Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Bjørn Ditlef Nistad, dr. i russisk historie.
Se også video med samme innhold:
God dag.
Jeg har mange russiske venner og bekjente, og selvsagt spør jeg dem om hva de tenker om krigen i Ukraina.
Svaret jeg får fra nesten alle mine russiske venner og bekjente, er at de undrer seg over hvorfor Putin og den russiske ledelsen ikke er, la oss si, hardere i klypa. Hvorfor de ikke knuser Ukraina og gjør slutt på krigen.
Jeg tror disse holdningene blant folk jeg kjenner, blant russere bosatt i Russland, er ganske representative for folkemeningen.
I denne videoen vil jeg forsøke å diskutere hvorfor Putin og den russiske ledelsen ikke knuser Ukraina slik mange russere skulle ønske, eller krever at de skal gjøre.
For det første: At Russland er i stand til å knuse Ukraina, kan det ikke være tvil om. I ytterste konsekvens kunne jo Russland rett og slett ha brukt atomvåpen.
Man kunne for eksempel komme med et ultimatum og si at dersom Ukraina ikke kapitulerer i løpet av 48 timer, så vil man slippe en atombombe over byen Lviv i Vest-Ukraina. Hva skulle det ukrainske regimet i en slik situasjon gjøre? Hva skulle Vesten gjøre? Vil man risikere en atomkrig med atommakten Russland?
Man kan også spørre hvorfor Russland ikke bruker denne superraketten Oresjnik, som faktisk kan sammenlignes med et taktisk atomvåpen. Den har en enorm sprengkraft. Det er ikke mulig, med dagens forsvarssystemer, å stanse denne raketten.
Russland skal produsere flere titalls slike raketter i måneden og har sikkert et svært lager av dem nå. Men til nå har denne superraketten bare blitt brukt to ganger.
Man kan jo også spørre hvorfor Russland ikke bare tar Kiev, den ukrainske hovedstaden, og gjør slutt på krigen. Noe Russland utvilsomt er i stand til å gjøre.
Endelig kan man spørre: Hvorfor likviderer man ikke, fra russisk side, Zelenskyj og andre ukrainske ledere som man fra russisk side har erklært at man betrakter som terrorister? Hvorfor likviderer man ikke disse?
I denne videoen skal jeg forsøke å svare på disse spørsmålene.
En viktig del av forklaringen på den forsiktige russiske krigføringen er utvilsomt at Putin og den russiske ledelsen ikke ønsket denne krigen.
Krigen ble – og dette er noe våre massemedier totalt underslår – fremtvunget ved at det ukrainske regimet, Kiev-regimet, i februar 2022 gikk til et storangrep og massiv bombardering av Donbas. Da det brøt ut åpen krig – altså da man fikk det man fra russisk side insisterer på å kalle «den militære spesialoperasjonen» – satte Russland bare inn et sted mellom 200 000 og 300 000 soldater.
Målet var egentlig ganske begrenset. Det var for det første å beskytte befolkningen i Donbas, som ellers ville ha blitt drept eller fordrevet til Russland. Det var rett og slett for å forhindre et folkemord på befolkningen i Donbas. Det var den ene grunnen til at man startet denne improviserte militæroperasjonen.
Den andre grunnen var at man ville tvinge det ukrainske regimet til å undertegne en avtale som forpliktet Ukraina til nøytralitet, ikke NATO-medlemskap og avvæpning.
Det var også slik at de russiske troppene ganske tidlig ble trukket tilbake fra området rundt Kiev, den ukrainske hovedstaden, som en slags godviljesgest.
Slik at denne krigen faktisk kunne ha blitt avsluttet våren 2022.
Den kunne blitt avsluttet ved at Ukraina forpliktet seg til nøytralitet og dessuten avsto Donbas og Krim.
Men som vi vet, kom den daværende britiske statsministeren Boris Johnson til Kiev i april 2022 og overtalte, eller truet, den ukrainske ledelsen til å fortsette krigen.
Det var først i denne situasjonen at Putin og den russiske ledelsen forsto at man var nødt til å føre en virkelig krig, ikke bare mot det ukrainske regimet, men mot det man kan kalle det kollektive Vesten.
Selv etter det mislykkede forsøket på å få til fred våren 2022, og selv i en situasjon der Russland forsto at landet måtte føre en eksistensiell krig mot det kollektive Vesten, forble de russiske krigsmålene veldig begrensede.
Det var for det første ukrainsk nøytralitet og avvæpning, og dessuten at Ukraina skulle avstå ikke bare Krim, men også fire andre regioner i det tidligere Øst-Ukraina.
Videre var det slik at mesteparten av krigen foregikk i Donbas, og det er et område som er vanskelig å frigjøre. Det er mange byer der, gruver, industriområder, industrianlegg, infrastruktur, jernbanelinjer og så videre. Dette er et område der det er vanskelig å frigjøre militært, men det er altså her mesteparten av krigen foregår.
Hvorfor setter ikke Russland bare inn alt man har av konvensjonelle militære styrker og tar Kiev, den ukrainske hovedstaden, og dermed gjør slutt på krigen? Hvorfor gjør ikke Russland det? Hvorfor tar man ikke Kiev slik man i 1945 tok Berlin?
Forklaringen er sannsynligvis for det første at et slikt stormløp mot Kiev ville føre til enorme russiske tap. Man har jo droner og artilleri og så videre. Skal man rykke frem i et slikt stormløp mot Kiev, vil det bli veldig store tap.
Dessuten vil det bli store materielle ødeleggelser. Det vil påføre sivilbefolkningen store lidelser. Alt dette er noe man fra russisk side forsøker å unngå.
Videre virker det også som om Putin og den russiske ledelsen er opptatt av å unngå en konfrontasjon med Vesten og NATO, for eksempel knyttet til et stormløp for å ta Kiev.
Det er også slik at en erobring av Kiev og likvidering av den ukrainske staten ville tvinge Russland til å okkupere det russiskfiendtlige Vest-Ukraina, og det ville bli en vanskelig og kostbar okkupasjon. Dette er noe man fra russisk side forsøker å unngå.
Det er vel også slik at ønsket om å unngå et varig brudd med Vesten forklarer hvorfor man fra russisk side ikke har brukt atomvåpen, eller for den saks skyld hvorfor man ikke har teppebombet Ukraina med disse Oresjnik-rakettene.
Resultatet av alt dette er at Russland fører en, la oss kalle det, lavintensiv utmattelseskrig med det russiskbefolkede Donbas som hovedmark.
Russland vinner utvilsomt denne krigen. De ukrainske styrkene tvinges tilbake.
De ukrainske tapene er trolig fem til ti ganger større enn de russiske. Det er slik at Ukraina trolig har mistet langt over én million soldater, og i tillegg kommer hundretusener av sårede og folk som er kvestet for livet.
Men også Russland har hatt store tap. Trolig har over 200 000 russiske soldater blitt drept.
Et annet spørsmål som delvis henger sammen med det første, er om man fra russisk side vil skjerpe betingelsene for å avslutte krigen.
Tilsynelatende pågår det nå en diskusjon om dette i den russiske ledelsen.
I en situasjon der trolig over 200 000 russiske soldater har mistet livet i krigen mot Vestens og Kiev-regimets aggresjon, vil det være naturlig om man fra russisk side insisterer på fredsbetingelser som gjør det umulig for Ukraina å fungere som et redskap for antirussisk aggresjon.
Altså at det ukrainske regimet blir tvunget til å avstå byer som Odessa og Kharkov, og også andre områder.
En ting virker opplagt:
Fortsatt krig vil ikke bare føre til død og ødeleggelse, men også til et stadig mindre Ukraina, eller til en fullstendig likvidering av Ukraina.
Det eneste Vesten i dag kan gjøre for å hjelpe Ukraina, er å tvinge det ukrainske regimet – mafiabanden rundt Volodymyr Zelenskyy – til å slutte fred mens det fremdeles finnes et slags Ukraina.
Takk for oppmerksomheten.
