Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Pluto (Disqus-profil), mer av Pluto på UF.
FORORD: AfD sin medleder Alice Weidel er en attraktiv, viljesterk og sjarmerende kvinnelig politiker, som ikke bare behersker talekunsten og det å profilere seg selv og partiet, men også kunsten å manøvrere seg fram til makt og innflytelse. Noe hun beviste sist helg, og som en del av analysen her under omhandler.
Hun har en vinnende personlighet, og siste helgs lands-partidager klatret hun et steg videre mot toppen med hjelp fra sitt nettverk, og hvor målet er å bli ene-leder og ikke som i dag en medleder sammen med Tino Chrupalla. Det doble AfD-lederskapet vil Weidel ha bort.
Dette er en grundig analyse av både mennesket, politikeren, strategen og personligheten Alice Weidel – men også maktkampen internt, slik at leseren kan få så godt som mulig helhetsbilde av denne personen som – meget ambisiøst og målbevisst – svært gjerne vil bli Tysklands forbundskansler.
Dette er lang-lesning, men ikke kjedelig. Jeg har lagt ved bilder på en del personer som nevnes, slik at historien bli mer levende og person-gjenkjennelig. Det er en kontinuitets-linje slik at det hele henger godt sammen som den fortellingen fra det helt spesielle politiske indre liv dette egentlig er.
Les selv, bli litt opplysnings-klokere, og bedøm selv!
Pluto
¤¤¤¤¤¤
Medleder Alice Weidel har styrket sin stilling – Tilbakeslag for AfD-medleder Tino Chrupalla
AfD valgte stort sett ny partiledelse uten noen motstemmer. Et mektig nettverk klarte å utvide sin innflytelse ytterligere, og internt kan Alice Weidel således utvide sin innflytelse bl.a. ved hjelp av det såkalte «Münzenmaier-nettverket».
Dette betyr at AfD-medleder Alice Weidel har forsterket sin posisjon på bekostning av Tino Chrupalla og hans allierte.
Tino Chrupalla (født 1975) er en tysk maler og lakkerer av yrke og aktiv politiker for AfD. Han ble innvalgt til Forbundsdagen i 2017 for Görlitz valgkrets. I november 2019 ble han valgt som én av sitt partis to ledere og etterfulgte Alexander Gauland i vervet. Chrupalla gikk i lære i maler- og lakkererfaget og tok mesterbrev i 2003. Han var fra 1990 til 1992 medlem av ‘Junge Union’ og ble i 2015 medlem av AfD.
¤¤¤¤¤¤
Vi går bak AfD-kulissene: Hva er egentlig det såkalte «Münzenmaier-nettverket»som Alice Weidel støtter seg på
I reportasjene fra AfD sitt landsmøte i Erfurt sist helg ble det ofte henvist til det såkalte Münzenmaier-nettverket. Vi tar en liten titt på hva dette er – og hvem personen er som nettverket har sitt navn fra.
Sebastian Münzenmaier (født 2. juli 1989 i Darmstadt) er en tysk AfD-politiker som har vært medlem av den tyske Forbundsdagen siden 2017. Siden 2023 har han vært nestleder i AfDs parlamentariske gruppe i Forbundsdagen. Han har vært delstatsformann for AfD Rheinland-Pfalz siden 2026. Sebastian Münzenmaier driver en rekke forretnings-foretak og har et nettverk bak seg som driver utstrakt lobby-virksomhet.
Sebastian Münzenmaier: Mannen som bygger nettverkene for Weidel
Sebastian Münzenmaier vil ha makt. Med AfD – og innad i AfD. Parlamentsmedlemmet sier dette tydeligere enn mange andre i partiet sitt. For eksempel i et informasjonsbrev han sendte ut for noen dager siden før AfD-landsmøtet. I det henvender han seg til «kjære venner og medkjempere» for å forklare hvorfor han ønsker å bli AfD-delstatsformann i Rheinland-Pfalz.
Enkelte deler hørtes ut som typisk politisk selvpromotering. Brevet slår fast at de må jobbe «forent og med all sin styrke», at det er «store utfordringer», og at Münzenmaier ønsker å «gjøre sin del». I andre avsnitt gjorde han det imidlertid klart nøyaktig hvor han ser sin styrke. Partiet må «profesjonalisere seg ytterligere».
Profesjonalisering er også en av hans hovedprioriteringer på føderalt nivå. Og så, uthevet med fet skrift i teksten: Innen 2029 «må vi være optimalt posisjonert når det gjelder innhold, struktur og personell». Sammen kan de sørge for at «Dr. Alice Weidel vil hilse på oss fra kanslerkontoret».
Münzenmaier og Weidel vil profesjonalisere AfD
Münzenmaier regnes som en av Alice Weidels nærmeste fortrolige. Kilder i parlamentsgruppen sier at han beskytter henne. Noen parlamentsmedlemmer klager over at hun ikke følger nok med, lar konflikter dra ut for lenge og ofte er utilgjengelig. Münzenmaier griper deretter inn for å løse disse problemene. Han dyrker kontaktene sine så intensivt at det snakkes om et «Münzenmaier-nettverk».
Han utnyttet også dette nettverket i forkant av partikonferansen i begynnelsen av juli, der AfD valgte sin nye føderale eksekutivkomité. Det ville være gunstig for partiledelsen om det var lite uenighet om kandidater og få omstridte nominasjoner. Münzenmaier jobbet bak kulissene for å oppnå dette, og avklarer hvor konfliktene ulmer og prøver å finne kompromisser.
I et intervju med den tyske avisen FAZ beskriver han dette som en del av profesjonaliseringen han og Weidel ser for seg. Münzenmaier tar imot besøkende på sitt Forbundsdagskontor, dekorert med vimpler fra 1. FC Kaiserslautern og et matchende kaffekrus.
«For meg var partikonferansen i Riesa i 2022, da det var mye intern strid, drivkraften for å si: «Vi må endre noe», sier Münzenmaier. Riesa 2022 er noe som huskes i AfD. For etter en bitter strid avsluttet AfD partikonferansen for tidlig. Münzenmaier vil sørge for at dette aldri skjer igjen. Han er glad for at han «kunne bidra og kan bidra» til denne profesjonaliseringen, sier han og smiler forsonende.
Er da Münzenmaiers mål å fremme partiet sitt i all idealistiskbeskjedenhet? Noen partimedlemmer har sine tvil. I sitt tidligere liv solgte Münzenmaier finansielle produkter. Den dag i dag beskriver AfD-medlemmer ham som en selger. Noen mener han primært markedsfører seg selv og driver sin egen vei fremover, og gjør AfD i Rheinland-Pfalz til et «enmannsparti».
Opportunisten Münzenmaier tar til orde for møteplasser i stedet for valgkretskontorer.
Münzenmaier har et talent for å gripe muligheter. I fjor klarte han nestenå vinne AfDs første direkte mandat i Vest-Tyskland. Etter å ha stilt med liten sjanse i Mainz i 2017 og 2021 – han bor med familien i området rundt – stilte han i Kaiserslautern. AfD ledet i andrevalget der, men en sosialdemokrat vant knepent de første stemmene. Innad i partiet ble dette sett på som en respektabel prestasjon.
Videre vurderer Münzenmaier hvordan AfD kan etablere seg blant innbyggerne. Et av konseptdokumentene hans har tittelen «Forankring på landsbygda – AfD erobrer landsbyene!» Tanken er at folk skal samles på AfDs invitasjon til uformelle sammenkomster, med bratwurst og vin, «ingen lange politiske taler», og rett og slett bli kjent med hverandre. Og deretter «bygge videre på det», og rekruttere nye medlemmer. Bygge et nettverk, kan man også si.
For fire år siden etablerte Münzenmaier et møtested for AfD i en industripark i Mainz. Det var betydelig motstand mot det, og potensielle velgere ville neppe finne veien dit. I Gauersheim, en landsby med 600 innbyggere i Münzenmaiers nye valgkrets Pfalz, oppsto muligheten til å leie en ledig landsbypub. Münzenmaier markedsfører «Møtestedet Nordpfalz» som en del av et landsbyrevitaliseringsarbeid.
I sitt policydokument tar han også til orde for at parlamentsmedlemmer bør opprette sentre som det i Gauersheim i stedet for valgkretskontorer, og argumenterer for at dette ville være mer fordelaktig i landlige områder. Münzenmaier anser mediedekningen av AfD-puben som en suksess. Kilder i Gauersheim sier imidlertid at puben, bortsett fra sporadiske festarrangementer, sjelden besøkes.
Bollingers avskjedigelse var angivelig planlagt lenge i forveien
Münzenmaiers kandidatur til delstatsformann i Rheinland-Pfalz AfD kom ikke som noen overraskelse for mange. For det første på grunn av hans grunnleggende ambisjoner. For det andre på grunn av hendelsene etter delstatsvalget i mars: Dette markerte starten på avsettelsen av den forrige formannen, Jan Bollinger.
Han hadde oppnådd det høyeste AfD-resultatet i Vest-Tyskland med 19,5 prosent av stemmene. Likevel var det ikke Bollinger, men den forrige parlamentariske gruppelederen, Michael Büge, som ble valgt til parlamentarisk gruppeleder i et omstridt valg.
Büge, en tidligere CDU-statssekretær i Berlin, representerer i likhet med Münzenmaier en profesjonalisering av AfD. De to sies å kjenne hverandre fra frimurerisk brorskapsmiljø. Büge selv, i begynnelsen av sekstiårene, ryktes ikke å ha ambisjoner utover Mainz. Om Bollinger vil stille mot sin utfordrer Münzenmaier gjenstår å se, ifølge en personlig uttalelse.
Kilder i partiet sier at Münzenmaier lenge hadde forberedt Bollingers avsettelse. Dette startet med utarbeidelsen av statslisten, hvor en stor andel av kandidatene anses som lojale mot Münzenmaier. En kilde sier at Münzenmaier selv aldri skitner til hendene sine, men alltid styrer bak kulissene. Dette var også tilfelle, hevdes det, i saken som Münzenmaier ble dømt for i 2017.
Münzenmaier var til stede da bøller fra 1. FC Kaiserslautern overfalt og i noen tilfeller alvorlig skadet fans av Mainz 05. Tingretten i Mainz konkluderte med at AfD-politikeren ikke selv deltok i volden. Han dirigerte bare sine medarbeidere fra fanscenen til åstedet der eskaleringen skjedde.
Münzenmaier ble dømt for medvirkning til grov vold og dømt til en bot. Forbundskontoret for vern av grunnloven anser Münzenmaier som en nøkkelfigur i den «solidaritetspatriotiske leiren», som representerer en völkisch-nasjonalistisk ideologi.
Knapt noen tviler på at Münzenmaier blir valgt til delstatsformann i slutten av juni. Og så? Han ønsker å få AfD inn i regjeringen, både på delstats- og føderalt nivå. I den forbindelse fremstiller han seg selv som mer kompromissvillig enn andre i AfD.
«I et demokrati må man inngå kompromisser», sa han i et intervju. «Men på visse kjerneområder kan man rett og slett ikke inngå noen.»
Han er «trygg» på at en koalisjon med CDU til slutt vil lykkes. For at det skal skje, må imidlertid CDU endre seg
«betydelig mer enn vi må endre oss». Mer presist: «Det ville trenge et annet lederskap, og det ville ha ryggraden til å presse gjennom sine mål selv mot venstreorientert motstand, for eksempel masseprotester.»
¤¤¤¤¤¤
Analyse: Alice Weidel setter sammen sitt ideelle styre i Erfurt; mye yngre og noe mer radikalt. Det er fortsatt plass til Tino Chrupalla. Foreløpig.
https://www.yumpu.com/en/image/facebook/70493133.jpg
Det er lørdag kveld, og AfD har fylt stillinger i timevis. Nå har de fått en ny føderal eksekutivkomité. Hvordan gikk valget? Alice Weidels viktigste maktmegler, Sebastian Münzenmaier, står i presseområdet og trenger bare to ord for å svare på dette spørsmålet: «Veldig bra.» Münzenmaier sier ikke noe mer. Resultatene taler for seg selv.
I løpet av de siste timene har Weidel, med hjelp fra Münzenmaiers nettverk, samlet sitt ønskede styre. Det var en tydelig demonstrasjon av hennes makt, spesielt mot hennes medleder, Tino Chrupalla . Det resulterende styret skal forberede AfD på det føderale valget i 2029 og dermed på Weidels store øyeblikk: hennes kandidatur til kanslerposten. Yngre enn noensinne – og noe mer radikal enn det forrige.
En kvinne som vil opp og frem – for enhver pris
Weidel er nå forberedt, selv i tilfelle det blir nyvalg. I partihovedkvarteret har hun nå overveiende lojale støttespillere blant seg. Eller i det minste de som skylder henne et betydelig karrierefremstøt. Weidel trenger ikke lenger å frykte intern partiinnblanding i AfDs viktigste organisasjonsorgan. Og enda viktigere: hun har frie hender til å forme valgkampen sin.
«Følg med!» ropte hun til de 600 delegatene i Erfurt-utstillingshallen fra scenen midt på dagen. «Vi jobber allerede med det!»
Tino Chrupalla – et problem for en fremadstormende kvinne?
AfD skapte overskrifter for noen måneder siden da Weidels medleder, Tino Chrupalla, krevde at USA skulle trekke ut styrkene sine fra Tyskland. «La oss begynne å sette ut i livet det partimanifestet vårt sier ved å trekke tilbake amerikanske tropper fra Tyskland», sa Chrupalla på en partikonferanse i Sachsen 30. mars. Han argumenterte for at det å distansere seg fra USA ville hjelpe Tyskland med å forbedre forholdet til Iran, som var angrepet av USA og Israel.
Chrupalla er fortsatt medleder sammen med Weidel. Foreløpig. Men ingen andre fra hans leir har kommet inn i styret. «Veldig bra» er ikke ordet du hører fra hans støttespillere. Tvert imot. En som foretrekker å være anonym, vurderer ærlig lørdagens hendelser: «Det var et blodbad.» En massakre, altså. Og med kandidatene fra Chrupallas leir som ofre.
At Chrupalla selv ikke ble offer for dette politiske blodbadet skyldes sannsynligvis, i hvert fall delvis, de kommende delstatsvalgene i Øst-Tyskland til høsten. Å kvitte seg med sakseren Chrupalla nå ville rett og slett være strategisk uklokt. Münzenmaier-nettverket unngår slike feil; det er en av dets styrker. Men Chrupalla står nå alene på toppen av AfD, omgitt av mange Weidel-allierte.
«Slaktingen» har en lang historie. Og den avslører mye om Alice Weidel, forholdet hennes til Tino Chrupalla, og hvordan man holder seg på toppen av AfD.
Ved det siste valget til det føderale hovedstyret i Essen i 2024 fikk Weidel overraskende nok et dårligere resultat enn Chrupalla. Forskjellen var bare noen få stemmer. Men Weidel var allerede ansett som AfDs ubestridte nummer én og hadde støttet Chrupalla på forhånd, forfremmet ham og til og med overøst ham med komplimenter på det føderale partikonferansen.
Weidel ville i sin tid ekskludere Björn Höcke, men har per se et strategisk samarbeid.
Weidel og Chrupalla hadde allerede gått fra hverandre på den tiden Chrupalla, som i utgangspunktet var medlem av «fløyen», forfektet moderasjon og en tilnærming til CDU, og hadde tilsvarende allierte.
Weidel, derimot, som en gang støttet partiets ekskluderingsprosess mot Björn Höcke, var allerede strategisk nært knyttet til Höcke-fløyen på den tiden. Hennes Münzenmaier-nettverk samarbeider fortsatt godt og villig med ham i dag.
Weidel tilgir ikke svindel
Etter partikonferansen i Essen og Weidels overraskende dårlige resultat der, undersøkte AfD-lederens team saken og utviklet raskt en mistanke: Chrupalla og hans støttespillere hadde i hemmelighet drevet kampanje for at noen medlemmer skulle stemme mot Weidel.
Ikke for å avsette henne, men for å få seg selv til å se bedre ut i direkte sammenligning. Chrupalla benektet dette på det sterkeste da «Der Spiegel» rapporterte om det, i likhet med alle andre som angivelig var involvert. Strategisk framsyn er imidlertid ikke akkurat Chrupallas sterkeste side.
Hvis Chrupalla faktisk var involvert i en nei-kampanje, ville han sannsynligvis angret bittert i dag. Han ville ha sluppet løs et helvete, av en ganske triviell grunn: Weidel tror tydeligvis ikke på fornektelsen hans. Hun har allerede et rykte for noen ganger å slå hardt ned på mindre saker. Men å bli forrådt – det er noe hun neppe vil tilgi. Spesielt ikke av noen som er svakere enn henne, noen som faktisk er avhengig av hennes hjelp.
Denne tøffheten er en egenskap som, mot alle odds, har holdt Weidel, en lesbisk kvinne, på toppen av et høyreekstremt, mannsdominert parti som AfD i lang tid. Mange av mennene under henne frykter henne: Når Weidel roper, gir de akt. Når Weidel roper, tier de. Når Weidel stormer ut av rommet i irritasjon, diskuterer de det lenge etterpå: Hva skal de gjøre? Hva vil lederen? Hvordan kan de vinne hennes gunst igjen?
Heller bensin på bålet: Stedfortrederkrig innenfor partiforbundene
Etter partikonferansen i Essen begynte Weidel og Chrupalla å krangle med hverandre bak kulissene. Først subtilt, deretter mer og mer åpenlyst.
I Nordrhein-Westfalen, en AfD-statsforening dypt splittet mellom to fraksjoner, støttet Chrupalla den mer moderate delstatsformannen, Martin Vincentz.
Weidel støttet imidlertid vennen Sven Tritschler og dermed indirekte Höcke-kollegaen Matthias Helferich, som Vincentz egentlig ønsket å ekskludere fra partiet for ‘høyreekstreme’ uttalelser.
Og Weidels støtte styrket Tritschler og Helferich. Forbundslederne klarte derfor ikke å løse konflikten i en av sine største delstatsforeninger. De gjorde ingen forsøk på å megle. De helte olje på bålet fra begge sider.
Da kameratskapsskandalen rystet AfD, kritiserte Chrupalla offentlig delstatsavdelingen Sachsen-Anhalt, som står Weidel nær.
Weidel, derimot, presset den føderale eksekutivkomiteen for å få avklaringer fra delstatsavdelingen i Niedersachsen, som var like involvert og er en av Chrupallas viktigste støttespillere.
Weidels siste slag: Rohrböck-avgjørelsen
Kort tid før partikonferansen i Erfurt ga Weidel det siste slaget: Hun presset den føderale eksekutivkomiteen for et politisk kontaktforbud med Tom Rohrböck. Han er forretningsmann og politisk konsulent hvis metoder beskrives som «tvilsomme» – en underdrivelse. I årevis har han herjet i AfD; mange folkevalgte har kontakt med ham, og Weidel pleide selv å søke hans råd.
Men motivene hans er uklare. Senest fortalte han avisen «Bild» at han er en «leiesoldat», jobber for et «konsortium» og er ansatt av utenlandske selskaper som antagelig samarbeider med etterretningstjenester.
Rohrböck er et reelt problem for AfD – og representerer alltid konspirasjonsteorier. Et navn større enn en mann. Et fantom brukt til å spre frykt og drive politikk.
Weidel brukte dette fantomet til å sette i gang et strategisk angrep på Chrupallas leir kort tid før partikonferansen. Chrupallas moderate støttespillere, i Nordrhein-Westfalen så vel som i Niedersachsen og Bayern, har noen ganger rykte innen partiet for å benytte seg av Rohrböcks tjenester i stor grad.
I den føderale eksekutivkomiteen støttet Chrupalla resolusjonen om kontaktforbud mot Rohrböck. Hvilket annet valg hadde han? Men han må ha visst hva dette betydde for partikonferansen: Kandidatene fraksjonen hans ønsket å plassere i eksekutivkomiteen var nå flagget og svekket fra starten av
Samtaler med den andre siden
Som forberedelse til helgens partikonferanse i Erfurt hadde Chrupallas nettverk innledende samtaler med Münzenmaier-nettverket. En genuin gjensidig søken etter kompromisser var imidlertid ikke mulig.
Chrupallas allierte ble stadig tvunget til å gi innrømmelser. For eksempel erstattet de en kandidat fra Niedersachsen akkurat denne uken fordi reservasjonene i andre delstatsforbund var for sterke. En viktig årsak: hans påståtte nære bånd til Rohrböck.
Til slutt mente imidlertid Chrupallas allierte at dette gikk for langt. De ønsket å stille med sine egne kandidater, i hvert fall i noen få avstemningsrunder – motstandere av Weidels kandidat. Med andre ord: konkurranse.
Det endte ikke bra for dem. Etter at Weidel og Chrupalla ble valgt, ble den ene stillingen etter den andre raskt fylt opp i Weidels favør. Det startet med de tre nestlederne: Først vant Sven Tritschler, medlem av delstatsparlamentet i Nordrhein-Westfalen og en nær fortrolig av AfD-lederen fra Nordrhein-Westfalen, et omstridt valg mot det sittende medlemmet av det føderale styret, Kay Gottschalk.
Deretter ble Stefan Möller, medformann i Thüringen, og Katrin Ebner-Steiner, en Höcke-tilhenger i Bayern, valgt uten motkandidater. Tre nykommere i det føderale styret, helt i tråd med Weidels og Höckes ønsker.
Etter valget av kasserer er situasjonen klar
Og slik fortsatte det lørdag. Om stillingen som kasserer utfordrer Forbundsdagsmedlem Hannes Gnauck den sittende representanten Carsten Hütter.
Det er den tøffeste kampen for Weidels side.
Selv om begge kandidatene er populære, har Gnauck liten erfaring innen finans. Hütter, derimot, er en tidligere forretningsmann og har vært AfDs kasserer i seks år. I løpet av den tiden har han samlet inn betydelige donasjoner og åpnet en kontroversiell, men lukrativ ny inntektskilde for AfD: Partiet har i noen tid nå innhentet donasjoner fra eldre mennesker for å testamentere eiendommene sine til dem.
Gnauck sier med bestemt tone: Han vil lede. Og han tror han kan gjøre det bedre. Hütter sier:
«Tro meg, når vognen er vanskelig å trekke, får du den gamle arbeidshesten ut av stallen, ikke den unge showhesten.»
Tre runder med avstemning er nødvendig. Ingen av kandidatene sikrer seg det nødvendige flertallet to ganger. Ingen av nettverkene er villige til å innrømme nederlag i denne duellen – kassererens posisjon er for viktig, hver kandidat for mektig.
Representanter fra begge sider samles i en korridor i salen: Niedersachsens delstatsformann, Ansgar Schledde, diskuterer saker med Münzenmaier og hans fortrolige, Damian Lohr, mens Weidel griper etter mobiltelefonen sin.
Alle som spiser bratwurst, prater eller røyker ute blir nå mobilisert. Og Münzenmaier-nettverket er flinkere til det: Gnauck sikrer seg til slutt 289 stemmer, eller 50,97 prosent, i tredje avstemningsrunde. Hütter, med 254 stemmer, må innse nederlag.
Etter det er situasjonen klar: Selv med en relativt sterk kandidat som Hütter har Chrupalla-nettverket ingen sjanse. Dessuten blir opprinnelig planlagte, omstridte kandidaturer ikke engang forfulgt – de ønsker ikke å unødvendig ydmyke sine egne kandidater.
Et nytt lavpunkt
Weidel endret AfDs føderale eksekutivkomité betydelig denne lørdagen. Gjennomsnittsalderen for medlemmene har sunket med ni år: tidligere 53, nå er den bare 44. Noen sier at dette er galskap, at de nye medlemmene ikke vet hva de begir seg ut på. Weidel tar en for stor risiko. Andre sier at de allerede er i ferd med å komme seg opp i tempo. Og raskt.
Forholdet mellom Weidel og Chrupalla har også endret seg fundamentalt. Høflighetsdagene er over. Rundt klokken 22 står begge AfD-lederne foran kameraene, med det tomme messeområdet i Erfurt bak seg, med ørepropper i, badet i spotlights. Weidel venter på direktesendingen på ZDF-nyhetene, mens Chrupalla venter mindre enn ti skritt unna på sendingen med ARD.
Weidel tuller selvsikkert med tilskuerne og prater med talspersonen sin. Chrupalla står stille og stirrer ut i luften. Bare sekunder før han går på direkten, klarer han å smile. ZDF-moderatoren spør Chrupalla om det nå er en ny hakkeorden på toppen av AfD. Det er konsekvensen av et dobbelt lederskap, svarer Chrupalla. «Man bytter bare på å vinne.»
Det er tvilsomt at dette er Weidels plan. Mer sannsynlig er Chrupallas tid ute. Og tiden er inne for én leder, noe så mange i AfD lenge har drømt om – med Weidel som eneste leder, støttet av Münzenmaier som generalsekretær.
¤¤¤¤¤¤
Hvem er egentlig Alice Weidel – Litt om hennes personlige bakgrunn
Weidel ble medlem av AfD på grunn av motstand mot innføringen av euroen
Alice Weidel ble medlem i AfD i oktober 2013, og har selv uttalt at hun ble tiltrukket av partiet på grunn av deres motstand mot euroen. Siden den gang har profilen hennes i partiet vokst. I 2015 ble hun valgt inn i AfDs føderale eksekutivkomité og har ledet AfDs parlamentariske gruppe i Forbundsdagen siden 2017. Weidel ble valgt som medleder for partiet, sammen med Tino Chrupalla, i 2022.
Motstandere har også gjort bruk av det faktum at Alice Weidels bestefar var høyesterettsdommer Hans Weidel, som ble utnevnt av Adolf Hitler i sin tid.
Hvem er Alice Weidels kjæreste Sarah Bossard?
Alice Weidel har vært i et samboerforhold med Sarah Bossard siden 2009. Bossard er en filmprodusent som er født på Sri Lanka, og som ble adoptert som barn av et sveitsisk ektepar. Bossards arbeid «dykker ofte ned i temaer som kanskje ikke resonnerer med de nasjonale og konservative synspunktene som AfD forfekter», ifølge bladet ‘Munich Eye’.
Weidel og Bossard oppdrar to barn sammen: begge gutter, som de har adoptert. Til tross for at hun oppdro sønnene sine i et lesbisk forhold, har Weidel tidligere rost viktigheten av at barn oppdras som en del av en tradisjonell kjernefamilie med en far og mor.
Hun har poengtert at det er uviktig å legalisere homofilt ekteskap, og at paret ikke er gift etter 17 år sammen. Weidel har også forsvart sin rolle innenfor AfD og uttalt at hennes seksualitet ikke er i konflikt med partiets tradisjonelle verdier.
Bor Weidel i Sveits eller Tyskland?
Weidel og Bossard bor med barna sine i Einsiedeln i Sveits. Alice Weidel deler tiden sin mellom Berlin, der hun jobber, og Sveits, men har sin offisielt-registrerte bostedsadresse i valgkretsen sin i Überlingen i Tyskland. Weidel ble født i byen Gutersloh, som ligger halvveis mellom Dortmund og Hannover – og studerte senere i Bayreuth.
Hun hadde jobb i Goldman Sachs og Bank of China før hun viet seg til politikken, og har bodd i Kina i seks år.
Hvilke kontroverser har Alice Weidel vært involvert i?
Weidel er ofte vært frittalende om sine synspunkter. Til tross for at hun opprinnelig ble med i partiet på grunn av økonomisk politikk, har hun både støttet og vært en iherdig forkjemper for partiets idépolitikk og dets fokus på migrasjon og tysk nasjonalisme.
Hun sa tidligere at innvandrere besto av «burkaer, jenter i hodeskjerf, knivbærende menn på offentlige ytelser og andre udugelige mennesker», noe som førte til sterk kritikk fra de globalistiske systempartiene i Tyskland, men desto mer respekt fra nasjonalsinnede tyskere.
Weidel har også krevd «storstilt repatriering av utlendinger» og hevdet at Tyskland er det virkelige offeret for krigen i Ukraina!
Hun har også tidligere stilt spørsmål ved poenget med Covid-vaksiner, sådd tvil om de ikke-menneskeskapte klimaendringer, og uttalt seg kraftfullt om den «store folkeerstatningen», hvor hvite mennesker folkemorderisk blir erstattet av innvandrere.
I slutten av mars i år utløste Weidel en ny bølge av kontrovers da hun stilte opp i et intervju på den tyske kringkasteren ARD og hevdet helt korrekt at Tysklands Holocaust-minnekultur er en «skyldskult».
¤¤¤¤¤¤
Video: Millionæren Alice Weidel«sitt hemmelige liv»
«Hun er en av Tysklands mest kjente – og mest kontroversielle – politikere. Fra den rolige byen Harsewinkel til medleder av AfD. Økonomisk ekspert, gründer og adoptivmor – og likevel alltid i sentrum av den politiske debatten. Men hvem er egentlig Alice Weidel? Et blikk bak kulissene i livet hennes – fra karrieren hos Goldman Sachs til kontroversene i Forbundsdagen. Velkommen til en fascinerende reise gjennom Alice Weidels liv!»
¤¤¤¤¤¤
Epilog: 05.07.26: Alice Weidel motsetter seg formuleringen i partiets valgprogram i Sachsen-Anhalt: «Jeg er ikke enig i det.»
Alice Weidel kritiserer formuleringen i AfDs valgprogram for Sachsen-Anhalt: «Det er jeg ikke enig i.»
Alice Weidel, medleder for AfD, har uttalt seg mot formuleringer i AfDs valgmanifest for Sachsen-Anhalt som retter seg mot såkalte ikke-tradisjonelle familiestrukturer. «Jeg er ikke enig i det», sa Weidel til RTL/NTV. «Fordi jeg har et mye mer sosialliberalt syn, fordi jeg lever det. Jeg lever det.» Hun la til: «Vi burde virkelig legge denne splittelsen bak oss.»
I valgmanifestet sitt skriver AfD Sachsen-Anhalt blant annet: «Bare fra foreningen av en mann og en kvinne oppstår barn, og dermed fremtidige generasjoner.» En «intakt familie bestående av mor, far og barn» er «bevist å være den beste forutsetningen for god og sunn barneutvikling.» Økende abortrater og synkende fødselsrater er også knyttet til det faktum at «seksuelle avvik og ikke-reproduktiv livsstil» fremmes mer aggressivt.
Alice Weidel: «Forhold mellom personer av samme kjønn må behandles likt»
«Vi lever nå i en helt annen virkelighet», sa AfD-lederen. «Forhold mellom personer av samme kjønn må behandles likt.» Politikere kan også argumentere for den «tradisjonelle familien» som et «samfunnsideal», og det er «ikke en selvmotsigelse».
Imidlertid må andre former for forhold anses som likeverdige, understreket Weidel, for eksempel når det gjelder skatte- og arverett. «Og ingenting kan gjøres med det i denne tid. Og vi ønsker heller ikke å endre det.»
Weidel oppdrar selv to barn med partneren sin. «Hvis du spør meg personlig: Barna mine har den beste oppveksten, de beste mulighetene», fortsatte Weidel.
¤¤¤¤¤¤
Kilder: RTL/AFP/AfD-nytt/N-TV/FAZ/T-Online
