Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Selvbedraget og de glansede brosjyrene rundt det nye gigantiske KI-datasenteret i Narvik stinker av politisk naivitet og ren kynisme. Myndighetene og investorene feirer prosjektet som et teknologisk industrieventyr. Sannheten er langt mørkere.
Dette er ingenting annet enn et gigantisk og statssponset strømran på åpen gate der fellesskapets naturressurser blir forært til internasjonale aktører mens regningen sendes direkte til vanlige folk i Nord-Norge.
Når store aktører som Nscale snakker varmt om sine fastprisavtaler på ti til femten år, blir offentligheten servert en ren løgn. Vi blir fortalt at datasentrenes forutsigbare kontrakter er heroiske bidrag som sikrer inntekter og bygger landet. Dette er en nøye gjennomtenkt avledningsmanøver. Formålet er utelukkende å lure vanlige strømforbrukere til å godta at disse strømslukerne får grafse til seg den billigste kraften vår.
Det blir ofte hevdet at dette prosjektet er trygt forankret på norske hender fordi Kjell Inge Røkke og Aker ASA er de største aksjonærene i Nscale. Men dette er en sannhet med store modifikasjoner som fungerer mest som et nasjonalt fikenblad. Fra utenlandske interesser er man nemlig slu nok til å la Røkke berike seg på dette mot at prosjektet får en lokal og norsk forankring i dette strømranet. På den måten blir folket og det politiske landskapet mer fleksibelt og langt enklere å rane. For de grådige utenlandske interessene er ikke dummere enn at de forstår at man er nødt til å gi den lokale hunden et kjøttbein å gnage på for å fjerne mistenksomheten.
Selv om den fysiske infrastrukturen og betongveggene i Kvanndalen delvis finansieres av norske investorer, så er det de amerikanske gigantene som i realiteten eier og kontrollerer alt som foregår på innsiden. Den amerikanske teknologigiganten Microsoft har allerede inngått svimlende milliardavtaler for å legge beslag på hele kapasiteten til datasenteret. Det er deres systemer og OpenAI sine KI-modeller som skal sluke den dyrebare vannkraften vår. Sannheten er at Aker bygger maskineriet mens amerikanske tech-giganter stikker av med selve drivstoffet. Det hjelper fint lite at eieren har norsk adresse når profitten og teknologitjenestene umiddelbart eksporteres ut av landet og etterlater lokalbefolkningen med en ribbet kraftbalanse.
Den virkelige forretningsmodellen til kraftbaronene er direkte usmakelig. Ved å låse opp enorme mengder fornyvar energi til ett enkelt datasenter støvsuger de markedet for det lokale kraftoverskuddet. Når balansen raser og etterspørselen skyter i været, tvinges markedsprisen opp for absolutt alle andre.
Eksperter advarer allerede om at strømprisene i nord kan bli fem ganger så høye. Kraftprodusentene gir billig strøm til techgigantene som et lokkemiddel. Den ekte profitten henter de inn etterpå ved å flå lokalbefolkningen og det eksisterende næringslivet på den resterende strømmen.
Ved å skape en kunstig strømkrise kan kraftselskapene selge resten av vannkraften vår til spinnville ågerpriser. Det er en gjennomført sleip og spekulativ markedsmekanisme der ulempene sosialiseres og veltes over på folket mens gevinsten privatiseres.
At noen i det hele tatt tør å forsvare dette med at det skaper rundt tre hundre arbeidsplasser, er en hån mot folks intelligens. Dette er det stusselige kjøttbeinet vi blir tildelt.
Å bytte bort hele landsdelens største konkurransefortrinn og rasere privatøkonomien til tusenvis av familier i bytte mot noen få hundre kontorplasser er et katastrofalt dårlig regnestykke.
Det er absolutt ingenting å rope hurra for. Tradisjonell industri skaper mange ganger flere varige arbeidsplasser per megawatt og etterlater seg ekte verdier i lokalsamfunnet.
Det mest skandaløse i hele denne saken er at den norske staten opptrer som medskyldig i ranet. Gjennom Eksfin dytter staten over to milliarder kroner av våre felles skattepenger inn i prosjektet. De bruker folkets egne penger til å finansiere en utbygging som vil flå de samme innbyggerne på strømregningen uten å stille et eneste krav for å beskytte forbrukerne.
Vannkraften i Norge ble bygget ut av generasjonene før oss for å sikre billig energi til folket og trygge norske arbeidsplasser. Strømer ikke en spekulativ handelsvare som fritt skal auksjoneres bort på en digital børs til høystbydende amerikanske selskaper.
Det er kritisk samfunnsinfrastruktur som tilhører fellesskapet. Vi må snart få inn et nytt lederskap som kan stoppe denne vanvittige overføringen av verdier før vanlige strømkunder blir fullstendig robbet for sine egne naturressurser. Det er ingen vits i å gå rundt og tro at dette råtne lederskapet vi har skal stoppe denne galskapen de selv har satt i gang.
