Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kristina Win
Har du levd i en drøm? Et lite, trygt, høytillits-samfunn av hardtarbeidende nordmenn med oljeformue som ga alle velferd. Nå rakner det fullstendig. Ikke fordi det mangler penger eller ressurser – men fordi selvgodheten har tatt over styringen.
17. juni la OECD frem sin Economic Survey of Norway 2026. Rapporten tegner et bilde av et land med fortsatt høye levestandarder, men med tydelige varsellamper for langsiktig bærekraft.OECD understreker at Norge har en dyktig arbeidsstyrke, et robust finanssystem og en velferdsstat som har bidratt til høy sosial mobilitet.Selv de ekspertene i OECD må i dag innrømme forfallet i sin nye rapport: produktiviteten ligger nede, offentlige utgifter er blant de høyeste i verden, skolen svikter til tross for milliarder, og sykefravær/uføre er ute av kontroll.
Hva ligger bak tallene? Noen peker på demografiske endringer og økt innvandring som en del av forklaringen på presset på velferd og skole. Andre vektlegger politiske valg knyttet til regulering, subsidier og prioriteringer i offentlig sektor. En tredje gruppe understreker globale trender som digitalisering, aldring og energiomlegging.
Masseinnvandring fra kulturer som ikke vil integrere seg har blitt en velferdsmagnet. Likevel fortsetter narrativer om «berikelse» og «vi har råd».
Skolen er blitt et laboratorium for woke og mangfold-ideologi istedenfor lesing, regning og norsk kultur. PISA-poengene synker, mens elevene lærer om kjønn og klima-angst. Man har klart å skape en ny form for likhet: Alle blir trukket ned til samme nivå.
Alt dette mens oljefondet brukes som uendelig kredittkort for å dekke over problemene. Selvgodheten gjør det umulig å innrømme feil. Kritikk møtes med «rasisme», «hat» eller «høyreekstremisme».
Norge har vist evne til å løse store utfordringer før. Nå står spørsmålet om politikk og samfunn klarer å gjøre det samme igjen – ikke med selvgodhet eller globalisme, men med realisme og felles nasjonale vilje.
En dag skal det bli for seint å snu…
