PST – «Hvis det du skriver er ille nok vil du bli straffet»

Av Pluto (Disqus-profil), mer av Pluto på UF.

Antallet straffesaker mot personer som truer og hetser politikere på nett har økt. PST-nestsjef Inga Bejer Engh varsler derfor en hardere linje mot slike handlinger. Det er bekymring for at trusler skremmer folk fra politikken og svekker demokratiet. PST frykter hat mot politikere kan bidra til radikalisering.

# PST-nestleder Inga Bejer Engh advarer nettlesere som hetser: – Du kan få besøk på døren

Hun sender en tydelig advarsel til dem som tror de kan gjemme seg bak en skjerm.

– Driver du med dette på internett, så kan PST som en konsekvens komme til å oppsøke deg hjemme. Hvis det du skriver er ille nok, så vil du bli fulgt opp med straff, sier Bejer Engh.

# Hun varsler en hardere linje mot dem som truer og hetser politikere på nett.

Antallet straffesaker mot personer som truer og hetser politikere har økt hos PST det siste året. Hittil i år har sikkerhetstjenesten ni pågående straffesaker, mot tre i samme periode i fjor.

– Vi er nødt til å være litt harde i klypa hvis vi skal få stoppet det, sier Bejer Engh.

Med dette sender PST-nestsjef Inga Bejer Engh en tydelig advarsel til dem som tror de kan gjemme seg bak en skjerm.

– Driver du med dette på internett, så kan PST som en konsekvens komme til å oppsøke deg hjemme. Hvis det du skriver er ille nok, så vil du bli fulgt opp med straff, sier Bejer Engh.

# Grobunn for «konspirasjonsteorier»

I sin siste trusselvurdering advarer PST om at trusler og hets på nett kan svekke tilliten til myndighetene.

– Hat mot myndighetspersoner og politikere, kombinert med konspirasjonsteorier, kan over tid bidra til radikalisering, sier hun.

PST er særlig bekymret for høyreekstremisme og framveksten av antistatlig ekstremisme.

# PST har fått større ansvar

Tidligere hadde PST i hovedsak ansvar for de mest alvorlige sakene som gjaldt regjeringen, Stortinget og Høyesterett. – Engh sier at PST selv tok initiativ overfor Riksadvokaten til å utvide ansvaret for slike saker.

– Bakgrunnen var en negativ utvikling, og et ønske om å sette mer kraft og alvor bak arbeidet mot trusler og hets mot politikere.

Nå håndterer PST også saker som gjelder et bredere persongalleri, blant annet sentralstyremedlemmer i politiske ungdomspartier. – Engh sier målet er å forebygge før utviklingen går for langt.

– Vi skal ikke sitte og vente på at vi når det nivået vi ser i Sverige, sier hun.

Hun har en klar beskjed til unge som vurderer å engasjere seg politisk:

– Jeg håper de står i det. Vi må være veldig glade for at unge mennesker ønsker å brenne for å få et bedre samfunn. Da er det vår oppgave å sørge for at de kan gjøre det under betingelser som er levelige.

¤¤¤¤¤

# Hva PST mener begrepet ‘høyreekstremisme’betyr:

«Politisk ideologi som ofte innebærer nasjonalisme, rasisme og motstand mot innvandring.»

# Hva PST mener begrepet ‘Antistatlig ekstremisme’ betyr:

«En ideologi som er sterkt imot staten og dens institusjoner, og som kan føre til voldelige handlinger mot myndighetene.»

¤¤¤¤¤

«Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes.»

(Gammelnorsk: ‘At lǫgum skal land vártbyggja en eigi at ulǫgumeyða’)

I tillegg så har det politisk-korrekte globalist-regimet her i Norge de såkalte «hat-paragrafene» – som hovedsakelig er rettet mot opprinnelsesbefolkningen og dennes grunnlovs-stadfestede legitime rett til ytringsfrihet – hvilket betyr at pk-systemets hatlover bryter med Norges Grunnlov.

§ 100 i Norges Grunnlov skal sikre at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon.

Paragrafen hadde stått uendret fra vedtagelsen i 1814 og frem til 2004. I september 2004 ble det foretatt omfattende endringer av paragrafen. Paragrafen ble sist endret 2. februar 2006 sammen med en rekke andre paragrafer. Endringene bestod for det meste i endring av språkform.

# Paragrafens originaltekst i Grunnloven av 17. mai 1814:

Trykkefrihed bør finde Sted.

Ingen kan straffes for noget Skrift afhvadIndhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsætligen og aabenbar enten selv har viist, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelleMagter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen.

Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.

*(‘Bør’ i denne sammenhengen er dansk og betyr ‘skal’.)

# Paragrafens nåværende ideologisk-politiske tekst 2026:

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

¤¤¤¤¤

Diskriminerende og hatefulle ytringer – Store Norske Leksikons PK-definisjon:

Straffeloven § 185 slår fast at «Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen» på grunn av personens gruppebaserte tilhørighet. Gruppebasert tilhørighet kan for eksempel være hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne.

I praksis er bestemmelsen forstått slik at den etablerer forbud mot ytringer som har en kvalifisert krenkende karakter. Typisk er dette ytringer som innebærer en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd eller utsagn som oppfordrer eller gir sin tilslutning til integritetskrenkelser.

Offentlige hatytringer kan straffes med bot eller fengsel inntil tre år. Ytringer som ikke fremsettes offentlig, men i en mer privat sammenheng, har en lavere strafferamme, og kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år.

De aller fleste ytringer er tillatte i Norge. Ytringsfrihet er et fremtredende prinsipp i norsk lovgivning og er også en menneskerettighet nedfelt i Grunnloven og i internasjonale konvensjoner, slik som Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Men ytringsfriheten er ikke absolutt. Det er straffbart å komme med en diskriminerende eller hatefull ytring mot en person eller en gruppe av personer. Dette er lovfestet i straffelovens § 185, som dermed utgjør en begrensning i ytringsfriheten.

At ytringsfriheten begrenses har nær sammenheng med offentlige myndigheters plikt til å iverksette tiltak for å avskaffe rasediskriminering, slik dette er forankret i FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Paragrafen kalles gjerne «rasismeparagrafen», men denne betegnelsen er upresis: Lovparagrafen er ikke bare rettet mot rasistiske ytringer som rammer personer med en annen hudfarge eller annen etnisk eller nasjonal opprinnelse. Den er blitt utvidet i flere etapper.

 I dag etablerer den et bredt forbud mot hatytringer som har sammenheng med hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatt funksjonsevne.

Straffeloven § 185 inneholder ikke forbud mot ytringer med et kjønnsdiskriminerende innhold. Det har vært diskutert å utvide bestemmelsen til også å inkludere hatytringer som henger sammen med kjønn, men dette har blitt avvist, blant annet med begrunnelsen at kvinner ikke er en minoritetsgruppe og at bestemmelsen burde begrenses til utsatte minoritetsgrupper med et særlig behov for vern. FNs kvinnediskrimineringskomité har imidlertid anbefalt norske myndigheter å inkludere kjønn blant grunnlagene i straffeloven § 185.

¤¤¤¤¤

# PK-regimets ‘hatlovparagrafer’ lyder slik:

§ 185. Hatefulle ytringer:

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

• hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
• religion eller livssyn,
• seksuelle orientering,
• kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
• nedsatte funksjonsevne.

§ 186. Diskriminering:

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens

• hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
• religion eller livssyn,
• seksuelle orientering,
• kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
• nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.

På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.

*****

¤¤¤¤¤

Kilde: PST-toppen advarer netthetsere: – Du kan få besøk på døren – VG