Danmarks regjering, ledet av sentrum-venstre sosialdemokratene, har nok en gang kunngjort planer om å innføre et landsdekkende forbud mot offentlig kringkasting av islamske bønnerop via høyttalere. Dette er nå tredje gang sentrum-venstre-regjeringen prøver å forby bønnerop.
Innvandrings- og integreringsminister Morten Bødskov uttalte at regjeringen undersøker et juridisk rammeverk for å forby forsterkede bønnerop fra moskeer.
«Bønnekallet bør ikke runge over de danske hustakene. Det har ingen plass i Danmark; man bør ikke lure på om man er i en forstad til Islamabad når man går rundt i landet», sa han til pressen.
Dette er imidlertid det tredje forsøket fra det regjerende partiet, ettersom tidligere forsøk i 2020 og 2025 ikke har blitt vedtatt. Vil tredje gang være en fryd?
En av de største hindringene er at dansk lov beskytter religionsfriheten, og ethvert generelt nasjonalt forbud mot forsterkede bønneoppfordringer har reist bekymring for brudd på muslimers rettigheter. Regjeringen måtte undersøke om et slikt forbud kunne tåle juridisk gransking når det ble veid opp mot innbyggernes rett til et stille miljø. Tidligere forsøk stoppet opp under denne gjennomgangsprosessen uten at det ble gjort noe med håndhevbar lovgivning.
Videre har mange områder av landet allerede forbudt bønneoppfordringen, som den største byen, København. Disse områdene har oppnådd dette gjennom eksisterende lokale støyforskrifter eller kommunale forskrifter, noe som reduserer behovet for en omfattende nasjonal lov. Dette har historisk sett gjort det vanskeligere å rettferdiggjøre eller vedta et nytt landsdekkende rammeverk.
Et forsøk på å forby bønneropet ble angivelig også avbrutt av parlamentsvalg, noe som førte til en endring i regjeringens prioriteringer på den tiden.
Danmark er uten tvil den skandinaviske nasjonen som er mest negativt innstilt til masseinnvandring, og venstresiden der anses for å ha høyreorientert politikk i saken. Høyrepartier, som etterlyser remigrasjon og enda strengere tiltak, hevder imidlertid at lovlig migrasjon, inkludert fra tredjeverdensland og muslimske land, har økt jevnt og trutt under den venstreorienterte sosialdemokratiske regjeringen.
Den nåværende innvandringsministeren, Bødskov, anses faktisk som «mykere» på innvandring enn sine forgjengere, som Rasmus Stoklund og Kaare Dybvad Bek, som var kjent for sin hardere retorikk mot masseinnvandring. Hans tøffe offentlige uttalelser blir ofte sett på som nødvendig politisk posisjonering for å samsvare med partiets etablerte tøffe holdning til innvandring under statsminister Mette Frederiksen, snarere enn hans personlige synspunkter på emnet.
Likevel er det uklart hvor langt Bødskov er villig til å gå, eller om denne kunngjøringen er mer politisk posering. Den danske regjeringen vurderer lovligheten, inkludert kompatibilitet med religionsfrihetsbeskyttelsen i grunnloven. Den nåværende innsatsen vil gå utover lokale støyforskrifter til et nasjonalt forbud, men ingen endelig lov er fremmet ennå, og implementeringsdetaljer, som det nøyaktige omfanget og potensielle straffene, er fortsatt i diskusjonsfasen.
Selv om denne fornyede innsatsen bygger på Danmarks strengere innvandrings- og integreringspolitikk, inkludert et nylig forbud mot islamske heldekkende ansiktsslør som niqab og burka, gjenstår det å se om regjeringen kan gjennomføre dette nye forslaget.
