Kjæresten het Maren Sømme, og hun hadde anmeldt ham for vold, men anmeldelsen ble trukket – og systemet lot henne gå rett tilbake til fare.
NRK har skrevet om saken i artikkelen Kvinne død på Nærbø – mann siktet for drap, uten at det er en artikkel vi blir noe klokere av. Til VG sier Bayans forsvarer Arvid Sjødin at Bayan «er i sjokk. Det er ikke blitt utøvd noe som helst vold. Det er det han sier til meg.»
Sjødin bekrefter imidlertid at Bayan var på åstedet.
«Jo han har vært til stede han, men han beskriver helt andre ting enn det som politiet gjør», sier forsvarsadvokaten til VG.
De norske myndighetene har hatt alle muligheter til å stanse afghanske Nawid Bayan, som fremdeles har en aktiv Facebook-profil, i likhet med Maren Sømmne, som skriver på Facebook at hun er i et forhold med Bayan. Uten Filter er ikke kjent med om de har vært samboere eller gifte.
En gjennomgang av rettsdokumenter og vitneutsagn tegner et bilde av en mann som systematisk har terrorisert norske kvinner, mens rettsstaten har vært handlingslammet. Kilder som kjenner Bayan sier til Uten Filter at Bayan er en meget sjarmerende, men også meget farlig mann.
En varslet katastrofe
For bare en uke siden ble Maren Sømme innlagt på sykehus etter å ha falt i sitt hjem og pådratt seg hodeskader. Under innleggelsen anmeldte hun Bayan for volden hun var blitt utsatt for.
Til tross for Bayans omfattende historikk med grov vold, valgte hjelpeapparatet og politiet å ikke skjerme henne. Hun trakk senere anmeldelsen, og ble sendt rett tilbake til sin overgriper.
Denne avgjørelsen er en katastrofal svikt. Hvorfor ble hun ikke holdt trygg? Hvorfor prioriterte myndighetene å la henne vende tilbake til et hjem der hun åpenbart var i livsfare?
Mønsteret gjentar seg
Bayan er en gjenganger hos politiet. Uten Filter har snakket med flere kilder som beskriver ham som en mann med en farlig kombinasjon av sjarme og dyp manipulasjonsvilje.
Det er et etablert mønster at menn som Bayan benytter seg av norske kvinner. Uten Filter er kjent med at Bayan har hatt forhold til minst tre andre norske kvinner i tillegg til nå avdøde Sømme. For to av disse kvinnene er vi ikke kjent med om de var i en prosess for å konvertere eller bruke hijab, noe som heller ikke er bekreftet for Sømme.
Mest kjent er imidlertid hans tidligere forhold til kvinnen som den gang kalte seg «Malika» (fødenavn Charlotte Antonsen), som i sin tid skapte enorme nasjonale overskrifter ved å konvertere til islam og blant annet konfronterte frisør Merete Hodne.
Lykten meldte i 2017 at Antonsen fremdeles var muslim. «Jeg er fortsatt muslim. Det var et frivillig valg å ta på seg hijaben, og jeg står fritt til å ta den av dersom jeg ønsker det» sa hun til Jærbladet i følge Lykten.
Saken fikk stor dekning i nasjonale medier da hun etter bruddet med Bayan tok av seg hijaben og forlot islam. Kilder forteller til Uten Filter at Charlotte i dag lever et nytt liv med en tatovør, som hun har tre barn sammen med. Hennes historie er et vitnesbyrd om hvordan Bayan aktivt har forsøkt å kontrollere og isolere sine partnere gjennom ideologisk og psykologisk press.
Merete Hodne fikk nasjonal oppmerksomhet på grunn av at hun nektet å stripe håret til Malika / Antonsen fordi hun hadde på seg hijab. Hodne ble dømt for dette.
Dommen som ikke stoppet ham
I rettsdokumentene fra en dom fra 2018 i Gulating lagmannsrett, kommer det frem rystende detaljer om hvordan Bayan har behandlet kvinner tidligere.
Også i denne saken var forsvareren Arvid Sjødin.
Tiltalen inneholdt punkter om knivstikking, pisking med rettetang og systematisk psykologisk terror der han blant annet tvang kvinner til å skrive lister over tidligere partnere for så å utøve vold basert på informasjonen.
I dommen kan vi lese at Bayan ble født i Afghanistan i 1991. Bayan kom til Norge i 2004/2005 sammen med moren og to søsken. Seinere kom også faren til Norge. I 2018 var Bayan afghansk statsborger, og har så vidt lagmannsretten forstår midlertidig oppholdstillatelse.
Dommen skriver videre at han har
fast norsk adresse, er arbeidssøkende og mottar overgangsstønad med kr 25–30 000 pr. måned, sistnevnte i tilknytning til omsorgsansvar for sønnen D, som han sammen med fornærmede er forelder til.
Opplysningene knyttet til formell ekteskapelig status mellom tiltalte og fornærmede er ikke entydige. Av Folkeregisteret framgår at de ble separert 19.05.2015, men det er på det rene at partene bodde sammen over lengre tid etter dette. Det vises ellers til redegjørelse nedenfor.
I stedet for å bli fjernet fra samfunnet for godt, ble han satt fri til å fortsette sin destruktive adferd. Domstolene og fengselsvesenet har her lagt forholdene til rette for at en farlig gjerningsperson kunne fortsette sitt regime.
Hvem tar ansvar?
Mens de store mediene holder tilbake informasjon om gjerningsmannens nasjonalitet og bakgrunn, sitter en norsk familie igjen i dyp sorg. Myndighetene har systematisk sviktet ved å la en utenlandsk mann med en omfattende voldshistorikk få anledning til å kontrollere og til slutt ta livet av sin kjæreste.
Når skal det norske rettsvesenet slutte å beskytte gjerningsmenn og begynne å prioritere sikkerheten til norske kvinner? Det er på tide at de ansvarlige for denne saksbehandlingen holdes til ansvar for tragedien som nå har utspilt seg. Myndighetene kan ikke lenger skjule seg bak personvern og taushetsplikt når resultatet er at en norsk kvinne er død.
