Bankkrisen 1987–1993

Av: Kjell Arne Thomassen, Gen. sek. i Norgesdemokratene

Veldig mange kommer til å miste alt de eier og har om de ikke har penger i nedbetalt fast eiendom, gull eller sølv.

Bankene er samfunnsinstitusjoner. Oppgaven deres er å finansiere vekst, gi folk mulighet til å bygge, bo og skape — og holde rammene trygge.

Når dette systemet svikter, er det ikke Ola og Kari som har ansvaret. De vil bare leve livene sine og ha et sted å bo. Det er politikernes jobb å sørge for at rammene holder.

På slutten av 1980-tallet sviktet de rammene.

Krisen ble ikke utløst av vanlige folks huslån.

Den ble utløst av et fåtall.

I jappetiden var det en liten gruppe spekulanter, eiendomsutviklere og høyrisikoaktører som lånte enorme summer til ekstrem ekspansjon, aksjehandel og eiendomsprosjekter med svært høy belåning.

Bankene jaget etter markedsandeler, og sa ja. Politikerne hadde fjernet de gamle begrensningene, men uten å sette nye, solide grenser i stedet.

Når boblen sprakk, falt verdiene. De store, risikable engasjementene ble tapsbomber. Bankene hadde lånt ut langt mer enn de tålte.

Resultatet ble en systemkrise. Men det var ikke spekulantene som tok hovedtyngden av konsekvensene. Det var vanlige mennesker.

Boligprisene falt dramatisk. Folk som hadde kjøpt en vanlig bolig for å bo i den, ble sittende med gjeld over markedsverdi. Mange ble tvangssolgt.

Småbedrifter gikk over ende. Arbeidsledigheten steg. Titusenvis ble økonomisk ruinert. Gjeldsproblemene ble så store at myndighetene måtte lage en egen gjeldsordningslov i 1992.

Et lite fåtall hadde veltet skuta. Et stort antall vanlige folk ble sittende igjen med regningen.

Bankene, som ikke klarte å stå på egne ben under krisen, ble håndtert på ulike måter: Noen ble avviklet, de fleste ble fusjonert eller måtte ha ny kapital for å overleve.

Nedenfor følger oversikten:

1. Konkurs / offentlig administrasjon og avvikling
   •Norion Bank (1989)
   •Oslobanken (1993)
2. Fusjonert (overtatt eller slått sammen)
   •Sunnmørsbanken → Kreditkassen
   •Sørlandsbanken → Kreditkassen
   •Tromsø Sparebank → Sparebanken Nord-Norge
   •Sparebanken Nord → Sparebanken Nord-Norge
   •Sparebanken Romsdal → Sparebanken Møre
   •Spareskillingsbanken → Sparebanken Midt-Norge
   •T. Varhaug Sparebank → Sparebanken Rogaland
   •Flå Sparebank → Sparebanken Buskerud
   •Sparebanken Moss-Hobøl → Sparebanken Østfold
   •Skiptvedt Sparebank → Sparebanken Østfold
   •Nordkapp Sparebank → Sparebanken Nord-Norge
   •Sparebanken Nordland → Sparebanken Nord-Norge
   •Hemnes Sparebank → Sparebanken Rana
   •Tysfjord Sparebank → Narvik Sparebank
   •Nore Sparebank → Sparebanken NOR
   •Halsa Sparebank → Sparebanken Nordmøre
   •Nittedal Sparebank → Sparebanken NOR
   •Hof Sparebank → Sparebanken Hedmark
   •Samvirkebanken → Fokus Bank

I tillegg ble et stort antall mindre sparebanker innfusjonert i de nye regionale bankene. Antallet sparebanker falt fra rundt 198 til ca. 133–134.

Egenkapital tapt – banken måtte ha ny kapital for å overleve
•Den norske Bank (DnB)
•Christiania Bank og Kreditkasse (Kreditkassen)
•Fokus Bank
•Sparebanken Rogaland
•Sparebanken Midt-Norge

Krisen viste hva som skjer når et fåtall får lov til å spekulere fritt, bankene jager vekst uten tilstrekkelige grenser, og politikerne ikke tar ansvar for rammene.

Vanlige folk ble stående igjen med ruinene. Dette er ikke deres ansvar. Det er politikernes.