Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Pluto (Disqus-profil), mer av Pluto på UF
FORORD av Pluto: Quo vadis, Donald Trump? Fem måneder etter at angrepskrigen mot Iran startet, står USAs president Donald Trump overfor en slags post-modernisert form for ‘Den Gordisk Knute’; Hadde Trump vært bare litt historisk-politisk belest, så hadde han ikke vært der han er nå.
Og om så, grunnet en politisk alvorlig grov feiltagelse, så hadde han trukket seg ut, prompte. Han burde ha hugget av den uløselige Iran-knuten, innrømmet sin brøde vedrørende sine feiltrinn; ‘Mea maxima culpa’ – og erklært denne morderiske angrepskrigen for totalt avsluttet.
Men, dette er dessverre ikke Donald Trumps natur, for han vil ha seier for enhver pris (mannen som i sin tid narsissistiskselverklærte athan aldri gjør feil) – men, ingen seier kommer ham i møte. Tvert imot, han har tapt i en selvvalgt krigssituasjon han aldri skulle ha latt seg lure inn i.
Så, hvordan avslutte en rent ut sagt forfeilet krig, som ikke har gitt et eneste avgjørende resultat, slik Trump opprinnelig trodde han skulle få til da USA og Israel uprovosert massivt angrep Iran etter konspirativ påstrykning fra Netanyahu overfor sin ‘venn’ Donald Trump for fem måneder siden.
Det israelske mordet på Irans shiamuslimske åndelige leder, Ali Khamenei, den 28, februar på angrepskrigens første dag, var en svært politisk- og religiøs-kontraproduktiv krigsforbrytersk handling, da det nettopp var Khamenei som var garantisten for at Iran ikke skulle ha – eller hadde -egne atomvåpen gjennom sitt fatwa-hellige påbud om forbud mot at landet skulle ha et slik masse-ødeleggelsesvåpen ut fra shia-strikt-religiøse overbevisningsgrunner!
Og la oss slå fast noen sannhetsord i kortform: Israel ser på Iran som en «eksistensiell trussel», med eller uten atomvåpen. De vet at støtten til Israel fordamper i USA. De så på Trump som sin siste sjanse til å angripe Iran. Israelerne er ikke redde for at Iran skal få tak i atomvåpen fordi de tror at Iran vil bruke dem offensivt. Israelerne er redde for at Iran skal få tak i atomvåpen fordi de vet at atomvåpenbesittelse vil gjøre Iran usårbart for trusler fra den aggressivt hegemoniske makten i regionen, som er Israel selv!
Ingen tidligere amerikanske presidenter har angrepet Iran. Og dét med god grunn! Men Trump, han gjorde det, fordi han som eneste president noensinne gav etter for Netanyahu sin Trump-smiger og sitt gjentakende, anmassende press om atombombeløgnen, som nettopp Netanyahu selv har gjentatt i over 30 år (Sic!).
Dette er løgnhistorien om Iraks såkalte ‘masseødeleggelsesvåpen’ om igjen. Og Trump («som aldri har lest en bok fra perm til perm»; sitat fra Væringen), og egentlig kun egotrippende elsker seg selv som ‘verdens midtpunkt’, bet på. Og der står han nå, fastlåst i en infernalsk, destruktiv og morderisk, sirkulær (evigvarende) krigshandling, som selvfølgelig i utgangspunktet aldri skulle vært igangsatt.
Som de fleste nå kan se, så er dette blitt en til-en-manisk tvangsbesettelse som gjør USAs president til en vulgær, løgnaktig og latterlig person i svært manges øyne. Det er denne president-maktfullkommende tragedien, som nu utspiller seg for all verdens åsyn. Hvis ikke president Trump snart tar fornuftige fredsgrep vil den Iranske motstands-strategiske- og psykologiske-labyrint kunne bli hans eget ‘Waterloo’.
Pluto
¤¤¤¤¤¤
Al Jazeera 06.08.26: Tidslinje for de viktigste hendelsene når Iran og Oman nå kanskje nærmer seg en avtale om Hormuzstredet
- Amerikanske angrep på Iran ble gjenopptatt 8. juli etter at Teheran angrep skip som de hevdet hadde brukt en uautorisert rute gjennom Hormuzstredet. Teheran insisterer på at memorandumet de signerte med USA i juni gir dem enemyndighet over stredet i løpet av den 60 dager lange forhandlingsperioden for en endelig avtale.
- Da Iran satte i gang gjengjeldelsesangrep over Gulfen og Jordan, presenterte Oman Teheran et Gulf-støttet forslag i slutten av juli for forvaltning av stredet, inkludert delt tilsyn og frivillige betalinger fra rederier for navigasjon og sikkerhetstjenester, ifølge medieoppslag.
- Irans viseutenriksminister, KazemGharibabadi, sa 28. juli at Oman også hadde foreslått å dele skipsruten mellom iransk og omansk territorialfarvann. Iran avviste dette og svarte med et forslag der Teheran skulle administrere ruten på sin side av sundet, og Muscat bare skulle føre tilsyn med deler av motsatt skipsled – noe som i praksis ga Iran tilsyn med både innkommende og utgående båttrafikk.
- 1. august sa Trump at han hadde avlyst planlagte angrep på Iran fordi samtaler var i gang og rammene for en avtale var blitt avtalt.
- Iranske medier rapporterte senere at samtalene mellom Iran og Oman hadde som mål å etablere en «midtkorridor» gjennom sundet, forskjellig fra både den nordlige ruten Iran hadde etablert og den sørlige korridoren som foretrekker USA.
- Onsdag 06.08.26 sa Gharibabadi at en avtale med Oman var «i ferd med å bli ferdigstilt», og utenriksdepartementet sa at de to sidene hadde blitt enige om geografiske koordinater for den nye ruten.
¤¤¤¤¤¤
Video 05.08.26: Denne episoden av Al Jazeeras «This is America» undersøker Trumps militære, diplomatiske og politiske alternativer, Irans utholdenhetsstrategi, og om noen av sidene har en realistisk vei mot å få slutt på en av de mest betydningsfulle geopolitiske krisene i 2026.
President Trump har vekslet mellom å true med overveldende makt og signalisere diplomati, men Teheran fortsetter å motstå amerikanske krav samtidig som de utnytter forstyrrelser i Hormuzstredet for å styrke sin forhandlingsposisjon.
Med energimarkedene under press, amerikanske militære forpliktelser som utvides over hele regionen og offentlig støtte til konflikten som avtar, øker de politiske innsatsene før mellomvalget. Denne sendingen undersøker Trumps militære, diplomatiske og politiske alternativer, Irans utholdenhetsstrategi, og om noen av sidene har en realistisk vei mot å avslutte en av de mest presserende geopolitiske krisene Anno 2026:
¤¤¤¤¤¤
PressTV 05.08.26: President Masoud Pezeshkian sier at landet, til tross for vanskelighetene Iran står overfor, blir sett på verden over som et mektig og høyt respektert land, samtidig som han advarer om at nasjonens motstandere søker å undergrave symbolene på dets styrke.
«Til tross for alle vanskelighetene og problemene vi står overfor i dag, blir Iran omtalt som et mektig og høyt respektert land», sa presidenten under en TV-sending som ble sendt onsdag for å markere det andre året siden hans innsettelse.
Han bemerket at motstanderne under den siste uprovoserte amerikansk-israelske aggresjonen rettet mot Den iranske republikken hadde planlagt å ta kontroll over landet innen 48 timer.
Den høytstående tjenestemannen pekte på den 40 dager lange krigen som ble utkjempet fra 28. februar til 7. april, da USAs president Donald Trump kunngjorde ensidig våpenhvile. Kunngjøringen kom etter minst 100 bølger av avgjørende og kompromissløse iranske gjengjeldelser rettet mot svært sensitive og strategiske amerikanske og israelske mål over hele regionen.
Han pekte på den udelelige rollen nasjonal støtte spiller i landets fortsatte standhaftighet i møte med fiendtlige manøvrer, og advarte om fiendens forsøk på å fremkalle misnøye blant nasjonens medlemmer.
«Hvis landet har stått oppreist frem til nå, skylder vi folket det», sa han, og la til: «Hvis vi står sammen med folket, vil ingen makt kunne felle oss. Fienden legger press på folket i et forsøk på å provosere dem til å protestere», sa Pezeshkian.
«Fienden har et problem med alt som symboliserer våre evner, motstandskraft, initiativ og kreativitet», sa Pezeshkian.
Som et eksempel viste han til fiendens attentat på nasjonens kommandører og vitenskapsmenn, som han hyllet som dypt engasjerte i å tjene folket:
«Fiendene myrdet våre kommandanter, som virkelig var selvoppofrende og hadde viet hele livet til å tjene folket og nasjonen».
Mange av de myrdede levde en beskjeden tilværelse og «levde som vanlige mennesker», sa han, og beskrev martyrdøden som «smertefull».
Presidenten roste også ayatollah Seyyed Mojtaba Khamenei og beskrev personligheten han møtte i lederen av den islamske revolusjonen som «eksepsjonell». – Pezeshkian beskrev også martyrdøden til ayatollah Seyyed Ali Khamenei, lederens far og forgjenger, som tapet av «en stor kilde til styrke og støtte».
«Han sto bak oss som et fjell og støttet oss. Vi kunne alltid snakke åpent og ærlig med ham og fortelle ham alt vi tenkte på», sa Pezeshkian.
¤¤¤¤¤¤
# Al Jazeera 05.08.26: Irans kontroll over Hormuz er landets «største krigsbedrift»
Ali Akbar Dareini, en Teheran-basert forsker ved Center for Strategic Studies, har sagt at Iran tar sikte på å «stabilisere» kontrollen over Hormuzstredet, som er landets «største militære prestasjon i krigen».
«Forhandlinger har som mål å stabilisere disse prestasjonene», sa Dareini til Al Jazeera. «Du forhandler ikke for å gi bort prestasjonene dine, men for å stabilisere dem.»
Dareini sa at Iran sannsynligvis fortsatt vil sette på plass en mekanisme for å «sikre at freden vil råde» når Iran åpner sundet.
«Iran vil sørge for at det blir trygg og sikker passasje… Og det blir ikke en farlig passasje, det blir ikke krigshandlinger», sa han, og argumenterte samtidig for at Teheran må sørge for at USA og dets allierte ikke transporterer militært utstyr som kan brukes til angrep mot dem.
*****
# Al Jazeera 05.08.26: Irans kontroll over Hormuz er landets «største krigsbedrift»
Ali Akbar Dareini, en Teheran-basert forsker ved Center for Strategic Studies, har sagt at Iran tar sikte på å «stabilisere» kontrollen over Hormuzstredet, som er landets «største militære prestasjon i krigen».
«Forhandlinger har som mål å stabilisere disse prestasjonene», sa Dareini til Al Jazeera. «Du forhandler ikke for å gi bort prestasjonene dine, men for å stabilisere dem.»
Dareini sa at Iran sannsynligvis fortsatt vil sette på plass en mekanisme for å «sikre at freden vil råde» når Iran åpner sundet.
«Iran vil sørge for at det blir uskyldig passasje … Men det blir ikke farlig passasje, det blir ikke krig», sa han, og argumenterte for at Teheran må sørge for at USA og dets allierte ikke transporterer militært utstyr som kan brukes til angrep mot dem.
*****
# Al Jazeera 05.08.26: Irans viseutenriksminister: En betydelig del av den nye Hormuz-ruten vil gå gjennom Irans territorialfarvann
Kazem Gharibabadi, Irans viseutenriksminister for juridiske og internasjonale saker, har sagt at landet hans jobber med en «ny modell» for å håndtere trafikken gjennom Hormuzstredet som en del av en forståelse med Oman.
Under den planlagte ordningen sier han:
- Store deler av den angitte skipsruten vil gå gjennom Irans territorialfarvann, mens noen deler også vil passere gjennom omansk territorialfarvann.
- Eksisterende midlertidige ruter – inkludert en nordlig rute nær Irans Larak-øy og en sørlig rute i omansk farvann – vil bli stengt.
- Den nye ruten i Hormuz vil bli brukt i en periode på to til fire måneder, eller potensielt lenger.
*****
# USAs «løftebrudd» må løses, sier Irans viseutenriksminister
Kazem Gharibabadi, Irans viseutenriksminister for juridiske og internasjonale saker, har sagt at Iran fortsetter å vise mistillit til USA, som han anklager for gjentatte ganger å ha brutt sine forpliktelser.
At USA gjenopptar sine forpliktelser i henhold til en intensjonsavtale som ble signert med Iran i midten av juni, ville være en nødvendig betingelse for å gjenåpne Hormuzstredet, men ikke en tilstrekkelig, sa Gharibabadi i kommentarer publisert av det iranske nyhetsbyrået IRNA.
Han sa at USAs «brudd på løfter og forpliktelser» til slutt måtte «løses».
*****
# Analytiker: «Iran-Oman-avtalen vil ikke gjenåpne Hormuz med mindre den amerikanske blokaden opphører»
MENA-forsker ved Universitetet i Teheran, Mohammad Eslami, sier at fartøy som går inn i Gulfen vil trenge godkjenning fra iranske myndigheter, mens utgående trafikk vil bli koordinert med Oman. Han understreket at Iran vil fortsette å overvåke kommersiell skipsfart.
Han sa at samtalene fortsatt pågår mellom Iran og Oman, selv om det antas at USA koordinerer med Oman. Ifølge Eslami har Teheran avvist Washingtons involvering i forhandlingene.
Eslami sa at avtalen ikke betyr at Hormuz vil gjenåpne umiddelbart, ettersom Iran anser fortsettelsen av en amerikansk marineblokade som en krigshandling. Han sa at Teherans posisjon er at sundet bare vil gjenåpne hvis Washington opphever blokaden.
Han la til at USA bruker meklere, inkludert Qatar og Pakistan, for å oppmuntre Iran til å gjenoppta forhandlingene, men Teheran har ennå ikke bestemt seg.
*****
# Demokratenes viktige budskap som skal «hamres inn» før mellomvalget i november: At Trump ikke klarte å holde løftene sine om å få slutt på inflasjonen og at unngå nye utenlandske angreps- og intervensjons-kriger.
# Analyse: Trump og republikanere må håndtere «varig økonomisk smerte» forårsaket av krigen mot Iran.
Den amerikanske parti-strategen Malbert Smith sier at demokratene planlegger å «hamre inn» to viktige budskap før mellomvalget i november: at Trump ikke klarte å holde løftene sine om å få slutt på inflasjonen og unngå nye utenlandske kriger.
Selv om Trump klarer å sikre en avtale med Iran som effektivt avslutter konflikten innen november, vil den økonomiske skaden fortsatt merkes, la Smith til.
«Dette er en vedvarende økonomisk smerte», sa han til Al Jazeera. «Bensinprisene kommer ikke til å gå ned til der de var før valgdagen, og det tar ikke engang hensyn til det faktum at vi har høyere matkostnader, vi har høyere dieselpriser som gjør transport og varer dyrere, så det kommer til å bli en vedvarende smerte.»
*****
# Al Jazeera 06.08.26 – Analyse: «Hormuz vil sannsynligvis ikke tilbake til statusen fra før krigen»
Sina Azodi, assisterende professor i Midtøsten-politikk ved George Washington University, sier at forståelsen Iran og Oman jobber mot angående Hormuzstredet representerer både et diplomatisk kompromiss og en anerkjennelse av Irans strategiske innflytelse i Gulfen.
I et intervju med Al Jazeera sa Azodi at han tviler på at statusen til Hormuzstredet noen gang vil gå tilbake til slik den var før den amerikansk-israelske krigen mot Iran startet.
«Iranerne har lært at ved å blokkere Hormuzstredet kan de få verdensøkonomien til å skrike», sa han. «Dette er en strategisk ressurs, og jeg tror ikke de vil gi slipp på den lett.»
Han sa imidlertid at Oman har vært en «svært nyttig og pålitelig mekler» mellom Iran og USA, og at den har bidratt til å bevege seg mot en eventuell gjenåpning av vannveien.
«Omans rolle har alltid vært veldig positiv», sa Azodi. «Iranerne stoler på Oman; amerikanerne stoler på Oman.»
*****
# Al Jazeera 06.08.26: Kan Iran-krigen ødelegge Donald Trumps ettermæle?
President Trump ønsker å endre perspektivet på Iran-krigen før mellomvalget i november i 2026. En analytiker forteller Al Jazeeras ‘This is America’ at velgerne ser krigen mot Iran som nok en konflikt i Midtøsten som ikke har gjort livene deres bedre.
*****
# Al Jazeera 06.08.26: Tyrkias utenriksminister advarer om at israelsk ekspansjonisme kan utløse global krise.
Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan sier at Israel «ikke har noen intensjon eller plan for fred» og bruker diplomatiske plattformer for å fremme det han beskriver som sine «ulovlige strategier».
I et intervju med ‘TRTArabic’ etter møter i den jordanske hovedstaden Amman sa Fidan:
«Dette er ikke bare noe vi ser; hele verden ser det. Israel har ingen intensjon eller plan for fred. De bruker bare alle plattformer for å fremme sin egen posisjon og ulovlige strategier.»
«Hvis landene i regionen og det internasjonale samfunnet ikke tar de nødvendige diplomatiske tiltakene for å dempe Israels ekspansjonistiske politikk, vil dette ikke bare føre til en regional krise, men en global en», la han til.
Fidan kom med bemerkningene etter å ha deltatt på et ministermøte om Jerusalem og separate samtaler med Tyrkia, Egypt, Pakistan og Saudi-Arabia om fredsplanen i Gaza og bredere regionale spenninger.
*****
# Al Jazeera fra Iran 06.08.26: Avtale om Hormuz-rute mellom Iran og Oman nærmer seg sluttfasen. Iran sier at de har inngått en forståelse med Oman om de geografiske koordinatene til en ny skipsrute i Hormuzstredet, noe som bringer uker med forhandlinger nærmere en formell avtale.
Nå er disse diskusjonene på det siste utformingsstadiet, i påvente av en felles endelig uttalelse. Men iranske tjenestemenn hevder at disse diskusjonene utelukkende foregår med Oman, uten utenlandsk eller ekstern innblanding. Hverken president Trump eller utenriksminister Marco Rubio er med i forhandlingene om Hormuzrute-samarbeidet mellom Iran og Oman.
De sier også at en eventuell avtale ikke betyr at situasjonen vil bli brakt tilbake til forholdene før krigen, og argumenterer for at de militære aksjonene og den marineblokaden som USA har pålagt Iran er årsaken til forstyrrelsene i navigasjonen i Hormuzstredet.
Men på den annen side avviser Washington rapporter som antyder at Iran ville ha kontroll over trafikken ved Hormuzstredet, og sier at enhver midlertidig rute ikke bør kreve noen tillatelser, godkjenninger eller avgifter.
I Iran sa president Masoud Pezeshkian, under toårsdagen for sin innsettelse, at Irans fiender har rettet seg mot militære befal, forskere og landets strategiske evner for å undergrave landets motstandskraft og teknologiske fremskritt.
Så nå er en endelig avtale om en midlertidig rute ved Hormuzstredet under utvikling, men tvisten er fortsatt uløst.
Det betyr at en eventuell avtale om en skipsrute i Hormuzstredet ikke nødvendigvis betyr slutten på krisen.
*****
# Al Jazeeras Marah Ryan 06.08.26: En avtale mellom USA og Iran kan bli signert innen 48 timer, ifølge amerikanske tjenestemenn. Avtalen skal angivelig fokusere på å gjenåpne Hormuzstredet og kan markere et første skritt mot bredere forhandlinger.
¤¤¤¤¤¤
Fox News 06.08.16: JD Vance om Iran-forhandlingene: «VI ER MIDT I ET SPILL»
Det vil ta tid å avslutte Iran-krigen, sier USAs visepresident J.D. Vance, som beskriver omstendighetene som rotete. Det kan virke som om USA ikke gjør noen fremgang i Iran, medgir visepresidenten i et intervju med Fox News. Han beskriver forsøket på å avslutte krigen som «rotete» og sier at «det kommer til å ta noe tid».
I intervjuet, som ble kringkastet av Fox News natt til torsdag norsk tid, sier Vance også at iranerne er «ekstremt vanskelige folk», og at forsøk på å løse krigen noen ganger krever at man må ta et steg tilbake før man går fremover igjen:
¤¤¤¤¤¤
Pluto
