Elefantene i rommet

Av Jerfr

Ikke glem Jerfrs serie:

«De er Norgeshistoriens mest foraktelige kryp og den største skjendsel vi kan oppvise.»

Utklippene er hentet fra Aftenposten Historie, og til tross for likheten i landssvikets omfang omhandler disse utklippene IKKE Jonas Gahr Støre, men om en av hans forgjengere som nesten var fullt på høyde med han i landssvik, i en tidligere krisetid for Fedrelandet.

Som vi husker,var det slik ondskap fikk fart på ødeleggelsen av vårt kjære Fedreland.

Alt startet med at Qjonas syntes det hadde vært fór stille, fór lenge, på vår nordligste grenseovergang, så forræderen grep pragmatisk muligheten.

Enhver muslim som bare klarer å få tak i en sykkel, kunne fritt ta seg over fra Russland ved Storskog, der norske myndigheter bukket dem inn og forsynte dem med mat, penger, husly og chartrede fly til lett spredning over landet.

Etter årelang hatretorikk mot vår store nabo, var ikke russerne sene med å hjelpe muslimene videre til idioten som hadde invitert dem.

Det viste seg at befolkningene i alle verdens muslimske land hadde misforstått Elefantens trompet, og trodde han sa muslimer – ikke Syria, det låter så likt på muslimsk – men det løste de glatt og islamsk ved å påstå at de var fra Syria, og UDs konfirmanter vet av erfaring at hvis muslimer sier de er fra Syria, vel så er de fra Syria – og at den slemme al-Assad hadde stjålet passene deres.

Dessuten hadde Elefanten, med kryssede fingre på ryggen, sagt at det var rent midlertidig – til den fæle al-Assad var veltet av tronen i Syria, og de endelig kunne returnere til landet for å kunne gå rolig rundt i gatene og leie på hverandre.

Tolker ble tilkalt og kunne fortelle at muslimene takket for invitasjonen, og nå søkte asyl, før de spurte etter Visa-kortet og nøkkelen til leiligheten.

De norske grensevaktene hadde ikke vært forberedt på denne bølgen av asylanter som veltet inn over grenseovergangen mot Russland. De hadde fatt med seg Qjons lokking fra partiets talerstol, men den enorme responsen var likevel uventet.

Det var midt på vinteren, og bitende kaldt, men de som kom var godt forberedt og hadde kledd seg skikkelig for barskt klima, det var Nike, Louis Vuitton, Tiffany og Burberry, så langt øye rakk i det arktiske tussmørket.

Siden det ikke var lov å gå fra Russland til Norge, løste lokale russiske myndigheter problemet ved å gjøre butikk på å selge kostbare sykler til de bemidlede langveisfarende, og ved å ta ågerpris fikk de også hjulpet dem av med noe av de svære og tunge bunkene med dollar de ellers måtte drage på. Deretter ble de kjørt til siste sving med lastebiler, og satt av. Å rulle mot grensen på hjul var lov, sa de.

Så slik kom de. Leiende på hver sin funklende nye sykkel, som norske myndigheter fikk destruert etterpå, dessverre uten syklistene – slik at nordmenn ikke skulle få dra nytte av dem. Mange kom trillende med barnevogner, fulle av barn. I noen vogner viste det seg at det ikke var barnet som satt der og pludret, men kona til muslimen som trillet – hun hadde ennå ikke hadde lært å gå. Han pekte på hjulene, som han mente gjorde ankomsten lovlig.

En tannlege fra Irak kom over med sine to yngste koner, og syv av barna. Han hadde betalt syttitusen dollar for reisen og begrunnet ferden med at en pasient hadde uttrykt sinne mot han. Nå ville han vite hvor han kunne hente visa-kortet han visste de ville få utdelt, for de var både sultne og tørste, og de ønsket å spise før de ble vist til leiligheten.En handlekraftigog autodidakt tannlege, det er hva landet trenger.

Samtlige, av de tusener som kom syklende over Storskog, var ikke på flukt, men på jakt – og burde øyeblikkelig blitt utstyrt med Chicago-tøfler, unisex modell, størrelse stor, og slippes av i god avstand til laksemerdene langs kysten. Alternativt et grundig tak i et par hårfester, og så kaste dem så langt at de nakne leppene ikke slafser i bakken før de er over Midt-Østen, Afghanistan, Eritrea, Somalia, eller der de respektivt hører hjemme og vil komme ned som sur nedbør. Svermen av kostbare turister på hjemtur vil nok kunne oppfattes som en solformørkelse over de område de flagrer over, men det vil være forbigående.

Deres vakt, det er deres vakt!

– Deres vakt, deres vakt, deres vakt! Dette skjedde på deres vakt! Elefanten i rommet, som selv var på tur til Kirkenes med fly, for å vise ansvar, satt nå og finslipte sine mantra til pressekonferansen, som senere gikk ut over hele landet, og hvor Elefanten selv – årsaken – ikke ble nevnt med et ord.

Og her er hans idol, som startet det hele – den frigide rotta som ikke hadde egne etterkommere å ta hensyn til, bare egen taburett. Nå kan han bruke sin lille snabel på idolet. For hennes del får vi håpe han ikke tar feil og bruker støt-tennene, men for Europas skyld kan vi håpe han tar feil. Som del av hans egne landsmenn, vet vi av erfaring at narsissistenhar støt-tenner – og ikke er redd for å bruke dem.

Globalistenes løpegutter i Spania

Globalistenes sosialistiske løpegutter i Spania ble så imponert over effekten av landsforræderiet til den norske og tyske elefanten i rommet, at deres egen elefant – sosialist og statsminister Pedro Sánchez, ville prøve det ut i sitt land, for ikke å miste makten. Og effekten uteble ikke. Han fikk virkelig fortgang i destrueringen av Spania også, og hele Europa med.

Heller ikke her uteble effekten. Merkel og Qjonas genistrekfungerte også her.

Årsak og virkning

Hvis Europa skal overleve må folket begynne å innse at det er ikke angriperne som er hoved-problemet, men de som inviterer faenskapet. Europa har valgt en ledelse som nok ville ha passet i Kardemomme By, på en solfylt dag, men som er både ubrukelige og livsfarlige i virkelighetens verden. Akkurat som etter siste krig må vi nå ta et oppgjør med landsforræderne – og bedre enn våre forfedre gjorde da, som lot mange slippe unna bare for å produsere nye landsforræderske etterkommere, som prøver å overgå forfedrene – det ligger tydeligvis i genene – men som nå opererer fra livsfarlige posisjoner og taburetter, hvorfra de kynisk utnytter eget folks naivitet.

De vet hvor svake folket er for de skråsikre, de som veiver mest med armene– i trygg forvissning om at de må vite best, og overser deres klare sadistiske og narsissistiske trekk, som ligger i tykke lag rundt dem. Vi får oss ikke til å forstå at for dem handler det om dem, men tror at de har befolkningen i tankene.

Vi vet at myndighetenes høyeste og viktigste oppgave skal være å ta vare på egen befolkning, og bortforklarer og rasjonaliserer virkeligheten vi ser – og ignorerer fornuften som sitter på våre skuldre og hopper opp og ned for å vekke oss.

Vi er et fredelig og snilt folk, og håper så sterkt at alle er som oss, at vi velger til ledere de som forteller oss i ord og gjerninger, at hvis vi bare behandler hele verdens befolkning deretter – vil virkeligheten følge etter.

Hvis vi bare endrer kartet slik vi ønsker terrenget skulle vært, vil terrenget følge etter.

Selv vet narsissistene at dette er utopisk, men de vet at akkurat som med kommunismens utopi, vil folket vil bli så blindet av utopien at de gir dem den makten over befolkningen som eliten higer etter og som gir deres miserable liv mening – i håp om at utopien skal bli virkelighet, selv om historien selv kommer med blåpapir for å vise at det beviselig vil gå slik det alltid før har gått, overalt – til Helvete.

Slik blir ferden – inntil folket ligger med ansiktet tråkket ned i gjørma, og kulehull i nakken. Det siste de ser, er sine valgte ledere – som i nesegrus beundring for sine nye herrer hjalp dem så godt de kunne, men nå selv allerede ligger med ansiktet – frosset i skrekk – trykket enda lengre ned i gjørma ved siden av.

Først nå innser de at det ikke er kartets fantomtegninger av virkeligheten som kjeften er fylt med – men virkelighetens muld.

Tiden er virkelig overmoden for å revurdere fredningsbestemmelsene for elefanter