Norden er i ferd med å endres for alltid. Mens Sverige kaster over bord 200 år med nøytralitet for å bli en fremskutt base for amerikansk militæradventurisme, utspiller det samme dramaet seg i Norge under dekket av DCA-avtalen.
Mange nordmenn er fortsatt ikke klar over hva Defense Cooperation Agreement (DCA) innebærer. Dette er en avtale som gir det amerikanske forsvaret uhindret tilgang til utvalgte norske militærbaser.
I praksis betyr dette at områder på norsk jord nå er underlagt amerikansk jurisdiksjon. Vi har overdratt vår suverenitet til en fremmed stormakt, uten at folket har blitt reelt hørt.
Som den svenske debattanten Mats Nilsson nylig påpekte i samtale med The Duran (Alex Christoforou og Alexander Mercouris), fører dette til at vi fremstår som «krigshissende» i våre naboers øyne.
Se video fra The Duran:
Fallet i venstre-fellen
Nilssons analyse er på mange måter treffende, men som en selvidentifisert «Eurasian sovereignist» på X faller han i samme felle som vi ser hos norske partier som Fred og Rettferdighet (FOR).
Nilsson har en tydelig venstreorientert bias i sin identifikasjon av motstandere; han leter etter allierte i det etablerte parlamentariske systemet, som Vänsterpartiet.
På samme måte ser vi at Marielle Leraand og FOR setter ord på den ensidige NATO-linjen, men deres utenrikspolitikk ender som idealisme uten en nasjonal strategi.
Les mer på Uten Filter:
Både Nilsson og norske fredsaktivister som Leraand ser USA som en imperialistisk makt, men de mangler den nasjonalkonservative forankringen.
For dem ender «fredskampen» ofte i abstrakte visjoner om en multipolar verden, der man glemmer at det aller viktigste for Norge er to ting: En prinsipiell, men pragmatisk sikkerhetspolitikk, og bevaringen av nasjonens demografiske karakter.
Å ønske fred er enkelt; å definere en nasjonal trygghet som prioriterer egne grenser og egen arv. Dette er utfordringen de ikke tør å ta.
Den nasjonalkonservative motvekten
Det er en grunn til at etablissementet frykter nasjonalkonservative stemmer mer enn de liberale fredsaktivistene.
Mens venstresiden ofte mangler praktisk forankring, utfordrer Norgesdemokratene (ND) selve premisset for den globalistiske ordenen. De forstår at et land uten demografisk og kulturell integritet er et land som ikke kan forsvares.
Norgesdemokratene utgjør i dag den mest prinsipielle motstanden mot amerikanske baser på norsk jord og tap av suverenitet i Norge.
De definerer nå den nødvendige debatten om remigrasjon. Ved å besøke remigrasjon.no og remigrasjonskonferansen 13. juni, ser man hvordan de legger premissene for at nasjonen skal gjenvinne sin egenart. Dette er ikke «venstrepolitikk» – det er nasjonal overlevelse.
Den naive fredsbevegelsens fallitt
Tragedien med den moderne europeiske venstresiden, og også perspektivene til aktører som Nilsson, er dens grunnleggende naivitet.
De raser mot «vestlig imperialisme» med den ene hånden, mens de med den andre fremmer en multikulturell politikk som undergraver det nasjonale samholdet – den myke vingen av det samme globalistiske prosjektet.
De er så forblindet av rotløs kosmpolitisme at de har glemt sitt eget folk.
Du kan ikke forsvare freden i din egen nasjon hvis du samtidig aktivt legger til rette for nasjonens demografiske og kulturelle oppløsning.
Et land som ikke lenger gjenkjenner sin egen identitet, har allerede mistet sin suverenitet – lenge før den første amerikanske basen ble plassert på norsk jord.
Veien videre: Suverenitet, remigrasjon og ekte fred
Løsningen er ikke idealistiske snubletråder fra venstresiden, men gjenopprettelsen av nasjonalstaten:
- Avvisning av globalismen: Demontere overnasjonale institusjoner som underordner norske interesser.
- Nasjonal suverenitet: Norge må gjenvinne retten til å styre egen utenrikspolitikk og nekte å tjene som oppmarsjområde for fremmede makters kriger. Vi må si opp avtaler som svekker vår kontroll over eget territorium.
- Remigrasjon: En nasjon er et folk. Skal vi sikre fremtiden, må vi føre en fornuftig immigrasjonspolitikk. De som nekter å integrere seg i vertsnasjonens suverene tradisjoner, må vende tilbake til sine hjemland. Se remigrasjon.no for det politiske grunnlaget.
Valget er nådeløst. Vi kan fortsette på kursen staket ut av globalistiske krigshissere, eller omfavne det nasjonalkonservative alternativet.
Vi må prioritere vår egen arv, sikre våre grenser og kreve tilbake den freden som bare en suveren nasjon kan gi.
Kristian Kahrs er tillitsvalgt i Norgesdemokratene i tillegg til å skrive for Uten Filter, men han er ikke talsmann for ND. En lignende versjon av denne artikkelen er også publisert på The Duran.
