Dom i saken kom nå nylig. Hvor mye har vi lest om dette i norsk presse?
Den 3. desember 2025 ble den 18 år gamle britiske studenten Henry Nowak brutalt myrdet i Southampton. Han ble stukket fem ganger med en 21 centimeter lang kniv.
Gjerningspersonen, 23 år gamle Vickrum Digwa, en sikh-mann, løy til politiet og hevdet at Nowak hadde utsatt ham for rasistisk trakassering og slått av turbanen hans.
Politiet handlet raskt på denne påstanden og la håndjern på den døende Nowak mens han lå og blødde på gaten. Bodycam-opptak fra Hampshire Police, offentliggjort i juni 2026, viser hvordan Nowak gjentatte ganger fortalte betjentene at han hadde blitt stukket, men ble oversett til fordel for Digwas versjon.
Nowak døde kort tid etter. [1][2]
«Martin Sellner (X): Dette er den dødsbleke hånden til Henry Nowak, da han lå og blødde i hjel på en engelsk gate. En innvandrer hadde knivstukket ham. Den engelske politibetjenten la denne døende hånden i håndjern fordi innvandreren hevdet at Henry hadde fornærmet ham på grunn av hans etnisitet.
Innvandreren og hele klanen hans, som også beskyttet ham, fortjener den strengeste straffen rettssystemet kan idømme. Politibetjentene som begikk denne skandaløse handlingen, må i fengsel.
Kun dette er rettferdighet for Henry.»
Das ist die leichenblasse Hand von Henry Nowak, als er verblutend auf einer englischen Straße lag. Ein Migrant hatte ihn erstochen. Der englische Polizist legte eine Handschelle an diese sterbende Hand, weil der Migrant behauptete, Henry habe ihn rassistisch beleidigt.
— Martin Sellner (@MartinSellner_) June 2, 2026
Der… pic.twitter.com/r9EAhXJRxV
Denne hendelsen er ikke en isolert tragedie, men et eksempel på en ny og skammelig praksis i britisk politi og rettsvesen: en forskjellsbehandling der etniske briter nedprioriteres.
Domstolen slo fast at Digwa fikk livstid med minst 21 års fengsel for mordet, men håndteringen av åstedet reiser alvorlige spørsmål om prioriteringer.
Den uavhengige politiombudsmannen (IOPC) har åpnet etterforskning av betjenten som la håndjern på offeret.
Dommeren understreket at Digwa ga en «overbevisende, men fullstendig falsk fortelling» som førte til at politiet feilaktig behandlet Nowak som mistenkt. [3][4]
Bodycam-opptakene
Viser prioritering av rasismeanklager
Opptakene fra juni 2026 dokumenterer sekvensen: Politiet ankommer, mottar Digwas påstand om rasistisk overfall og legger umiddelbart håndjern på Nowak – til tross for synlige blodspor og hans rop om hjelp.
Nowak, som var i sjokk med alvorlige brystskader, ble holdt i håndjern i omtrent ett minutt før betjentene innså situasjonen og startet gjenoppliving.
Henry Nowak's hand shows clear signs of self-defence against a knife. This image was taken just before the arresting officer denied he had been stabbed. Yet the hand is right in front of his eyes. It is also deathly white which clearly indicates critical loss of blood. The blood… pic.twitter.com/04EGL94cm7
— Paul Weston (@PWestoff) June 2, 2026
Domstolen fastslo at handlingene skyldtes frykt for å overse en rasismeanklage fra en person med minoritetsbakgrunn. Dette mønsteret gjentar seg i flere tilfeller der etniske briter behandles som potensielle gjerningsmenn, basert på påstander fra innvandrere, selv når bevis peker i motsatt retning. [2][5]
Slik praksis skaper en kultur der rasismeanklager fungerer som et effektivt verktøy for å forsinke eller stoppe politiets innsats mot vold begått av innvandrere. I Nowaks tilfelle førte det til forsinket livreddende hjelp.
Hampshire Police har beklaget hendelsen, men kritikerne mener unnskyldningen kom først etter at bodycam-opptakene ble offentliggjort gjennom rettssaken.
Grooming-skandalene
Frykt for rasismeanklager beskyttet gjerningsmenn
Et mer systemisk eksempel på hvordan myndighetene bruker rasisme som et skjold, fremkommer i rapportene om organisert seksuell voldtekt av barn.
I juni 2025 publiserte Baroness Louise Casey en undersøkelse bestilt av regjeringen. Rapporten slår fast at etnisiteten til gjerningsmennene systematisk ble nedtonet eller unngått i politiets og kommunenes etterforskninger av grooming-gjenger.
Lokale data fra områder som Greater Manchester, West Yorkshire og South Yorkshire viste en klar overrepresentasjon av menn med asiatisk, og spesielt pakistansk bakgrunn, blant mistenkte og dømte. Likevel ble temaet ofte «skjøvet til side» av frykt for rasismeanklager eller spenninger i lokalsamfunn. [6][7]
Casey-rapporten dokumenterer at etnisitet ble unnlatt å registrere for en stor andel av gjerningsmennene. I noen tilfeller ble ord som «pakistansk» fjernet fra dokumenter. Myndighetene prioriterte «samfunnsro» over barns sikkerhet. Dette førte til at hundrevis av etniske britiske jenter, ofte med vanskelige bakgrunner, ble utsatt for systematisk voldtekt, trafficking og gruppevold over lang tid, men ofte uten noen innsats fra politi og sosialtjenester.
Rapporten peker på «uvitenhet og frykt for å bli sett på som rasist» som en sentral årsak til denne institusjonelle svikten. Dette er offisielt dokumentert i en regjeringsoppnevnt gjennomgang. [6][8]
Resultatet var en de facto beskyttelse for visse innvandrergrupper: lavere risiko for tidlig pågripelse og straffeforfølgelse, sammenlignet med om rollene var omvendt. Offentlige varsler fra ofre ble ofte avfeid med henvisning til «risikofylt atferd», mens frykten for rasismeanklager lammet etterforskningen. Først etter massivt offentlig press ble full gransking igangsatt.
Rasismeanklager
Brukes som våpen mot den opprinnelige befolkningen
Bruken av rasismeanklager som verktøy mot etniske briter er ikke begrenset til enkelttilfeller som Nowak eller grooming-skandalene.
Den preger politiets operasjonelle praksis i møte med gatevold og uroligheter. Når innvandrere eller minoriteter fremsetter påstander om rasistisk motivasjon, utløses en rask og effektiv respons der etniske briter behandles som hovedmistenkte, selv når de er ofre.
Dette skaper en todelt tilnærming: streng og umiddelbar håndheving overfor den opprinnelige engelske befolkningen, mens innvandrere møtes med dumsnillhet og forsinket handling.
I rettssystemet forsterkes dette gjennom opplæring i «kulturell sensitivitet» og retningslinjer om «ubevisst forutinntatthet» mot minoriteter. I Nowaks sak ble Digwas løgn ansett som troverdig fordi den passet inn i et narrativ om «hvit rasisme».
Liknende dynamikk er observert i andre alvorlige overfall der innvandrere har brukt rasismeanklager for å rettferdiggjøre handlinger. Myndighetenes fokus på å unngå rasismeanklager har bidratt til redusert tillit til politiet blant den opprinnelige britiske befolkningen.
Konsekvenser for rettssikkerhet og samfunn
Henry Nowaks død og funnene i Casey-rapporten, viser en utvikling hvor politi og myndigheter lar rasismeanklager fungere som skjold for innvandrere.
Dette undergraver rettssikkerheten for etniske briter, som utsettes for høyere risiko for vold og får sine klager vurdert lettere enn minoritetenes påstander.
Offisielle rapporter bekrefter at frykt for rasisme har ført til konkret svikt i beskyttelsen av barn og ofre. [6][9]
For å gjenopprette tillit kreves reform av retningslinjer, obligatorisk registrering av etnisitet i alvorlige saker og en slutt på bruken av rasisme som politisk verktøy mot den opprinnelige befolkningen.
Henry Nowaks sak og grooming-rapportene viser tydelig at tiden for handling er overmoden.
Referanser
[1] ITV News, “Man jailed for life for murdering student with Sikh ceremonial knife”, juni 2026.
[2] BBC News, “Man guilty of murdering student with ceremonial knife”, juni 2026.
[3] Judiciary.uk, “R -v- Vickrum Singh Digwa Sentencing Remarks”, 1. juni 2026.
[4] BBC News, “Henry Nowak: Police watchdog probes murder victim’s handcuffing”, juni 2026.
[5] Channel 4 News, “Man jailed for 21 years after stabbing 18-year-old Henry Nowak”, juni 2026.
[6] Baroness Louise Casey, “National Audit on Group-based Child Sexual Exploitation and Abuse”, juni 2025, gov.uk.
[7] Home Office / Casey Audit, offisielle funn om etnisitet og frykt for rasisme, 2025.
[8] NSPCC Learning, Summary of Casey Report, juni 2025.
[9] Victims Commissioner, Statement on Baroness Casey’s audit, juni 2025.
