjønnsidentitet (som har blitt populært å snakke om de siste årene) i stedet for å snakke om hva samfunnet vårt er bygget på og hvorfor vi har så bra liv som vi har her i Norge?

Om vi ikke vet grunnene til at vi har ytringsfrihet, demokrati og respekt for hverandre, så vet vi til slutt heller ikke hvilke verdier vi skal verne. Og det er et reelt problem.

Jeg mener også at vi burde lære om hvordan kristendommen har hatt så stor rolle i hvordan vi lever i dag, ettersom at det står for veldig mye av grunnlaget til den frie vesten.

Men nå over til det som virkelig er bekymringsverdig: nemlig at vi lærer å hate oss selv.

Når skolen lærer oss om vesten sin rolle i verden, så er det nesten alltid i negativ sammenheng. Vi lærer at vi er grunnen til at Afrika er fattig, vi lærer at vårt kapitalistiske system er grunnen til at folk lever i fattigdom.

Men hvorfor lærer vi aldri om det positive vi har gjort for verden? Hvorfor lærer vi ikke om at:

• vi har vist verden at demokrati og ytringsfrihet funker?
• vi har vist at den vanlige mannen kan bli suksessfull?
• vi har vist at kvinner og menn er likeverdige ?

Vi lærer så å si aldri om det positive, og det kan kanskje begrunnes med at skolen «cherrypicker» de dårlige tingene. Det fører til skam, skam over egen kultur og eget land.

Hva skjer når selvhatet vokser?

Jeg tror at en av grunnene til at vi har en sterk politisk korrekthet er nemlig selvhat. Vi har blitt lært at vi er syndebukkene og at vi ikke har rett til å være stolte.

Vi kan se at i politisk korrekte miljøer så er det ofte en enorm forakt for egen nasjon og vår kulturelle tilknytning, mens man alltid skal være veldig tolerant ovenfor andres kulturer og nasjoner. I politisk korrekte miljøer er det ofte en veldig sterk trang til å være en moralist.

I min skole lærer vi om kunstnere som hater vesten, kunstnere som hater det «materalistiske vesten», at vi skal være slemmingene i verden. Det er trist at vi lærer slikt.

Hva er grunnen til at jeg skriver denne teksten?

Jo, det fordi at jeg ønsker genuint en endring i hva vi blir lært, fordi hvis ikke fører det med seg enorme problemer. Vi har mulighet til endring, men da krever det at utdanningsdirektoratet faktisk går inn og endrer på læreplanen.

Og så håper jeg på at vanlige folk også åpner øynene og blir informert om hva deres barn lærer i skolen fra en som selv går på skolen.

Jeg tror at hvis flere hadde visst om hva skolene lærer bort til barn, så hadde det vært mer kritikk rettet mot læresystemet.

Jeg håper at denne teksten kan bidra til refleksjon hos alle som leser den, og at vi alle kan rette fler kritiske blikk mot den norske skolen.