Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Andrej Korybko, først publisert på Substack. Oversettelse og forord av Vaeringen (Disqus-profil) mer av Væringen på Uten Filter.
Andrej Korybkos artikkel berører et spørsmål som etter mitt syn er langt mer alvorlig enn det kan fremstå som ved første øyekast. Dersom Trump skulle gi Ukraina adgang til å bruke amerikanske Starshield – eller presse Elon Musk til å åpne Starlink – som et direkte hjelpemiddel for å finne og angripe mål inne på russisk territorium, er det vanskelig å betrakte USA som bare en indirekte deltaker i krigen.
For meg vil dette i realiteten være jevngodt med en krigserklæring. Det er én ting å levere våpen, penger og etterretning til Ukraina. Det er noe annet dersom amerikanske satellittsystemer aktivt stilles til disposisjon som en integrert del av Ukrainas målutvelgelse og angrep mot strategiske mål dypt inne i Russland. Da nærmer man seg raskt et punkt hvor skillet mellom ukrainsk og amerikansk krigføring blir mer teoretisk enn reelt.
Det mest urovekkende er derfor ikke om Ukraina og den grønne gnomen i Kiev ønsker en slik kapasitet. Det er fullstendig forutsigbart. Spørsmålet er om Washington er villig til å gi dem den.
Her synes Elon Musk å være en av de mer forsiktige aktørene. Jeg oppfatter Musk som både vesentlig mer intelligent og, ikke minst, vesentlig bedre informert om de strategiske konsekvensene enn Trump synes å være. Musk har tidligere vist at han i det minste forstår at det finnes en eskaleringsstige, og at Russland – som enhver annen atomstormakt – har grenser for hvor langt en motstander kan gå før landet føler seg tvunget til å svare.
Trump er vanskeligere å lese. Det forunderlige er at en mann som selv har vært utsatt for en nærmest kontinuerlig kampanje fra store deler av de amerikanske massemediene, fortsatt synes å hente svært mye av sitt verdensbilde nettopp fra massemediene – riktignok hovedsakelig fra den delen av dem han selv foretrekker, som neokonservative Fox News. Det er ingen garanti for at han får et mer realistisk bilde av Russland, Ukraina eller farene ved ytterligere eskalering av den grunn. Tvert imot.
Jeg er derfor langt mindre sikker enn Korybko synes å være på at Trump vil vise den samme tilbakeholdenheten som Musk. Dessverre kan det motsatte vise seg å være tilfelle.
Håpet må være at det fortsatt finnes mennesker i og rundt Det hvite hus som forstår hva som faktisk står på spill, og som er i stand til å forklare presidenten forskjellen mellom et taktisk grep som ser fordelaktig ut på fjernsynsskjermen og en strategisk beslutning som kan bringe to atommakter i direkte konfrontasjon.
For det er nettopp dette som gjør saken så alvorlig. Spørsmålet er ikke bare hvor mange russiske utskytningsramper Ukraina eventuelt kan ødelegge ved hjelp av amerikansk teknologi. Spørsmålet er hvordan Russland vil reagere dersom Moskva konkluderer med at USA selv har gått fra å støtte Ukrainas krigføring til aktivt å delta i angrep på russisk territorium.
I en konflikt mellom atommakter er det en grense man bør være usedvanlig forsiktig med å finne ut hvor den går.
What Are The Odds That Ukraine Is Allowed To Use Starlink Or Starshield Over All Of Russia?
Musk kan forståelig nok vegre seg fordi han ikke ønsker å provosere Putin til å eskalere i selvforsvar på måter som kan utløse tredje verdenskrig. Det er imidlertid fortsatt uklart om Trump deler hans forsiktighet, selv om alt trolig vil bli klarere i løpet av de neste 100 dagene, ifølge Polens statsminister Tusk.
The Atlantic publiserte sent i forrige uke en detaljert artikkel om hvordan «Zelenskij ba Trump om en tjeneste fra Elon Musk», med undertittelen «Ukraina ønsker å begynne å bruke Musks Starlink til å angripe utskytningsramper for ballistiske missiler inne i Russland». Zelenskij skal ha lagt frem forslaget sitt for Trump under møtet i Det hvite hus i forrige uke. Han presenterte det som et alternativ til å motta de begrensede Patriot-avskjæringsmissilene, ved i stedet å angripe selve kilden til Russlands «systematiske angrep» mot Ukraina.
Ifølge The Atlantics kilder avviste Musk Zelenskij ved å takke nei til hans invitasjon til et møte for å diskutere forslaget, mens Trump ikke forpliktet seg til å legge press på Musk for å få ham til å etterkomme ønsket. The Atlantic skrev også at «Zelenskij foreslo at dersom Musk nekter å tillate bruk av Starlink til angrep mot Russland, kan Pentagon gi Ukraina tilgang til Starshield-nettverket for samme formål». Dette er et beslektet system, men «dyrere, mer komplisert og vanskeligere å integrere i [Ukrainas] systemer».
En av The Atlantics ukrainske kilder var skeptisk til at Trump ville godta Zelenskijs «plan B», fordi:
«Det er én ting å la Ukraina gjøre dette på sitt eget territorium. Det er noe helt annet å bruke amerikansk teknologi på russisk territorium for å slå ut deres luftforsvar og utskytningsramper for ballistiske missiler. Dette er en fiendtlig handling. Jeg vet ikke hvordan Russland vil kunne reagere på det.»
Dette er et betimelig poeng, ettersom den avindustrialiseringen og demilitariseringen av Russland som Vesten nå forsøker å gjennomføre med Ukraina som redskap, innebærer en ekstrem risiko.
Denne siste fasen i den «utmattelseskrigen» USA fører mot Russland etter Trumps nylige beslutning om å «eskalere for å deeskalere», er allerede uten sidestykke i historien etter andre verdenskrig. Dersom den lykkes i å avindustrialisere og demilitarisere Russland, selv bare delvis, kan Putin til slutt miste tålmodigheten og godkjenne selv en begrenset symbolsk aksjon mot NATO som et første skritt for å gjenopprette avskrekkingen før denne kampanjen bringer landet hans i kne. Deretter kan situasjonen lett komme ut av kontroll.
Den utløsende faktoren for et slikt scenario kan bli Ukrainas bruk av Starlink – eller søstersystemet Starshield – over hele Russland, slik Zelenskij foreslår. Årsaken er at et slikt tiltak sannsynligvis i betydelig grad vil øke treffsikkerheten og effektiviteten til Ukrainas droneangrep mot både strategisk infrastruktur og militære mål.
The Atlantic påpekte at Musk har vært tilbakeholden med å spille noen rolle i en eskalering av konflikten. Han kan derfor komme til å avvise Zelenskijs ønske. Dermed oppstår spørsmålet om Trump vil overstyre ham ved å la Ukraina bruke Starshield.
Ved siden av hensynet til å kontrollere eskaleringen kan Trump også avstå fra dette av innenrikspolitiske årsaker. Han ønsker kanskje ikke å komme på kant med Musk og risikere at rekkevidden til fremtredende MAGA-profiler på X begrenses før mellomvalget i november, eller i perioden mellom mellomvalget og det neste presidentvalget i 2028, avhengig av når dette eventuelt skulle skje.
Polens statsminister Donald Tusk sa i forrige uke at «de neste 100 dagene kan avgjøre utfallet av denne krigen, og sjansen er 50/50», og at Trump, Musk og «enkelte andre personer» vil spille avgjørende roller i dette.
Dette tyder på at han kjenner til Zelenskijs planer og mener at de vil føre til Russlands kapitulasjon dersom Musk godkjenner Ukrainas bruk av Starlink over hele Russland, eller dersom Trump overstyrer et avslag fra Musk ved i stedet å tillate Ukraina å bruke Starshield til samme formål.
Det er forståelig dersom Musk vegrer seg, ettersom han ikke ønsker å provosere Putin til å eskalere i selvforsvar på måter som kan innebære fare for en tredje verdenskrig. Det er imidlertid fortsatt uklart om Trump deler denne forsiktigheten. Ifølge Tusk vil mye sannsynligvis bli klarere i løpet av de neste 100 dagene.
