I et intervju med Document-redaktør Hans Rustad gir NTNU-førsteamanuensis og redaktør i Uten Filter, Øyvind Eikrem, en grundig beskrivelse av den langvarige konflikten ved NTNU. Saken handler om ytringsfrihet, forfølgelse og det han mener er åpenbare dobbeltstandarder ved universitetet.
Se samtalen mellom Hans Rustad og Øyvind Eikrem:
Fra drapskommentar til avskjedssak
Konflikten startet høsten 2018 etter at Eikrem ga et intervju til Resett om et brutalt dobbeltdrap i Trondheim:
En afghansk mann hadde drept to andre afghanere med hammer og kniv. Eikrem pekte på at kulturforskjeller og landbakgrunn er relevante faktorer for å forstå slik vold.
«Det ble hysteri og underskriftsaksjoner ved NTNU. Studentene og en rekke kolleger ville ha meg bort. Ledelsen tok deres side», forteller Eikrem. Saken havnet i Stortinget, og NTNU måtte til slutt gi en unnskyldning etter sterkt press, blant annet etter Dagbladets lederartikkel.
Lederen NTNU trenger en skole i ytringsfrihet er kanskje siste gang Dagbladet ytret seg positivt om Eikrem.
Likevel mente Eikrem at hevn var underveis. Den kom i februar 2020 da Filter Nyheter publiserte et oppslag om at han angivelig hadde skrevet kommentarer fra en pseudonym Facebook-konto. Oppslaget ble senere felt i PFU for manglende kildekritikk og mulighet til å ettergå opplysningene.
Saken utviklet seg til en avskjedssak – den første i NTNUs historie.
«I 14 måneder handlet alt utelukkende om ytringer. Det var ingen kobling til mitt faglige arbeid ved NTNU», understreker Eikrem. Han beskriver et omfattende apparat: tre eksterne advokatfirmaer, millionkostnader (minst fire millioner kroner), ulovlig innsyn i e-postkontoen hans (som førte til bot fra Datatilsynet) og privat overvåkning fra kolleger.
To kolleger, Anne Aasback (tidligere SV-politiker) og Malin Fævelen (tidligere Rødt), sto fram i den lokale avisen Nidaros og innrømmet at de hadde drevet privat overvåkning, inkludert snikfotografering av Eikrem på arbeidsplassen. Begge har senere fått faste stillinger ved NTNU.
Les Khrono-artikkelen om saken her: Kolleger snikfotograferte Eikrem ved NTNU.
PST-involvering og planlagt prosess
Eikrem mener hele prosessen var planlagt fra starten. NTNU kontaktet PST kort tid etter at Filter Nyheter-artikkelen kom ut i februar 2020. Han leverte en formell klage til EOS-utvalget (Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste).
EOS-utvalget bekreftet kontakten mellom NTNU og PST, og konkluderte med at Eikrem hadde vært «gjenstand for urett» fra Politiets sikkerhetstjeneste. Utvalget rettet kritikk mot PST for et forhold i saken. Senere fikk Eikrem bekreftet at alle opplysninger om ham var slettet av PST, fordi det ikke forelå noe grunnlag for interesse fra tjenestens side.
Les Khrono-artikkelen om EOS-kritikken mot PST her: PST får kritikk for å ha vært inne i Eikrem-saken.
«Det finnes ikke antydning til lovbrudd fra min side. Likevel ble det behandlet nesten som en kriminalsak», sier Eikrem. Han kaller prosessen kafkaesk og personlig belastende, selv om han vant frem i universitetsstyret – ingen stemte for avskjed.
Skarp kontrast til Bassam Hussein
Eikrem trekker en tydelig parallell til kollega Bassam Hussein, som omtalte terrorangrepet 7. oktober som «det vakreste øyeblikk i dette århundret». Rektor Tor Grande, som var en del av ledelsen under Eikrems sak, forsvarer Hussein og viser til ytringsfriheten.
«Forskjellsbehandlingen er åpenbar. Da jeg snakket om kulturforskjeller etter et grufullt drap, satte de inn millionressurser. Når Hussein hyller massakren, er det plutselig ytringsfrihet», påpeker Eikrem.
Rustad påpekte i intervjuet at Hussein heller ikke er noe uskyldig offer for ytringsfrihet. Under en Palestina-demonstrasjon skal Hussein ha bedt politiet fjerne Document-journalist Bente Haarstad.
Lav takhøyde og ideologisk klima
Eikrem beskriver NTNU og Trondheim som et sterkt rødt miljø med lav takhøyde. Han trekker linjer tilbake til 68-generasjonen og mener dagens intoleranse forkles som idealisme. Mange kolleger er enige i privat, men tier offentlig:
«De sier: ‘Øyvind, jeg ønsker meg ikke vondt.’»
Samtidig peker han på et bredere samfunnsskifte: «Norge er i bunn og grunn ikke et liberalt samfunn lenger.» Han viser til koranloven, frykten for «hatytringer» og hvordan emosjonelle stikkord stopper seriøs debatt.
Eikrem planlegger å skrive en bok om saken til høsten for å dokumentere forløpet. Han mener saken er et viktig eksempel på hvordan akademia reagerer når ledelsen misliker en ansatts synspunkter.
Hans Rustad takket Eikrem for å ha stått frem som en «Urias-post» i et klima der mange tenker riktig privat, men få tør å si det offentlig.
Eikrems historie blir stående som et lærestykke om maktbruk, dobbeltmoral og ytringsfrihetens reelle grenser ved norske universiteter.
Øyvind Eikrem er i dag redaktør i Uten Filter.
