Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Kurt Guldvik, Oppdal
Norge styrer mot en utdanningspolitisk katastrofe drevet fram av grenseløs naivitet og en blind underkastelse til EØS-avtalen. Mens norske studenter tvinges ut i et brennhett leiemarked og må stå i endeløse boligkøer før studiestart finansierer norske skattebetalere milliarder av kroner årlig på å gi gratis høyere utdanning til tusenvis av europeiske borgere. Dette er ikke lenger bare dagsaktuell urettferdighet. Dette er en direkte og reell trussel mot selve fundamentet i den norske velferdsstaten.
Reglene i EØS-avtalen krever total likebehandling. Det betyr i praksis at en søker fra Spania, Tyskland eller Nederland har nøyaktig samme rett til en gratis studieplass som en ungdom oppvokst i Norge. Vi har ikke lov til å prioritere våre egne. Vi har ikke lov til å opprette norske kvoter.
Det betyr at vi i dag risikerer at høyt motiverte norske ungdommer blir stående helt uten studieplass fordi en søker fra det europeiske kontinentet har marginalt bedre omregnede karakterer og dermed presser seg først i køen.
Konsekvensene av dette er skremmende for Norges fremtid. Når utdanningskapasiteten vår fylles opp av studenter fra andre land risikerer vi å stå fullstendig uten nok utdannet personell i årene som kommer. Vi har et skrikende behov for hoder og hender innen en rekke kritiske samfunnssektorer.
Men i stedet for å utdanne folk som skal bygge landet vårt videre bruker vi fellesskapets midler på å utdanne personer som pakker kofferten og reiser hjem sekunder etter at vitnemålet er mottatt. De henter ut en gratis topputdanning finansiert av norske skattebetalere og tar med seg den verdifulle kompetansen ut av landet. Vi sitter igjen med ingenting annet enn en gigantisk milliardregning.
Dette blir et ekstremt paradoks når vi ser hvordan andre europeiske land opererer. Store utdanningsnasjoner som Nederland og Italia tar seg grovt betalt. De krever tusenvis av kroner i årlige skolepenger for å beskytte sine egne systemer og budsjetter.
De krever penger fra sine egne og fra andre. Likevel kan altså disse landene sende sine studenter til Norge for å nyte godt av et helt gratis tilbud på vår regning. Norge fungerer som hele Europas gratis universitet, mens våre egne ungdommer blir skviset ut av både boligmarkedet og auditoriene.
En gjennomsnittlig studieplass koster staten et sekssifret beløp hvert eneste år. Når tusenvis av EØS-borgere benytter seg av dette, snakker vi om enorme summer som heller burde vært investert i å styrke det norske helsevesenet, bygge studentboliger eller sikre utdanningen til våre egne barn.
Det er på høy tid at norske politikere våkner opp og tør å si at nok er nok. Det norske utdanningssystemet må og skal være til for det norske folk. Vi kan ikke fortsette å gamble med fremtidens velferdsstat for å pleie vår internasjonale samvittighet.
