Statsminister Jonas Gahr Støre bekreftet nylig til NRK at regjeringen vil bevilge ytterligere 85 milliarder kroner til Ukraina i statsbudsjettet for 2027. Det er det tredje året på rad med like stor sum. Dette er en del av Nansen-programmet, Norges historisk største bistandsforpliktelse, som nå har en total ramme på 205 milliarder kroner frem til 2030.
Norge har hatt et voksende engasjement i Ukraina.
Siden krigen med Russland startet i februar 2022, så har Norge gradvis trappet opp støtten betydelig:
År Militær støtte Sivil støtte Total støtte
2022 4,7 mrd. kr 5,9 mrd. kr 10,6 mrd. kr
2023 10,2 mrd. kr 7,9 mrd. kr 18,1 mrd. kr
2024 17,7 mrd. kr 9,4 mrd. kr 27,1 mrd. kr
2025 72,5 mrd. kr 12,5 mrd. kr 85 mrd. kr
Totalt, fra 2022 til 2024, har Norge gitt 55,8 milliarder kroner – hvorav 32,6 milliarder i militær støtte og 23,2 milliarder i sivil bistand. Med tillegg av de 85 milliardene for 2025, nærmer den samlede støtten seg 141 milliarder kroner siden krigens start.
I tillegg kommer de 85 milliardene for i år.
Den norske støtten har utviklet seg dramatisk. I 2022 startet Norge med humanitær hjelp og enkle forsyninger som soveposer, hjelmer og førstehjelpsutstyr. I dag omfatter bistanden avanserte våpensystemer, inkludert donasjon av seks F-16-jagerfly til Ukraina.
Den militære støtten inkluderer også stridsvogner, artilleri, luftvernsystemer, mineryddingsutstyr, dronesett og omfattende trening av ukrainske soldater. Den sivile støtten går blant annet til reparasjon av energinettet, gjenoppbygging av infrastruktur, humanitær hjelp, driftsstøtte til offentlig sektor og bekjempelse av korrupsjon.
Med Norges befolkning på omtrent 5,5 millioner, utgjør de totale 141 milliardene rundt 25 600 kroner per nordmann. Alene den årlige støtten på 85 milliarder tilsvarer 15 450 kroner per innbygger.
En norsk familie på fire betaler altså Ukraina ca. fem tusen kroner i måneden, et tall vi får hvis vi deler den månedlige utgiften på folketallet.
85 milliarder kroner er et enormt beløp – omtrent halvannen ganger Norges årlige bistandsbudsjett. Til sammenligning kunne beløpet dekket store deler av vedlikeholdsetterslepet på norske veier, finansiert betydelige skatteletter, eller tilsvart omtrent det Norge bruker på hele forsvarsbudsjettet på ett år.
Kritikere har påpekt at denne støtten, som har bred politisk støtte i Stortinget, i stor grad finansieres ved å omprioritere fra tradisjonell fattigdomsbekjempelse.
Men dette er ikke alt.
Ukraina har også eksportert sine utgifter med å sende store mengder med personer til Norge.
Basert på offentlige tall og anslag, kan de totale utgiftene for ukrainske flyktninger i Norge siden 2022 estimeres til å ligge i området mellom 60 og 80 milliarder kroner. I oktober 2024 anslo regjeringen selv at de samlede utgiftene til ukrainske flyktninger for 2024 ville beløpe seg til 31,4 milliarder kroner. Det er opplagt at det tallet er for lavt.
Blant de sentrale kostnadspostene finner vi sosialhjelp. Alene i 2024 ble det utbetalt 2,8 milliarder kroner i sosialhjelp til ukrainere. I tillegg kommer integreringstilskudd som kommunene mottar fra staten. Videre har vi kommunale merutgifter. I 2024 dekket integreringstilskuddet bare 90,4 prosent av kommunenes faktiske utgifter, en nedgang fra 97,3 prosent i 2022.
At støtten til Ukraina og ukrainere fra den norske statskassen så langt er på over 200 milliarder, er et velbegrunnet estimat.
Det betyr at hver eneste nordmann har måttet gi fra seg 40 000 kroner. For en familie på fire, er det derfor snakk om 160 000 som et samlet Storting har gitt til en utenlandsk krig.
Og det er ingen ting som tyder på at pengegaloppen vil ta slutt.
Som vanlig settes nordmenn sist når det kommer til hva den norske staten skal bruke sine penger på.
