Århundrets mest kompliserte forestilling

Av Roy Tore Ottesen

Innledning

Barack Obama er sitert på uttrykk i en tale fra sin periode som president, at målet er nådd, når nyhetsbildet er så fylt av forskjellig informasjon, at ingen lenger vet hvem eller hva de skal stole på. I 2012 avviklet han en vedtatt amerikansk lov som forbød bruk av propaganda mot befolkningen. Konsekvensene av dette blir daglig eksponert for mediekonsumentene, og fremstår som anvendt grunnlag for presseetikk. Dette er først og fremst en aktiv påvirkningsaktør, og en velfinansiert industri som dannelses-apparat for identitet.

Sammenligning

Før vi skal underholdes av en teaterforestilling, er det tilgjengelig informasjon om hvem som er produsent, regissør, koreograf og forfatter av manuskriptet. Dersom forestillingen er basert på allment kjente stykker, oppgis det hvilke rollekarakterer som er involvert, og hvilke skuespillere som bekler rollene. La dette være kontekst for en sammenligning mellom en teaterforestilling som er ment å underholde, og forestillingen som daglig fremføres av en politisk elite, samtidig som de bekler formelle roller for myndighetsutøvelse.

Forskjellen er åpenbart at på teater er alle klar over at handlingen er skuespill, fremført for adspredelse og underholdning som en slags pause fra virkelighet, og UTEN konsekvenser for virkeligheten eller eget liv.

Når vi følger den daglige utfoldelsen til den internasjonale vestlige eliten, blir det åpenbart mer tvetydig om dette er virkelighet eller skuespill. Denne forestillingen har imidlertid konsekvenser for eget liv, statlig utvikling, forholdet mellom befolkning og stat og forholdet mellom stater.

Likheten er at verken rollespillerne i teaterforestillingen eller den politiske eliten i daglige forestillinger har handlefrihet, utover å sette personlig preg på tolkningen av manuskript-beskrevet rolle, og begge strever for å gjøre tolkningen mest mulig tilforlatelig og troverdig. Begge kategoriene av rollefortolkere blir følgelig selektert ut fra evne og vilje til å formidle ethvert pålagt og plausibelt budskap.

Metoder

Tillit til rollespillernes egenskaper, ambisjoner og preferanser, pålitelighet eller utilregnelighet bygges møysommelig opp i folkets bevissthet over lang tid. Uforståelige, ufordelaktige og upopulære beslutninger blir rikelig sukret med glatte forsikringer og begrunnelser, zu ihrer Sicherheit – for the greater good – for felles verdier, demokrati, fred, frihet, menneskerettigheter, velstand og utvikling. Dette er anvendte eufemismer som tåkelegger og kamuflerer reelle hensikter bak beslutninger, og seleksjon av mikrofonstativer for budskap avgjøres av evne til plausibel og tilforlatelig troverdig formidling. Endring av politisk administrasjon er likeledes en forestilling.

Når ufordelaktige, uheldige eller katastrofale konsekvenser av politiske beslutninger blir åpenbare for alle, blir nye mikrofonstativer, som påpeker vanviddet, selektert fra tilgjengelig utvalg, introdusert og bragt i posisjon. Riktignok som kontrollert opposisjon. Deres mandat er overhodet ikke å snu en påbegynt utvikling, men derimot å berolige publikum ved å skape inntrykk av at problemet tas på alvor, mens trenering av løsningen til problemet skaper nye problemer. Denne mekanismen er kontinuerlig pågående som en endeløs kilde til spekulasjoner og vurderinger, som i mangel av oppriktige hensikter kun vil være forankret i lufta.

Hensikt

Mandat og oppdrag til presidentene George W. Bush og Barack Obama for svekkelse av USAs rolle som udiskutabel hegemon, men problematisk premissleverandør for globalisme, ble eksponert av kilder som Q-chan, Amg-News og en rekke applikasjoner på Telegram. Svekkelsen ble bevisst gjennomført ved bortsettelse av dominerende industrier, særlig bilindustri og legemiddelindustri. Matvareindustrien ble kraftig redusert, og budskap ble slaktet, begrunnet med kryptiske epidemier. Kostbar, upålitelig og ulønnsom grønn industri ble startet, begrunnet med illusoriske klimaendringer. Samfunn og samferdsel ble stengt ned, begrunnet med fantasifoster av pandemier. USA tok steget fra ledende produsent for en rekke sektorer, til en avhengig mottaker, importør og distributør.Den endeløse involveringen i kriger og konflikter begrunnet med «war on terror» og åpne grenser via Mexico og Canada medførte enorme statlige kostnader. Konfliktnivået ble bevisst intensivert, som følge av demonisering av muslimer etter 9/11 fra 2001, og deretter en regulær bevisst helomvending mot særrettigheter og etablering av begrepet hat-kriminalitet mot muslimer i perioden til Barack Obama. Sympatisører fra hver av disse periodene danner fortsatt uforsonlige konfliktlinjer, hver med sine rotfestede preferanser og sympatier.

Innføring av politikk for en rekke endringer ble deretter startet fra 2017, formulert som America First, forstått som både avvikling av amerikansk involvering internasjonalt, eliminering av globalisme som ideologi og gjenetablering av USAs rolle som dominerende produsent og IKKE kun betalende kunde ved detaljhandel og importør av råstoffer. 

Antakelser

Det etterfølgende er min forståelse av både sannsynliggjort og dokumentert informasjon fra American Media Group om den pågående politiske forestillingen, og bruk av skuespillere eller stedfortredere i rollen som beslutningstakere. Dette samsvarer med påstanden om irrelevans for opptreden av politiske figurer, i motsetning til relevansen av de beslutninger og trender som dikteres og pålegges sentralt. Denne politiske forestillingen pågår for fullt også i Norge, der en improviserende bemanning forsøker å følge sentralt diktert manuskript, og samtidig fremstå som troverdige eksponenter for trygg styring.

Den utøvende amerikanske makt

Den autentiske Joseph Robinet Biden, som var visepresident for Barack Obama fra 2009 til 2017, ble tatt ut av sirkulasjon i juni 2020, midt i den mest hektiske fasen av valgkampen, oppgitt til å være isolert i en kjeller for Covid-isolasjon, erstattet av en tilnærmet lik skuespiller, som forholdsvis tilforlatelig portretterte en eldre, svekket og gjentatte ganger kompromittert kandidat, som uten valgkamp-innsats beseiret Donald J Trump med det høyeste antall stemmer i amerikansk historie, og opptrådte i 4 lange og kaotiske år som leder av den frie verden. 

Det overveldende og dokumenterte fusket ved presidentvalget i 2020, via programmeringen av Dominion hurtig-scannere, Smartmatic software og Scytl serverparker, og aksept av masseproduserte forhåndsutfylte stemmesedler er IKKE glemt, men bevares under-kommunisert som nødvendig forutsetning for den gjennomførte forestillingen. Executive Orders fra rollespillerens periode ble undertegnet med Auto-pen, og vil ikke komme til utførelse. Hans oppfølgende innsats for ødeleggelse av USA`s omdømme vil være permanent, dvs. for de som fortsatt tror at hans beslutninger ble gjort som beslutningsdyktig aktør. 

Tidligere tilgjengelige bilder fra Google og Wikipedia ble byttet ut med versjoner korresponderende med denne rollespilleren fra 2020, med enkelte unntak, enten som slurv, bevisst trolling eller prediktiv programmering som skal normalisere de synlige ulikhetene ved presentasjon av to ulike personer som en-og-samme person. Illustrasjoner til artikler viser konsekvent bilder av rollespiller, der påpekning og innvendinger av ulikheter begrunnes med Parkinson, demens, ansiktsoperasjon eller alderdom. Donald Trump har sin vane tro harselert med Joe Biden ved taler, med utsagn; He is more incoherent than usual – he is slower than usual – I`m not even sure it is the same man.

Joe Biden er langt fra den eneste politiske aktøren som har handlet jamfør et diktert manuskript, og heller ikke den eneste som har blitt fremstilt av en til forveksling lik stedfortreder. Mike Pence som visepresident ble, i følge samme kilde, tatt ut av sirkulasjon allerede i juli 2019, og erstattet av manuskript-diktert stedfortreder,  for det gjenværende drøye året av presidentperioden. Mot slutten av Trump 1.0 perioden hadde Donald Trump et kryptisk svar på videre karriere for Mike Pence, med uttalelsen, he will embark on a very long journey. 

Etter avsluttet Trump 1.0 periode ble en rekke profilerte medlemmer av hans administrasjon portrettert av stedfortredere, for å bevare illusjonen av en ordinær rotasjon av administrasjon. De hyppigst beskrevne var William (Bill) Barr, John Kerry, James Clapper, John Brennan og James Comey. Tidligere FBI-sjef James Comey ble beskrevet som under etterforskning, avventende militærtribunal allerede tidlig i 2020. Tidligere i 2026 ble han av dagspressen beskrevet som løslatt, i mangel av fellende bevis, før han i april 2026 igjen ble arrestert for oppfordring til drap av Donald Trump, ved at han lagde symbolene 86 47 av skjell på en strand. Dette anses som kodet FBI signal om likvidasjon av den 47. presidenten av USA. Manusforfatterne av forestillingen fortjener berøm for kreativitet og tro på egen forestilling. 
En rekke profilerte kandidater fra media, næringsliv, underholdningsindustrien, administrasjonen og kongressen ble forelagt dokumentasjon om kriminalitet, og inngikk avtale om aksept av periode med diktert manuskript-beskrevne uttalelser, til gjengjeld for bevaring av posisjon og senere amnesti, eller rettsbehandling utenfor offentlighet. Dette ble benyttet for kriminalitet som ikke var til fare for andre, og uten fare for gjentakelser. Dette er forklaringen på et betydelig antall av TDS-rammede aktører som begynte fremstå som overbeviste MAGA tilhengere, før de på et tidspunkt vil ryke uklar med Trump og bryter kontakt, som manuskriptbeskrevet forestilling.        

Forholdet MÅ være dekket av Non-Disclosure-Agreement (NDA), muliggjort i så fall kun av total kontroll over medieindustrien, og egeninteresse av å fullføre forestillingen med oppgitte forutsetninger. Det er utenkelig at dette ikke er kjent av titusenvis av amerikanere generelt, kongressen og den amerikanske administrasjonen OG norske myndighetspersoner som har hatt dialog, samarbeid og samvirke med den amerikanske administrasjonen siden 2000-tallet. Det norske politiske etablissementet har samme produsenter og regissører.  Norske medier adlyder villig den samme sentralt dikterte vinkling og innhold av oppslagene.  

En indikasjon på Norges mottakelighet for påvirkning fra eksternt diktat er at Presidenten for Norges lovgivende forsamling er iransk diaspora-aktivist for utvidelse av krigen mot eget opprinnelsesland. Krigen er fortsatt pågående mellom Israel/USA mot Iran.

Det er fortsatt ikke avkrevet dementier fra American Media Group for insinuasjonene, påstandene eller dokumentasjonen.

Konspirasjonenes verden

Det er ikke lenger mulig å trekke entydige grenser mellom uvirkelig-men-plausibelt-mulig-og-sannsynligvis-sann-informasjon og den daglige informasjonen fra den etablerte medieindustrien og dens journalistikk, dvs. dersom man genuint er interessert i objektive sannheter forankret i virkelighet. Dette er en indikasjon på måloppnåelse, formulert av Barack Obama i hans periode. 

En rekke alternative medier har illustrerte artikler og dokumentarer om aktører, myndighetspersoner, hendelser og konsekvenser, som i realiteten tegner bilde av en virkelighet som er ugjenkjennelig sammenholdt med virkeligheten til de vanligste og enklest tilgjengelige mediene. Samtidig er det ikke mulig å avskrive alt, like problematisk som det er å tro på alt. 

Konklusjon

• Målet formulert av Barack Obama synes å være oppnådd. Det er umulig for publikum å vite hvem eller hva de kan stole på.
• Det er fortsatt uavklart om den politiske elitens pågående forestilling er ment for globalisme- eller nasjonalisme tilhengere.
• Når oppgitt mål for besluttet politikk er umulig å oppnå, er enten målet noe annet, eller målgruppe for replikken noen andre.   
• Dersom målet for dagens politikk ble oppgitt til amerikansk ydmykelse, avvikling av alle allianser, internasjonal repatriering av alle amerikanere og reform av Israel til sekulær republikk, ville det vært samsvar mellom plan og handling.
• Det er umulig å tro at amerikansk politikk er seriøs og oppriktig, dersom ikke Trumps utilregnelighet var prediktivt programmert.
• Det er meningsløst å kreve rasjonalitet, lovlydighet, forutsigbarhet og ansvarlighet som kriterier for analyse av en fiktiv forestilling.
• Forestillingen skjuler den blodige fødselen til en multipolar verdensorden ved hjelp av bekymring, frykt, forargelse og forvirring.
• Skuespiller i forestilling med verden som scene vil ikke holdes ansvarlig med kontrollert utøvende, lovgivende og dømmende makt.
• Det er en irrasjonell ønskedrøm å tro at myndighetenes politiske sammensetning har noen som helst praktisk betydning for beslutninger.