Ifølge Ali selv skal innleggelsen skyldes «norsk rasisme, norsk sexisme».
Uten Filter avslørte også nylig at Ali påsto å være offer i en såkalt rasisme-sak. En professor ved Universitetet i Oslo fikk til slutt et forelegg i saken som han vedtok.
I den saken holdt en samlet norsk presse tilbake den opplagte relevante opplysningen om at det var Sumaya Jirde Ali som var «offeret».
I går la Ali ut en ny melding på Facebook med kritikk av Uten Filter, hvor det framgår at hun mener at hun kan bestemme hva som skal skrives om henne i pressen.
Uønskede ting for henne, slik som at hun hadde levert en politianmeldelse, kaller hun for «uetisk» og «hat».
En ensom stemme blant alle de grenseløst servile og smiskende innleggene i Facebook-tråden, er imidlertid Bjønnulv Evenrud, redaktør for gatemagasinet Folk er folk.
Evenrud skriver som følger:
«Forlag til ny bok: Hvordan stilte jeg meg så lagelig til for hugg? Det er jo åpenbart at psyken din ikke tåler det. Neste skritt bør kanskje være å slutte å yppe til bråk? Det er mine 5 cents som jeg har praktisert selv med suksess uten å ha skrevet bok om det.»
Evenrud påpeker her det opplagte: Ali har i årevis kommet med de merkeligste former for kritikk av alt og alle.
Evenrud setter fingeren på noe sentralt: Når Ali får motbør, så hyler hun opp om rasisme og hat. Og blir innlagt i psykiatrien.
Den sedvanlige heiagjengen til Ali dukker så opp i tråden for å angripe Evenrud.
Audun Lindholm, dikter, kommer med følgende meningsløshet: «Det er ikke å «yppe til bråk» å delta i offentligheten i et demokratisk land».
Psykoanalytiker og radikal venstreaktivist Karl Eldar Evang tror på sin side tydeligvis at Evenrud ligger på divanen hans og serverer: «Dette her fra deg reagerer jeg negativt på, Bjønnulv. Du moraliserer i stedet for å stille deg solidarisk og legger ansvaret for overtramp feil sted, og i en raljerende tone. Ikke bra».
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, professor emeritus ved Universitetet i Stavanger, kommer med følgende absurditet:
«Får du lyst til å hugge, du da? I så fall har du en ytterst svak psykisk konstitusjon. Har du kone og barn, føler jeg med dem. Håper du får mye, mye bråk.»
Marcus Elias Olsen, som kaller seg LHBT+ formidler, skriver:
«Dette er urimelig på mange måter, men hvis vi skal begynne på det nærmeste nivået: du skriver dette til en sak som handler om at Sumaya ba om å bli holdt anonym i media, nettopp for å skjerme seg fra ytterligere angrep. Det motsatte av å «stille seg lagelig», altså. Likevel velger en annen avis å gå imot dette presseetiske hensynet, og aktivt plassere henne i søkelyset for folk som ikke ønsker henne vel. Er det da Sumaya som ypper til bråk, eller er det andre som peker henne ut og ypper til at flere skal bråke rundt henne? Vi kan begynne der og ta det videre om du vil.»
Her forutsetter Olsen at det er enighet om hva som er korrekt «presseetisk hensyn», noe som opplagt ikke stemmer.
Cecile Campos, kontorsjef ved Kirkens Bymisjon, skriver:
«Dette var lavmål. Vi befinner oss ikke i skolegården. Ansvaret ligger hos de som mobber, ikke hos den som blir utsatt for det.»
Jon Ree Holmøy, rådgiver i Norsk Folkehjelp, kommer med enda et angrep: «Kanskje det burde skrives noe i «Folk er Folk» om at marginaliserte mennesker bare skal holde kjeft og ikke «yppe til bråk» når de blir utsatt for sjikane og rasisme?»
Andre kommentarer til støtte for Ali er enda mer primitive, og begrenser seg til utsagn som «voks opp», «forslag til deg. Hold kjeft og begynn i 1. klasse igjen» og «Ka er poenget? Kvifor insisterer du på å oppføre deg som ein drittsekk?»
Det kollektive hatet på Alis egen Facebook-side mot Evenrud er tydeligvis «det gode hatet».
