Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Av Jerfr
Ikke glem Jerfrs serie:
VGs Pontus Egelanddal og Ola Haram starter artikkelen på bildet over på følgende måte:
«HVA MENER VI NÅR VI SNAKKER OM AP-HATET?»
Slik åpner generalsekretær i AUF Jan Halvor Vaag Enderud en uttalelse på sin private Facebook-profil tirsdag ettermiddag.
Der deler han deler av hetsen som AUF-leder Gaute Skjervø har fått på sosiale medier.
Folket forstår at gjerningsmannen fra tragedien på Utøya var sprøyte gal, så når Støre stiller opp til årlige mønstringer på Utøya med avskutte ører, for å dryppe egen tolking på noen kjøpte forsider om hvor nær han hadde stått ugjerningen – så blir selvfølgelig hykleriet gjennomskuet. Derfor bør det ikke komme som en overraskelse at boomerangen kommer tilbake. Den kommer ikke som en aksjon – men en reaksjon.
Tenkende folk er drittlei den patetiske sytingen fra Apenes Sjefsnarsissist, og den intense rævslikkingen til marionettene som ønsker praksisplass på Statsministerens kontor.
Da tragedien utspant seg på Utøya, satt Qjonas (regelmessig nevnt i Jerfrs UF artikler) i lotusstilling på Kolsåstoppen og pugget surene i Koranen til neste tentamen – til han ble orientert av en rødmusset streber uten pust om tragedien på Utøya.
Streberen kunne så storøyd bivåne hvordan sektlederen gjennomgikk en total forvandling. Øynene trakk seg sammen, og muslimens tomme blikk ble fylt med narsissistens smale fokus på tragediens muligheter. Narsissister er kvikke, når de lukter mulighet til å forsterke egen posisjon. Han kravlet seg ned til hovedstaden, og etter å ha konsultert med imamen i sin moske – rev han ørene til blods og kalte inn til pressekonferanse. Her viste han fram sine blodige ører, nå renset med Q-tips. Han innrømmet litt brydd at han ikke selv hadde vært på Utøya, da det skjedde, men han var blitt truffet av det han antok var et streifskudd. Det hadde truffet han i venstre øre, gikk tvers gjennom hodet og ut gjennom det høyre. Heldigvis hadde han for lengst konvertert til islam, og konverteringen hadde vært så vellykket at ingen vitale organ ble derfor skadet.
Dette var et angrep på Demokratiet generelt, og på APene, Stoltenberg, og han selv spesielt.
Han var blitt grundig orientert, og kunne– som utenriksminister – skråsikkert forsikre pressekorpset at dette ikke var en gal manns verk, men en som kjørte ut høyresidens hat mot APene generelt og han selv spesielt.
Værhanen var for første gang sveiset fast i låst stilling – på tvers av stormen, for ugjerningen var i seg selv et skrikende vitnesbyrd, selv for gårdbrukere og fiskere, om at gjerningspersonen var sprøyte gal.Så da rettssaken kom, og ekspertisen bekreftet magefølelsen – nikket folket, samtidig som de ristet på hodet av tragediens omfang.
Første rettssak
At Anders Behring Breivik var sprøyte gal ble da også konklusjonen til de oppnevnte topp-psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim – i den første rettsaken, hvor de diagnostiserte ham med paranoid schizofreni, og konkluderte med at han var psykotisk både på gjerningstidspunktet og under observasjonen, og derfor strafferettslig utilregnelig etter straffelovens § 44.
De mente han i stedet for vanlig straff trengte langvarig behandling med medisinering. Rapporten de leverte ble da også godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon.
Da utenriksministeren senere fikk vite resultatet fra de sakkyndiges rapport, utløste det nesten en psykose hos Qjonas selv, og han gikk straks i gang med å misbruke sin stilling, for n’te gang. Dette kunne han.
Han dresset seg opp, og blinket til det vakre bildet i speilet. Gjennom sprekken på den halvåpne skapdøren ved siden av, skimtet han utstyret som ville ha komplettert bildet; utstyret fra siste PRIDE-dans – skjørtet, ballettskoene og duskene.
Men selv i møtet med statsfinansiert presse måtte han illudere alvor, så i denne vanskelige situasjonen rettet han på turbanen og strenet ut.
Tankefullt trøstet han seg selv med at vel var prostitusjon et gammelt yrke, visstnok det eldste i verden, men han var selv et levende bevis på at det ennå var lysende potent, og fantes i alle samfunnslag. I domstolene visste han at det florerte, men følte seg trygg på at også sinns-synserne hadde sine svin på skogen. Det gjaldt bare å lokalisere hvilke røde lykter de satt under.
Vinden herjer med værhanen
Ekstrem islamisme i Norge
Støre: «Ikke noe problem» – nå slår PST terroralarm!
I 2009 sa Jonas Gahr Støre at radikal islam ikke var noe problem i Norge. I dag varsler PST om økt risiko for vold og terror fra ungdommer som bekjenner seg til ekstrem islamisme.
Flertallet er gutter mellom 15 og 17 år, mange er født og oppvokst i Norge, og PST forteller at nært forestående terrorangrep fra ekstremister er blitt avverget de siste tre årene. IS og al-Qaida trekkes fram som sentrale inspiratorer.
Arbeiderpartiet har i årevis forsvart en liberal innvandringspolitikk og avvist sterke advarsler. Nå må partiet svare for hvordan problemet kunne få vokse seg så alvorlig.
Dette er politisk kritikk av Arbeiderpartiets håndtering – ikke av vanlige muslimer. Ekstrem islamisme må bekjempes kompromissløst.
Hva mener du? Skriv gjerne din mening i kommentarfeltet.
Han så for seg ennå mange år hvor han kunne herje med Fedrelandet, og dets apatiske innbyggere til han fikk dem utskiftet, og tragedien på Utøya var åpenbart et angrep på APene generelt og han selv spesielt – og da passet det jævlig dårlig at gjerningsmannen skulle bli erklært psyk i hodet.
Rettssak nr.2
Det var da heller ikke lenge før ny rettssak var berammet, og nye sakkyndigepsykiatere var oppnevnt. Psykiatere som visste sitt eget beste, og raskt konkluderte at Breivik var tilregnelig. Den nye Retten, som også visste sitt eget beste, klamret seg raskt til denne andre vurderingen, for husfredens skyld– dessuten ble denne siste vurderingen støttet av reell ekspertise, nemlig gjerningsmannen selv, så her gjensto bare å få dømt mannen til straff og forvaring, slik at de kunne dra hjem til en etterlengtet middagshvil – denne gang uten fare for forstyrrende trykk ovenfra.
Sektlederen selv var lettet. Han prøvde å senke skuldrene, men fant dem ikke, så han prøvde i stedet å rette opp skjelettet – vel fornøyd med å ha fått på plass grunnlaget for årviss syting om høyresidens aggresjon mot kommunister i sosialistklær generelt, og her hjemme mot APene og han selv spesielt.
Menigheten hans gapte av måpende beundring for sektlederens patetiske forvrengning av virkeligheten. De som var i ferd med å akseptere at de så det de så – skjøv drøvelen til side med skaftet på et Pride-flagg, slik at kamelen skulle få bedre plass ned gjennom halsen.
Men de tenkende derimot – og det blir stadig flere av dem, observerte galskapen, og så tvers gjennom både hammer, sigd og alle regnbuens farger – og glemte det ikke. Derfor reaksjonen når pasientene hopper opp og ned, og gulper ut sin patetiske hyllest til institusjonen.
