Nattens primærvalg i seks amerikanske delstater – Wisconsin, Minnesota, Connecticut, Vermont, Alabama og Sør-Carolina – ga viktige signaler om det demokratiske partiets retning før mellomvalget i november.
Valgene viste tydelig den pågående maktkampen mellom partiets ulike fløyer.
I Wisconsin var guvernørvalget den mest spennende demokratiske dysten. David Crowley, en såkalt moderat demokrat støttet av den avtroppende guvernøren, vant med 39,9 prosent av stemmene mot den demokratiske sosialisten Francesca Hongs 39,6 prosent.
Forskjellen var på under ett prosentpoeng, og Hongs nederlag ble sett på som et tilbakeslag for venstresiden i partiet i en vippestat. Crowley skal nå møte Republikanernes Tom Tiffany i november.
Minnesota ble et lyspunkt for de radikale. Guvernørkandidat Amy Klobuchar, den sittende senatoren, vant en overlegen seier med 89,6 prosent av stemmene.
I senatskampen beseiret den progressive løytnantguvernøren Peggy Flanagan den mer moderate kongresskvinnen Angie Craig med 59,0 mot 39,4 prosent.
I Representantenes hus sikret Ilhan Omar seg renominasjon i Minnesotas 5. distrikt med over 80 prosent av stemmene.
I Connecticut ble den mangeårige kongressrepresentanten John Larson kastet på porten av tidligere Hartford-ordfører Luke Bronin, som vant 54,4 mot 32,7 prosent.
Guvernør Ned Lamont, derimot, slo tilbake sin progressive utfordrer Josh Elliott med 67,9 prosent.
I Vermont sikret den progressive politiske outsideren Amanda Janoo den demokratiske guvernørnominasjonen.
I Alabama vant sittende demokrater sine spesialvalg i kongressdistrikter som ble tegnet om etter en høyesterettsavgjørelse.
Nattens primærvalg understreker helt klart splittelsen i Det demokratiske partiet.
Mens progressive krefter vant viktige seire i Minnesota, viste Wisconsin at den andre fløyen fortsatt kan mobilisere i vippestater. Spørsmålet partiet nå står overfor, er om det klarer å samle seg bak kandidatene før november – eller om intern strid vil svekke sjansene mot republikanerne.
Primærvalget er ikke bare et oppgjør mellom partiets progressive og moderate fløyer, men også en viktig test av AIPACs (American Israel Public Affairs Committee) politiske makt. Lobbyorganisasjonens massive pengebruk ble et sentralt valgtema.
Resultatene viste at AIPACs støtte i flere avgjørende løp ble en politisk byrde snarere enn en fordel.
Det mest oppsiktsvekkende nederlaget kom i Michigans demokratiske senatsprimary, der den progressive Abdul El-Sayed slo den AIPAC-støttede representanten Haley Stevens.
AIPAC og tilknyttede grupper brukte over 30 millioner dollar på å støtte Stevens eller motarbeide El-Sayed – det største enkeltbeløpet lobbyen noensinne har investert i et primærvalg til kongressen.
I Connecticut led AIPAC nok et nederlag da den mangeårige kongressrepresentanten John Larson tapte for utfordrer Luke Bronin. Larson, som stilte med AIPACs støtte, fikk bare 33,3 prosent av stemmene mot Bronins 53,6 prosent.
AIPAC hadde hjulpet Larson med å samle inn om lag 130.000 dollar til gjenvalgkampanjen. Bronin, som selv sa han ville støtte Israels Iron Dome, men ikke offensive våpen, kalte seieren «et politisk jordskjelv i Connecticut».
I Minnesotas senatsvalg ble AIPAC et sentralt stridstema. Løytnantguvernør Peggy Flanagan, som har anklaget Israel for folkemord og sagt hun ville ha stemt for å kutte militærhjelpen, slo representanten Angie Craig med 60 mot 40 prosent. Selv om AIPAC ikke offisielt støttet Craig i denne primaryen, brukte Flanagan Craigs tidligere AIPAC-støtte som et våpen i valgkampen og fremstilte motstanderen som «AIPACs kandidat».
Dette viser hvordan en tilknytning til AIPAC har blitt en politisk hemsko for mange demokrater.
Nederlagene har utløst en bredere debatt om AIPACs rolle i demokratiske primærvalg. Senator Bernie Sanders har oppfordret partiledelsen til å forby super-PAC-utgifter i primærvalg.
Nattens resultater understreker at AIPACs store pengeutlegg ikke lenger garanterer seier i demokratiske primærvalg i USA.
