«Det er helt klart et element av rasisme i dette», sier Jens Kihl med subtil referanse til Uten Filter.
«Nokon må gå» skriver på sin hjemmeside at de er «en populær ukentlig politisk podkast» fra Bergens Tidende (BT). I podkasten diskuterer profilerte BT-kommentatorer, som Morten Myksvoll, Gerd Margrete Tjeldflåt og Jens Kihl, ukens politiske hendelser og samfunnsdebatter, hovedsakelig med fokus på Vestlandet og Bergen.
Fra 14.35 til 26.00 i sendingen sitter de tre podcast-deltakerne Myksvoll, Tjeldflåt og Kihl og synser om hva som har skjedd.
Og det som sies i sendingen er særs avslørende for hvordan den norske journaliststanden tenker og forsøker å tvinge andre til å se på verden.
Først i sendingen 27. mai introduseres temaet: Problemet med «filming av 17. mai-volden». Ja, du leste riktig. Det er, ifølge deltakerne, ikke volden som er problemet, det er filmingen.
Hvis du ikke fattet dette, så beror det på at du er forvirret eller umoralsk. Da må du naturligvis snarest åpne ørene og lytte til journalistene som kan ting.
I den beskrivelsen som gis i sendingen, fremstilles opptaket i form av «noen ungdommer som slåss»; ikke at en gruppe utenlandske menn går til angrep på en blåruss. Beskrivelsen er som om det var to like parter involvert i en slags maskulin konkurranse. Ikke veldig mye å bry seg om, altså.
Men så vendes temaet raskt til at det er noen som har hengt opp plakater, og at noen skal ha sendt slemme e-poster til den stakkars ordføreren i Bergen. Da blir alle de tre journalistene i BT dypt alvorstynget. De taler med streng røst og indignasjon om hvordan menneskene kan være. Mennesker som kan finne på noe slikt, må jo være rent skadet på sin sjel
Videre avviser den journalistiske trioen fra BT kontant at medienes dekning handler om «woke», eller at de skal beskytte noe som helst, aller minst kriminelle. Denne påståtte villfarelsen anser autoritetene som helt misforstått. Igjen: Det handler om å lytte til de som vet hvordan ting egentlig er.
Her opptrer begge de to mannlige besserwisserne, Kihl og Myksvoll, med en slags skolelærer-rolle som skal oppdra lytterne: I Norge har vi en rettsstat, formaner de, og «vi» putter ikke barn i gapestokk. «Det er et rettssikkerhetsproblem», formaner de to i kor, dypt indignert over den enorme krenkelsen av personvernet som har funnet sted; for dét er jo det saken egentlig handler om.
I tillegg får vi en slags analyse av hva dette handler om på et dypere plan. De samme journalistiske autoritetene i BT påpeker at barna er «mørke i huden». Det er selvfølgelig «rasisme», slik Kihl og Myksvoll ser saken, som er spøkelset som lurer i bakgrunnen.
Den aller verste personen i den alvorlige historien som fortelles av journalistene, er Jon Helgheim, stortingsrepresentant (FrP) og leder av justiskomitéen. Ifølge deltakerne i sendingen er han skyldig i de forferdeligste handlinger: Han har «pisket opp stemningen», i tillegg til å ha «legitimert» andres umoralske utspill.
Forstår de to ikke at politikere er involvert i å bygge politisk opinion for sine synspunkter? Eller gjør de seg dummere enn det de er?
Videre kommer Kihl og Myksvoll med en lang harang om hvor ille det er at noen har skrevet negative ting om «barna» i Helgheims kommentarfelt. Dette er jo selvfølgelig, ifølge journalistene, Helgheim selv personlig ansvarlig for. De kan knapt skjule sin dype forargelse.
Så kommer hovedpoenget deres: «Det er en grunn til at vi har redaktørstyrte medier i Norge!»
Med andre ord: Hva skulle ha skjedd med Norge uten nettopp slike presseikoner som Morten Myksvoll, Gerd Margrete Tjeldflåt og Jens Kihl? Hadde verden gått under uten BT? De er forvalterne av den gode moral og sikre dømmekraft. Det er selve den inkarnerte fornuft.
Lytterne får bare knele for deres storhet!
Deretter følger den ene bløffen etter den andre. Som at det kun skjer meget sjeldent at pressen offentliggjør navn i saker hvor det ikke er en domfellelse i en straffesak osv.
Men pompøse Jens Kihl har mer på hjertet: Han tar så for seg «nettsider som har tvilsom etikk». Antagelig mener han her nettopp Uten Filter, men Kihl er alt for høyt hevet over saken til engang å nevne fienden ved dens navn.
«Det er helt klart et element av rasisme i dette,» påstår Kihl med tanke på vår offentliggjøring av bilder og navn.
Han om dét.
Tema vender seg så til Hamse Ali-saken, men de tre deltakerne fra BT understreker at alt var i den skjønneste orden i den saken også. Det handler bare om å tenke riktig, slik som de gjør. Pressen er jo en forsvarer av rettsstaten, og opptrer alltid med forbehold og ikke som en dommer, forklarer de, som om de snakker til småbarn.
Til slutt skal Myksvoll, Tjeldflåt og Kihl oppsummere hva selve problemet med saken er: Det er selvsagt ikke innvandringsvolden i Norge. Det «syke med Norge», ifølge journalistene, er den offentlige gapestokken. At «barn» utsettes for dette er helt grotesk, legger de til.
Og til sist sies det med rene ord av trioen: Slåssingen i Bergen overskygges at noe langt mer alvorlig: nemlig at lederen av justiskomiteen leder an i bruken av en offentlig gapestokk.
