Klassekampen valgte å publisere et oppslag med tittelen «Gir dusør for å få barnenavn» på forsiden av avisen 23.5.2026.
I anledning av at statsadvokaten har slått fast at Jon Helgheims publisering av usladdede bilder av gjerningsmennene ikke er straffbart samt at gjerningsmennene i saken nå selv har fullt erkjent straffeansvar for sine handlinger, så sendte Uten Filter spørsmål til Åse Brandvold.
Spørsmålene var:
«Hva tenker du om egen sak gitt to sentrale og nå etablerte fakta:
Gjerningsmennene erkjenner selv straffeskyld (og det som voksne)
Statsadvokaten har henlagt saken med publikasjon av «personopplysninger» som intet straffbart forhold
Vi skal skrive om dette, og ber om en kommentar fra deg.
I tillegg har vi gått igjennom dine tidligere artikler i Atekst. Du oppgir også som journalist å ha særskilt kompetanse innen migranter, innvandring. Imidlertid viser en gjennomgang at det du skriver at dine forklaringer alltid mener at vold, kriminalitet osv. er noe som skyldes det norske samfunnet/vesten. Din kommentar til denne ideologiske rammen du opererer etter er ønsket.»
I stedet for et svar fra Brandvold, så har Uten Filter mottatt en lengre e-post fra Klassekampens redaktør Mari Skurdal.
I motsetning til Klassekampen, som typisk selv bare velger ut en liten del av de svarene de selv får når de lager artikler, så velger Uten Filter å sitere Skurdals svar in extenso.
Skurdal skriver til Uten Filter:
«Jeg svarer på denne e-posten om det publisistiske, ettersom det er mitt ansvar som ansvarlig redaktør i Klassekampen. Og når det gjelder saken dere viser til, så står jeg godt inne for den. Den er balansert på den måten at alle kilder får komme til orde, også deres redaktør. At saken endte uten noen tiltale, endrer egentlig ikke så mye. Det er nettopp lovligheten som diskuteres i artikkelen, med relevante jurister og politiet, som ytrer seg kritisk. Vi skal rette søkelys mot kritikkverdige forhold i samfunnet, også forhold som ikke er straffbare – eller viser seg å ikke være det.
At gjerningspersonene erkjenner straffeskyld, endrer heller ikke våre vurderinger. Saken legger ikke opp til at de er uskyldige, eller at det er noen bestemt årsaksforklaring for handlingene – slik e-posten fra dere impliserer. Saken handler om hvordan en ledende stortingspolitiker og et nettsted publiserer personopplysninger.
Dere skriver at dere skal lage en sak om én av journalistene som har skrevet saken. Det er imidlertid jeg som har det fulle og hele redaksjonelle ansvaret for våre saker, også denne. Dere kan heller ikke ha lest særlig mange av Brandvolds artikler på Atekst for å ha konkludert som dere gjør om hennes journalistikk. Jeg syns snarere det ser ut som dere lar dere styre av deres egne fordommer – en idé om at venstrevridde journalister sitter fast i bestemte forklaringer på kriminalitet, kanskje? Det får stå for deres regning. Vi forsøker snarere å ha et åpent og undersøkende blikk på samfunnsutfordringer som integrering og kriminalitet, og det tror jeg den som har fulgt vår dekning gjennom årene, vil ha fått med seg.»
Vår kommentar: Skurdal erkjenner ikke sakens sentrale faktum, nemlig at Klassekampens oppslag var en del av et vel koordinert forsøk på å gjøre angriperne fra 17. mai i Bergen til sakens ofre. Og heller ikke at medieeliten, som hun selv er en sentral del av, samt prateklassen var i vesentlig utakt med den brede folkemeningen i denne saken.
For alle andre enn de nevnte elitegruppene var det opplagt at angriperne 17. mai ikke var sakens egentlige ofre.
Den andre delen av vår henvendelse, så dytter bare Skurdal den saken til side: En gjennomgang av i overkant av 20 enkeltsaker som Åse Brandvold har utgitt om problemer med migrantgrupper i Norge, så peker samtlige av dem på problemene som en konsekvens av hvordan Norge har møtt disse gruppene. Det er strukturene som er synderen, ikke enkeltindividene som gjør handlingene.
Dette synet er jo ellers godt overensstemmende med vulgær-marxistisk fortolkning av hva som er samfunnsdynamikkene.
Det bør også nevnes at Klassekampen mottar 45 millioner kroner i produksjonstilskudd (pressestøtte) for 2025. Dette er det høyeste beløpet som deles ut til noe enkeltmedium her til lands.
Les mer:
