Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Arbeiderpartiet har gjentatte ganger løyet til det norske folk. De har kommet med løfter som sletting av studielån, gratis ferge og at vanlige folk skal få det bedre, for å nevne noen. På ingen av de punktene har de levert. Jeg, som mange andre, er lei av at politikere lover ting, men aldri gjennomfører dem, og da er noe av det viktigste at vi har folk som tør å påpeke det.
Noen ganger får jeg et slags inntrykk av at alle politikerne på Stortinget er en eneste stor vennegjeng som alltid skal koseprate og forsvare hverandre, mens mange av dem aldri har gjort noe for folket eller har det i sin interesse. Vi har etter min mening hatt og har et ganske feigt ordskifte her i Norge.
Og med feigt mener jeg at det er svært få som faktisk tør å si ting slik som det er, og påpeke når politikere svikter.
I snart 5 år har Arbeiderpartiet sviktet Norge og sviktet folket. De har gjort det dyrere å kjøpe mat, de har ført en skattepolitikk som har ført til at velstående bidragsytere flytter ut av landet, de har tatt i mot over 100 000 flyktninger siden 2022, og de har løyet til seg enda en valgseier.
Da er det på sin plass at politikere faktisk påpeker det, for vi er lei av at politikerne, som vi må være klare på er en samfunnselite, skal beskytte hverandre hele tiden. Vi ønsker at de jobber for folket – ikke for hverandre. Og det mener jeg Sylvi Listhaug faktisk gjør ved å si det åpenbare som mange vanlige folk går rundt å tenker.
Men selvfølgelig skal Støre komme med karakteristikker som at det minner om «ytre høyre i USA» fordi man påpeker løgnene hans. Han greier ikke engang å forsvare seg fordi han selv vet gått at løgnene hans er avslørt, og at om han bare svarer med angrep så kommer folket til å ta lettere på det eller bare glemme det, og det er det vi må som folk må være obs på.
Jeg er lei av at folk alltid skal ha en så moralistisk tilnærming som mulig i stedet for å argumentere for standpunktet sitt.
Jeg har også analysert at det er en norm blant politikere i Norge å gå løs på hvordan folk kritiserer og uttrykker uenighet mot en, heller enn å faktisk snakke om innholdet. For om vi er der at vi må slenge ut kommentarer som at det at noen påpeker løgner er som «ytre høyre i USA», bare fordi man ikke greier å forsvare seg selv, så har vi kommet til et ganske patetisk punkt.
Jeg vil gå så langt som å si at jeg ønsker en mer «polarisert debatt» i Norge, nettopp fordi jeg mener at det som blir sett på som polarisert nå til dags egentlig bare betyr sunn uenighet og motet til å si det man mener. I Norge har vi fått en feig offentlig debatt.
Arbeiderpartiet jobber ikke for arbeidere, de jobber for eliten. De lyver og svikter oss, og det er forfriskende at noen på Stortinget tør å si at de opererer som en trollfabrikk, for det er slik de faktisk opererer. En ting er at det er viktig at makten utfordres, men det er ekstra viktig at makten utfordres når makten ikke bryr seg om folket de nettopp har makten over.
Arbeiderpartiet har bevist flere ganger at de ikke er et parti som jobber for folket, men for seg selv og globalistiske interesser. Dette burde bli opplyst om, og særlig når massemedia og den offentlige skolen nærmest funker som advokatvirksomhet for nettopp Arbeiderpartipolitikk.
Jeg ønsker en tydeligere og mindre feig offentlig debatt i Norge, og jeg ønsker flere modige stemmer som tør å utfordre den etablerte makten, ikke beskytte den.
