Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Vaeringen (Disqus-profil) mer av Væringen på Uten Filter.
Steigan.no hadde nylig en svært viktig og informativ artikkel, som jeg oppfordrer UF-publikum til å lese gjennom.
Advarer mot «helt sprø» spotpriser i kraftmarkedet | steigan.no
Det norske kraftsystemet ble bygget med ett hovedformål: å sikre landet stabil og rimelig energi. I dag opplever stadig flere at denne målsettingen er satt til side. Varslene om rekordlave vannmagasiner, kombinert med fortsatt høy eksport av kraft til Europa, reiser et ubehagelig spørsmål: Hvem er egentlig kraftsystemet til for?
Meteorolog og kraftanalytiker Ivan Svegaarden advarer i artikkelen om at vinteren kan bringe «helt sprø» spotpriser dersom dagens utvikling fortsetter. Magasinfyllingen ligger allerede betydelig under normalen, og i Midt- og Vest-Norge er nivåene de laveste som er registrert på denne tiden av året på flere tiår. Samtidig eksporteres store mengder vannkraft fordi prisene på kontinentet er høye.
Dette er ikke først og fremst et værproblem, men heller et politisk og markedsmessig problem.
I et system der produsentene belønnes økonomisk for å selge mest mulig når prisene er høyest, blir det lønnsomt å tappe magasinene tidlig. Risikoen skyves over på norske husholdninger og norsk næringsliv, som må betale prisen dersom vinteren blir tørr og kald.
Den offentlige debatten handler ofte om strømstøtte til private husholdninger. Langt mindre oppmerksomhet vies den delen av samfunnet som ikke har noe sikkerhetsnett: næringslivet.
Det er derfor Norgespris fungerer på samme måte som brød og sirkus i Romerriket: Den avleder befolkningen på mest bedragerske vis, slik at folk senke garden og ikke går i forsvar igjen før det er for seint, slik Siri Hermo og andre har advart kraftig imot.
Industribedrifter, verksteder, butikker, gartnerier, serveringssteder og andre kraftkrevende virksomheter må betale markedsprisen. Mange opererer allerede med små marginer, ofte grunnet statlige krav og byråkrati. En ny vinter med ekstreme strømpriser kan bli forskjellen mellom videre drift og konkurs.
Konsekvensene stopper ikke ved bedriftsdøren.
Når bedrifter legges ned eller reduserer produksjonen, mister mennesker arbeidsplassen. Lokalsamfunn tappes for arbeidsplasser og verdiskaping. Skatteinntektene synker, mens staten samtidig kan hente store inntekter fra kraftsektoren. Paradokset er slående: Staten tjener på et system som samtidig kan svekke grunnlaget for privat verdiskaping.
Forsvarerne av dagens modell peker gjerne på at regelverket følges, og at Norge kan importere strøm dersom det skulle bli nødvendig. Men dette besvarer ikke det grunnleggende spørsmålet: Er formålet med norsk vannkraft å maksimere inntektene til kraftprodusentene, eller å sikre rimelig og stabil energi for det norske samfunnet?
Her ligger den egentlige interessekonflikten.
Det som skjer, er ikke nødvendigvis en teknisk svikt. Kraftsystemet fungerer slik det er konstruert. Problemet er at det er konstruert for å prioritere markedets prissignaler fremfor nasjonal energisikkerhet og konkurransekraft.
Norge har gjennom generasjoner bygget opp en unik industri og et høyt velstandsnivå nettopp fordi landet hadde tilgang på stabil og rimelig elektrisk kraft. Dersom denne fordelen gradvis forsvinner fordi norske strømpriser i stadig større grad styres av forhold i Storbritannia og på kontinentet, svekkes et av Norges viktigste konkurransefortrinn. Dette har allerede begynt å skje.
Varslene om vinterens strømpriser bør derfor ikke bare handle om hva den enkelte husstand må betale på strømregningen. De bør handle om hva slags energipolitikk Norge ønsker å føre.
Et kraftsystem som gjør norske arbeidsplasser mindre konkurransedyktige, samtidig som vannmagasinene tappes for å maksimere eksportinntektene, risikerer å undergrave sitt opprinnelige samfunnsoppdrag. Dersom utviklingen fortsetter, kan vinterens høye strømpriser bli langt mer enn en belastning for husholdningene – de kan bli et alvorlig slag mot norsk næringsliv, sysselsetting og verdiskaping.
Vi snakker om mulige katastrofale følger av de skjebnesvangre beslutningene politikerne har tatt.
