På få dager har Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) blitt rammet av flere alvorlige saker.
Her tales det altså om «seksuell oppmerksomhet», hva det enn betyr.
Hovedstrøms-mediene elsker denne saken. Det er en anledning til å angripe FrP.
De setter et varsel, lekket til pressen, inn i sine egne sammenhenger. TV 2 kunne nylig avsløre at Løvold angivelig etter et foredrag for et lokallag skal ha invitert den 17 år gamle jenta til å sove hos ham via Snapchat-meldinger, i tillegg til å ha servert henne alkohol på en privatfest.
Ifølge kilder skal 17-åringen ha takket nei, men i ettertid gitt uttrykk for at «hun følte seg svært ukomfortabel og utrygg i organisasjonen».
Løvold har foreløpig ikke ønsket å kommentere de konkrete påstandene og henviser til partiets generalsekretær. «Nei, og igjen så må det tas med de riktige personene; jeg er ikke riktig til å kommentere slikt», svarte han da TV 2 møtte ham under Arendalsuka.
Varselet behandles nå av FpUs organisasjonsutvalg, som ble opprettet nettopp for å håndtere slike saker. Generalsekretær Maia Søe Paulsen bekrefter saken, men vil ikke kommentere innholdet.
Pressen er selvsagt på FrP-jakt, og peker på alle slags saker. «Partiet har et alkoholproblem», påstås det. Og på FpUs sommerleir på Hove i Agder i begynnelsen av august rykket politiet ut til leiren og pågrep en mann siktet for voldtekt. Siktelsen ble senere frafalt. I tillegg har en 15 år gammel gutt fortalt til VG at han reiste hjem fra leiren på grunn av omfattende fyll og festing.
Et perspektiv som ikke trekkes fram i pressen, er at det opplagt pågår en hard maktkamp internt i FpU, og at det er rimelig å se den nye varselssaken i sammenheng med de interne maktkampene.
Avisa Oslo har nylig avdekket interessante forhold: Da daværende lokallagsleder Iver Lieberg Stieng ble ekskludert fem dager før et årsmøte, beskrev han det selv som «en svært uredelig og skitten maktkamp».
Stieng var utfordrer til Angelika Bjørnerud, som på det tidspunktet var kjæreste med Lars Løvold. Løvold satt i sentralstyret som ekskluderte Stieng og erklærte seg ikke inhabil, til tross for nært forhold til en part i saken.
Flere kilder har påpekt at dette kunne vært et grep for å sikre Bjørneruds posisjon. Bjørnerud tapte riktignok kampen om nestledervervet på landsmøtet, men ble senere valgt inn i sentralstyret.
Spørsmålet er om det nå er en slik kamp om maktposisjoner som ligger bak varselet mot Løvold. Er det en takk for sist fra de som tapte kampen om vervene?
En skal ikke akkurat ha stor fantasi for å se sammenhengene.
Slike saker er jo en velkjent metode internt i FrP. Listen over slikt er meget lang for alle som kan noe om partiets historie.
Og i samme retning peker også fraværet av reell substans i anklagene («utsatt for seksuell oppmerksomhet»).
Men i saker hvor pressen kan mane fram hat mot sine motstandere i FrP, så gis det slipp på alle hemninger.
