Av Øyvind Eikrem, redaktør Uten Filter
VM i fotball 2026 nærmer seg slutten og det er på tide å trekke noen konklusjoner:
FIFA foretok en utvidelse fra 32 til 48, og antallet ikke-europeiske lag som deltok var historisk høyt. Europa (UEFA) hadde kun 16 lag som deltok (dvs. 33%).
Afrika (CAF) hadde 9 lag, og ett lag kom med som følge av play-off. Asia (AFC) hadde 8 lag og ett som følge av play-off. Sør-Amerika (CONMEBOL) hadde 6 lag. Nord- og Mellom-Amerika (CONCACAF) hadde 6 lag, inkludert de tre vertsnasjonene USA, Mexico og Canada. Oseania (OFC): stilte med 1 lag.
Den sedvanlige begrunnelsen om «mangfold» ble brukt her også.
Imidlertid, når vi nå nærmer oss slutten av mesterskapet, ser vi et tydelig mønster: I kvartfinalene var seks av åtte lag fra Europa – Frankrike, Spania, Norge, England, Belgia og Sveits. Argentina og Marokko var de eneste unntakene.
I semifinalene var tre av fire lag fra Europa. Og det ikke-europeiske laget som er i finalen er Argentina, et slags «Lille-Europa» som befinner seg på den sørlige halvkule.
Europas fotballdominans er ikke noe nytt. Siden Sovjetunionens oppløsning har 21 av 32 VM-semifinalister vært europeiske.
I 2006 og 2018 besto samtlige fire semifinalister av europeiske lag. Tre av de fem siste VM-finalene har vært rene europeiske oppgjør.
Siden 1950 har hvert eneste VM-sluttspill hatt minst ett europeisk lag i finalen.
Det vi ser i 2026 er at på tross av utvidelsen til 48 lag, er mønsteret det samme: Når vi kommer til de avgjørende kampene, så dominerer Europa.
Årsakene til denne store europeiske suksessen, er noe det snakkes om lite. Og de forklaringene som gis framstår som lite drevet av fakta og teoretisk kunnskap. Det er en blanding av eliters ønsketenkning om en «mangfoldig» framtid, hvor ikke-europeiske land skal ta over hegemoniet.
Et annet perspektiv viser også hvor sterk den europeiske dominansen er: I 2026 er nær én av fire spillere – 23,3 prosent – født i et annet land enn det de representerer. Kun åtte av 48 lag har kun hjemmefødte spillere.
Frankrike er den største eksportøren med 73 utenlandsfødte spillere i mesterskapet – men bare 23 av dem spiller for Frankrike selv. Deretter følger Nederland (42), Tyskland (25) og England (23).
Marokko er det fremste eksemplet. De har 19 utenlandsfødte spillere i troppen. I åpningskampen mot Brasil ble de det første laget i VM-historien som stilte med et helt lag av utenlandsfødte spillere. Kaptein Achraf Hakimi er født i Madrid, Brahim Díaz likeså – begge representerer Marokko på grunn av familiære bånd. Marokkos utenlandsfødte kontingent inkluderer spillere født i Frankrike (6), Spania (5), Belgia (3) og Nederland (3).
Curaçao, som debuterer i VM, har 25 av 26 spillere født i Nederland. DR Kongo har 22 utenlandsfødte, de fleste fra Frankrike. Bosnia-Hercegovina har 17, inkludert fire født i Tyskland.
Hvis de ikke-europeiske landene dette gjelder for ble nektet å benytte sine diaspora-spillere – som typisk bor, jobber, er født og har statsborgerskap i europeiske land – så ville nok dominansen være enda sterkere.
Argentina er et unntak her: Deres landslag består av hjemmefødte spillere av argentinsk opphav. De fleste av dem ble hentet til europeiske klubber som tenåringer, og har lange internasjonale karrierer i toppklubber. Imidlertid maktet ikke Brasil, med alle sine spillere i Europa, engang å nå kvartfinalen, noe de har klart i alle mesterskap siden 1990.
Europas dominans i VM 2026 er et uomtvistelig faktum. Det kontinentet som bare hadde 33% av lagene blant deltakerlandene, endte med 75% av lagene i kvart- og semifinalene. Hegemoniet for Europa fortsetter altså helt uavhengig av VM-utvidelse i antall lag, uavhengig av klima og uavhengig av de mange øvrige endringene som har skjedd i internasjonal fotball de senere årene.
Samtidig er en rekke av de ikke-europeiske lagene helt avhengige av spillere født og trent i Europa. Det europeiske fotballsystemet – med sine akademier, infrastruktur og tradisjon – fortsetter å være selve ryggraden i verdensfotballen, enten spillerne bærer en europeisk drakt eller ei.
Selv om VM-vinneren i 2026 kanskje heter Argentina, så framstår Europas fotballdominans som enda sterkere enn tidligere.
Det bør FIFA også merke seg når de skal fordele plasser i fotball-VM 2030: Europa bør få flere plasser, ikke færre.
Det er en skam at Italia ikke er blant deltakerne når en ser på flere av de andre lagene som i realiteten ble kvotert inn.
Europa er fortsatt klart best i fotball. Og ingen ting tyder på at det er i ferd med å endre seg.
