At slike saker henlegges har blitt en bekymringsverdig trend. Vi trenger ikke flere ansatte i politiet, men færre kriminelle.
Søndag kveld, 10. mai 2026, ble en mann utsatt for et grovt overfall i Tordenskiolds gate i Trondheim sentrum. Fire personer gikk til angrep på ham.
Politiet klassifiserte hendelsen som ran, da gjerningspersonene tok med seg en gjenstand fra offeret. Overfallet ble filmet av et vitne, og opptaket viser hvordan offeret blir sparket og slått gjentatte ganger mens han ligger nede.
Politiet rykket ut etter melding klokken 21.28. Fornærmede ble sendt til akuttmottak. Gjerningspersonene ble beskrevet som ukjente for offeret, og politiet bekreftet at patruljer var på stedet samme kveld. Til tross for videobevis har saken ifølge offentlig delte opplysninger blitt henlagt. Dette har utløst sterk reaksjon i sosiale medier.
Se også saken fra Bergen 17. mai som alle snakker om: Her er angriperne
Videoen som skapte debatt
Brukeren @HeleneTveit1 delte videoen på X. Hun skrev: «Et ran i Trondheim. Hendelsen ble fanget på video, men saken skal likevel være henlagt.
Hvordan er dette mulig når bevisene finnes svart på hvitt?» Innlegget spredte seg raskt og satte søkelys på politiets prioriteringer i alvorlige voldssaker. Flere personer nær saken har hevdet at den ble henlagt på grunn av «bevisets stilling», til tross for det tydelige filmopptaket.
Et ran i Trondheim. Hendelsen ble fanget på video, men saken skal likevel være henlagt. Hvordan er det mulig når bevisene finnes svart på hvitt?
— Helene Tveiten (@HeleneTveit1) May 22, 2026
Folk spør seg nå hvor grensen går. Hvor mange slike hendelser skal skje før tryggheten settes først? 🚨⚠️🤔#Trondheim #Kriminalitet… pic.twitter.com/KwQoq3w6mR
Denne typen gatevold og ran er ikke uvanlig i norske byer de siste årene. Offisiell statistikk viser at visse grupper er sterkt overrepresentert både som gjerningspersoner og i henlagte saker.
Klar overrepresentasjon
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i desember 2024 oppdaterte tall for siktelser i perioden 2020–2023. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er betydelig overrepresentert i vold og andre alvorlige lovbrudd.
For menn i alderen 15–24 år økte overrepresentasjonen fra 53 prosent (2015–2018) til 96 prosent for innvandrere, og til 124 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre.
Totalt sto innvandrere for en uforholdsmessig høy andel av siktelsene for vold og mishandling. I Oslo skiller enkelte landbakgrunner seg ut med ekstrem overrepresentasjon, blant annet innen vold. Tallene er basert på siktede personer og er ikke påvirket av diskriminering i registreringen, ifølge SSB.
Tilsvarende mønster finnes i analyser fra politidistrikter. I Akershus var innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre tydelig overrepresentert innen vold og mishandling blant barn og unge i 2024.
Høye henleggelsesrater og lave straffer
Politi og påtalemyndighet henlegger en stor andel av straffesaker. I 2023 nådde antallet henleggelser det høyeste nivået på ti år. Mange saker henlegges på grunn av manglende kapasitet eller «bevisets stilling», selv når det foreligger video eller vitneutsagn.
Eldre gjennomganger viser at saker mot ikke-vestlige innvandrere oftere henlegges, eller ender med mildere straffer, enn tilsvarende saker mot personer uten innvandrerbakgrunn.
En litteraturgjennomgang fra regjeringen peker på at en større andel av sakene mot denne gruppen avsluttes uten dom — eller med alternative reaksjoner.
Dette viser et bilde hvor alvorlig kriminalitet, særlig gatevold og ran begått av personer med innvandrerbakgrunn, ofte ikke får den oppfølgingen alvoret tilsier. Debatten handler ikke bare om fordommer, men om hvorvidt rettsvesenet behandler alle likt og prioriterer samfunnssikkerhet.
Konsekvenser for tillit og trygghet
Den henlagte saken i Trondheim viser en bredere utfordring vi har sett gjennom flere tiår: Mens total kriminalitet for den øvrige befolkningen går ned, øker overrepresentasjonen blant innvandrere i flere kategorier.
Likevel rapporteres det jevnlig om henlagte saker med klare bevis. Dette svekker tilliten til politi og rettsvesen blant mange nordmenn.
Myndighetene har fått kritikk for manglende åpenhet rundt oppdatert statistikk, sammenlignet med land som Danmark. Offentlige rapporter bekrefter likevel overrepresentasjonen, med store variasjoner etter landbakgrunn. Noen grupper bidrar svært lite til kriminaliteten, mens andre er sterkt overrepresentert.
For å gjenopprette tillit kreves bedre ressursbruk, strengere prioritering av vold i offentlig rom og en straffepolitikk som reflekterer alvoret.
Norske borgere har rett til å forvente at lov og orden håndheves likt, uavhengig av gjerningspersonens bakgrunn. Videoen fra Trondheim viser hvorfor denne debatten er nødvendig.
Det minste Norge bør gjøre, er å remigrere alle kriminelle innvandrere.
Referanser
[1] Adressa.no, “Person ranet og banket opp av fire ukjente i Trondheim”, 10. mai 2026. https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/V6Q4gp/person-banket-opp-av-fire-ukjente-i-trondheim
[2] Adressa.no, “Grov vold mot hode og overkropp ble filmet”, 11. mai 2026. https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/pBdnB6/voldshendelse-i-trondheim-sentrum-har-blitt-paafoert-vold-av-fire-personer
[3] SSB, “Siktelser og siktede personer etter innvandringsbakgrunn”, 17. desember 2024. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/etterforskede-lovbrudd/artikler/siktelser-og-siktede-personer-etter-innvandringsbakgrunn
[4] SSB via FrP-analyse, “Nye tall viser: Enkelte innvandrergrupper står for svært mye kriminalitet”, 9. desember 2024. https://www.frp.no/nyheter/nye-tall-viser-at-enkelte-innvandrergrupper-star-for-svaert-mye-kriminalitet
[5] SSB, “Høyeste antallet henleggelser på ti år”, 25. april 2025. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/etterforskede-lovbrudd/artikler/hoyeste-antallet-henleggelser-pa-ti-ar
[6] Regjeringen.no, “Innvandrere og kriminalitet – en litteraturgjennomgang”. https://www.regjeringen.no/contentassets/2fa4635ae7b54a4aaab4d62cfa5bb2b5/innvandrere-og-kriminalitet—en-litteraturgjennomgang.pdf
[7] Akershus politidistrikt, “Registrert kriminalitet blant barn og unge i 2024”. https://afk.no/_f/p104/idf38b384-d753-40f2-a961-12aecc8c2aac/analysenotat-2_2026-registrert-kriminalitet-blant-barn-og-unge-i-akershus.pdf
