Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kristina Win
Tror du fortsatt at Grunnloven står over EØS-lovverket i praksis? Dessverre ser det ut til at regjeringen har prioritert Brussel-forpliktelser fremfor grunnlovsvernet – for oss alle.
Ja, det er akkurat det jeg tenker på når jeg ser på denne saken om chatcontrol. Norge har en grunnlov som skal verne det aller mest private – meldingene, bildene og tankene vi deler med dem vi stoler på. Og så lar regjeringen det bli til en teknisk EØS-detalj som smyges inn uten debatt i Stortinget. Det føles ikke som demokrati. Det føles som et svik mot den nasjonale suvereniteten og den konstitusjonelle orden det norske folk har bygget opp gjennom generasjoner.
Den 9. juli i Strasbourg stemte et flertall i EU-parlamentet – 314 mot 276 – for å skrote chatkontroll-ordningen. Likevel lever den videre. Fordi saken var i andre lesning, krevdes et absolutt flertall på 361 stemmer for å stoppe den. De som ikke møtte opp, ble i praksis telt som ja. Flertallet sa nei. Ordningen består. Les den setningen én gang til.
I Norge har det gått nesten lydløst. Ifølge Subjekt (14.juli 2026) bekrefter digitaliseringsminister Karianne Tung at forordningen allerede er skrevet inn i norsk rett via EØS-hurtigsporet – uten avstemning eller debatt i Stortinget. Mens debatten raser i Sverige og Danmark, er saken knapt nevnt i norske riksmedier.
Hvorfor trenger vi så detaljert, mistankeløs kontroll?
De kaller det «frivillig». At krypterte apper er trygge – foreløpig. Men personvernmiljøene har beskrevet glidebanen presist: først økonomisk overvåking, så reisedata, nå kommunikasjonen vår. En vidtrekkende fullmakt begrunnes med et akutt gode – barns sikkerhet – og normaliseres deretter i stillhet. Neste steg heter Chat Control 2.0, med skanning på din egen mobil før kryptering. Datatilsynets Tobias Judin har advart: da har du i realiteten aldri privat kommunikasjon igjen.
Teknologien treffer dårlig
Fra land og plattformer som allerede bruker slik skanning, rapporteres det svært høye andeler falske treff. Eksperter har advart om at selv svært lave feilrater vil føre til millioner av falske alarmer daglig ved masse-skanning (Lomas, 2024).
Bak hvert falskt treff står et menneske: en far som mistet Google-kontoen ble faktisk permanent slettet, fordi et bilde av barnets utslett, sendt til legen, ble feilklassifisert som overgrepsmateriale (Hill, 2022).
Uskyldige liv gjennomgått av fremmede – uten mistanke, uten dommer, uten at de vet det. Politiet drukner i støy mens reelle saker risikerer å glippe.
Overgrep mot barn er grusomme, selvsagt. De som støtter ordningen vil beskytte de mest sårbare. Men et demokrati måles på om midlene tåler dagens lys. Fagfolk og et samlet parlamentsflertall har pekt på alternativet: målrettet etterforskning med rettslig kontroll og konkrete bevis – ikke generell gransking av alles privatliv. Beskytt barna. Ikke mistenkeliggjør et helt folk.
Hva er Grunnloven verdt da?
Grunnloven § 102 slår fast retten til respekt for privatliv og kommunikasjon. På papiret står Grunnloven fortsatt øverst – over både EØS-avtalen og all annen lov.
Men når prinsipielle inngrep innlemmes som forskriftstekniske EØS-detaljer, skjer noe stille og alvorlig: Grunnlovsspørsmålet vurderes internt i et departement – og der stopper det. Vil du ha Grunnloven prøvd, må du selv saksøke staten. Din regning. Din risiko. Stortinget som organ får aldri behandlet spørsmålet, og domstolene prøver det bare hvis noen orker byrden. Den åpne forhåndskontrollen er krympet til et notat; tilbake står etterfølgende domstolskontroll på borgerens initiativ. Hierarkiet består i teorien og forvitrer i praksis.
Selv EU-rådets egen juridiske tjeneste skal ha vurdert at ordningen innebærer generell, mistankeløs gjennomsøkning som skurrer mot EUs eget charter om grunnleggende rettigheter.
Likevel kjører Norge på – uten at nasjonalforsamlingen får si sitt. En grunnlov som bare gjelder så lenge den ikke er i veien for EØS, er ikke lenger en grunnlov. Den er en pyntegjenstand i glassmonter: fredet, beundret og aldri brukt.
Før september, når de avgjørende forhandlingene om Chat Control 2.0 begynner, må vi stille spørsmålet høyt: Hvem bestemmer egentlig over det norske folket?
Referanser:
Amsrud, S. S. (2026, 14. juli). Loven som lar staten lese meldingene dine, har allerede blitt snikinnført i Norge. Subjekt. https://subjekt.no/2026/07/14/chatkontroll-norge/
Fortuna, A. (2026, 10. juli). Chat control survives, encrypted messaging doesn’t count. https://andreafortuna.org/2026/07/10/chatcontrol-survives/
Geopolitika. (2025, 17. september). Rettsvitere og kryptografer: EUs «chatcontrol» kan knuse ytringsfriheten. https://geopolitika.no/rettsvitere-og-kryptografer-eus-chat-control-kan-knuse-ytringsfriheten/
Geopolitika. (2026, 11. juli). EU forlenger omstridt chat-kontroll. https://geopolitika.no/eu-forlenger-omstridt-chat-kontroll/
Hill, K. (2022, 21. august). A dad took photos of his naked toddler for the doctor. Google flagged him as a criminal. The New York Times. https://www.nytimes.com/2022/08/21/technology/google-surveillance-toddler-photo.html
Kongeriket Norges Grunnlov. (1814). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17
Lomas, N. (2024, 2. mai). EU plan to force messaging apps to scan for CSAM risks millions of false positives, experts warn. TechCrunch. https://techcrunch.com/2024/05/02/eu-csam-scanning-council-proposal-flaws/
Sørsdahl, E. (2025, 23. oktober). Omstridt EU-forslag: – Med «chatcontrol» får du aldri privat kommunikasjon igjen. Altinget. https://www.altinget.no/artikkel/omstridt-eu-forslag-med-chat-control-faar-du-aldri-privat-kommunikasjon-igjen
The Register. (2026, 9. juli). EU ‘Chat Control’ snoopfest returns after vote to kill it falls short. https://www.theregister.com/security/2026/07/09/meps-fail-to-prevent-chat-control-snoopfest-revival/
